Podkast: Det stille klasserommet – når elevene ikke tør å si hva de mener

Lærere forteller om stillere klasserom. Elevene rekker opp hånda når de kjenner det riktige svaret, men deltar i mindre grad når de blir bedt om å drøfte, ta stilling eller si hva de selv mener.

Hvorfor har det blitt slik?

I SL-podden møter vi Kjersti Eggen Dahl, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Hun forsker på demokratiopplæring, politisk sosialisering og hvordan unge møter uenighet.

Samtalen handler om hva som skjer når elevene opplever det som tryggere å være stille enn å risikere å si noe feil.

Medelevene følger med

Det er ikke nødvendigvis læreren elevene er mest redde for å bli vurdert av. Blikk, kommentarer og reaksjoner fra medelever kan være vel så avgjørende.

Elevene kan frykte å framstå som uvitende, politisk ukorrekte, rare eller altfor engasjerte. De lærer raskt hvilke meninger det er trygt å uttrykke, og hvilke synspunkter som kan føre til reaksjoner.

På den måten kan elevene regulere hverandre inn i stillhet.

Dahl trekker også fram det som kalles en taushetsspiral. Hvis vi tror at meningene våre er i mindretall, blir terskelen høyere for å uttrykke dem. Når noen tier, kan andre tolke det som at alle er enige. Dermed blir det enda vanskeligere å bryte stillheten.

– Hvis du først får en kultur der vi ikke sier noe, så er den kjempevanskelig å bryte, sier Dahl.

Er alle samtaler egentlig vurderingssituasjoner?

Skolen er en arena der elevene stadig blir vurdert. Selv en åpen diskusjon kan oppleves som en prøve: Hva ønsker læreren at jeg skal si? Finnes det egentlig et riktig svar? Kan det jeg sier, påvirke hvordan læreren vurderer meg?

Da kan elevene bli mer opptatt av å finne fram til lærerens mening enn av å undersøke hva de selv mener.

Et trygt diskusjonsfellesskap krever derfor at elevene får prøve ut tanker som ikke er ferdige. De må kunne formulere seg klønete, møte motstand og endre mening uten at det blir brukt mot dem.

Uenighet må øves på

Dahl mener det ikke er nok å spørre elevene hva de mener. Skal de bli trygge på å delta, må de få øve – tidlig, ofte og i ulike sammenhenger.

Læreren kan begynne med temaer som ikke oppleves for personlige eller konfliktfylte. Samtalene kan foregå i små grupper før de tas i plenum. Elevene kan også få tildelt standpunkter og roller, slik at de får undersøke argumenter uten å måtte forsvare sine egne meninger.

Aktuelle politiske saker, dilemmaer og konkrete konflikter kan gjøre demokratiet mer virkelig. Målet er ikke nødvendigvis at elevene skal bli enige, men at de skal lære å lytte, begrunne standpunktene sine og tåle motargumenter.

Det krever mer enn en enkelt klassediskusjon. Hvis elevene bare blir bedt om å diskutere én gang iblant, rekker det aldri å bli en naturlig del av klassemiljøet.

Må alle meninger få plass?

Et åpent klasserom betyr ikke at alt skal stå uimotsagt.

Skolen skal fremme likestilling, mangfold og respekt for menneskeverdet. Læreren kan derfor møte krevende situasjoner når en elev uttrykker holdninger som oppleves som krenkende eller ekstreme.

Hvordan ivaretar man et åpent ytringsrom uten å gjøre klasserommet utrygt for andre elever?

Her må læreren både kunne utfordre problematiske synspunkter og forsøke å holde eleven inne i samtalen. Hvis eleven bare blir avvist eller stemplet, kan resultatet bli at standpunktet forsvinner fra klasserommet – uten at det nødvendigvis forsvinner hos eleven.

Demokratiet trenger elever som tør å snakke

Demokratiopplæring handler ikke bare om å lære hvordan Stortinget, valg og politiske partier fungerer. Elevene må også erfare hvordan det er å delta i et fellesskap der mennesker mener forskjellige ting.

De må få oppleve at stemmen deres har betydning, at uenighet ikke er farlig, og at det er mulig å endre mening.

For hvordan skal skolen utdanne aktive medborgere dersom elevene lærer at det tryggeste er å tie?

Hele samtalen kan høres i SL-podden, der du vanligvis lytter til podkast.

SL-podden «Fra grasrota til Youngstorget er en podkast gitt ut av Skolenes landsforbund. Annenhver uke inviterer vi interessante gjester for å snakke om aktuelle temaer. Forbundssekretær Asgeir Kabuba Kjeldstad er ansvarlig produsent.

Tema du ønsker vi skal ta opp? Kontakt Asgeir, akk@skolenes.no.