Debatt: Fjerning av lærernormen er et risikoprosjekt i beredskapssammenheng
I en tid der beredskap og sikkerhet og kampen mot ekstremisme er viktigere enn noen gang, foreslås det å svekke en av våre viktigste forebyggende arenaer: Fellesskolen.
9. februar 2026
Kommunikasjonsavdelingen
Innlegg signert Berit Hågensen, 1. nestleder i Skolenes landsforbund. Det sto først på trykk i Nordnorsk debatt.
Å fjerne lærernormen er å undergrave totalberedskapen.
Vi lever i en tid der beredskap og sikkerhet er høyst aktuelt – enten det gjelder pandemier, ekstremvær eller sikkerhetstrusler som radikalisering og vold. Da kan vi ikke bygge totalberedskap uten å regne med fellesskolen og det viktige laget rundt elevene.
Handler om forebygging
At elever lykkes på skolen, at de blir sett tidlig og fanget opp når noe er galt, er en avgjørende del av samfunnets samlede beredskap. Fjerning av lærernormen skaper et forskjells-Norge, noe som gjør at totalberedskapen også vil bli ulik.
Hele laget må lytte til barn og elever, skape et miljø preget av tillit og ta bekymringer på alvor.
Berit Hågensen, 1. nestleder i Skolenes landsforbund
Utdanningsdirektoratet understreker at arbeidet med sikkerhet og beredskap i barnehager og skoler både handler om forebygging og om å være forberedt på alvorlige hendelser. Et trygt og godt barnehage- og skolemiljø beskrives som et helt grunnleggende forebyggende tiltak som reduserer risikoen for uønskede hendelser.
For å lykkes med dette må hele laget lytte til barn og elever, skape et miljø preget av tillit og ta bekymringer på alvor.
Tid, kompetanse og tilstedeværende voksne
Videre peker Udir på at virksomhetseiere, barnehager og skoler har et kontinuerlig ansvar for å holde beredskapen oppdatert. Dette innebærer blant annet risikovurderinger, beredskapsplaner og rutiner som gjør ansatte i stand til å håndtere alvorlige hendelser som trusler, vold, skoleskyting eller knivangrep.
Det vises til konkrete verktøy som risiko- og sårbarhetsanalyse, tiltakskort, rutiner for bekymringsmeldinger og planer for håndtering av uønskede hendelser – både fysisk og digitalt.
Samtidig understrekes det at forebygging handler om langt mer enn planer og øvelser. Det handler om systematisk arbeid med læringsmiljø, gode relasjoner, tidlig innsats og tett samarbeid med eksterne aktører som politi og andre instanser ved bekymring for radikalisering eller alvorlig kriminalitet.
Alt dette forutsetter tid, kompetanse og tilstedeværende voksne.
«Å skape et trygt og godt barnehage- og skolemiljø er et viktig forebyggende tiltak som reduserer risikoen for uønskede hendelser. I tillegg må virksomhetseiere, barnehager og skoler jobbe kontinuerlig med beredskap for å være forberedt på å håndtere alvorlige hendelser som likevel kan oppstå», skriver Udir på sine nettsider.
Fellesskolen er ikke bare en læringsarena. Den er en bærebjelke i samfunnets totale trygghet.
Berit Hågensen, 1. nestleder i Skolenes landsforbund
Øremerkede midler
I lys av dette er det vanskelig å forstå hvordan Kommunekommisjonens forslag om å fjerne lærernormen og kraftig redusere øremerkede midler kan forsvares.
Skal fellesskolen lykkes med sitt beredskapsansvar, må disse forslagene skrotes. Nå trenger vi heller et sterkt, nasjonalt fellesskap som sikrer alle elever, uavhengig av kommunens økonomi eller lokale prioriteringer, likeverdige rammer. Øremerkede midler bidrar til å utjevne forskjeller mellom kommuner og skoler, og sikrer at beredskap ikke blir et spørsmål om postnummer.
Fellesskolen er ikke bare en læringsarena. Den er en bærebjelke i samfunnets totale trygghet.
Å svekke den gjennom færre voksne og mindre forpliktende finansiering, er å ta en unødvendig og farlig risiko.
Fellesskolen kan ikke nevnes ofte nok som en demokratisk sikringsmekanisme.