SL-podden: Hva er egentlig god oppfølging av sykmeldte i skolen?
Nikolai Presthus-Eik har undersøkt hvordan skoleledere følger opp langtidssykmeldte lærere – og hva som kan stå i veien for den gode oppfølgingen.
7. september 2026
Runar Nørstad
Presthus-Eik skrev masteroppgaven sin ved OsloMet etter å ha oppdaget at grunnskolelærere har et relativt høyt sykefravær, samtidig som det finnes lite forskning på hvordan de følges opp.
Oppgaven ble skrevet under veiledning av Hans Christoffer Aargaard Terjesen, en av landets fremste fagpersoner på lederes oppfølging av langtidssykmeldte og forfatter av boka «Lederens 10 nøkler til god håndtering av sykemeldte».
– Vi snakker mye om hvordan vi kan rekruttere flere lærere, men mindre om hvordan vi kan beholde dem, sier Presthus-Eik.
Mer enn frister og skjemaer
Skolelederne han intervjuet, ønsket å ta vare på de sykmeldte. Samtidig gjorde mangel på tid og ressurser det vanskelig å følge dem opp så tett som de ønsket.
– Det administrative fokuset får en veldig stor overvekt over det relasjonelle. Skolelederne ønsker å ta vare på de ansatte, men de opplevde begrensningene gjør at det administrative får prioritet.
Presthus-Eik mener lederne også må undersøke om forhold ved arbeidsplassen kan ha bidratt til sykefraværet.
– Hvis man bare reduserer omfanget av arbeidet i en periode, uten å gjøre noe med selve arbeidsoppgavene, kan problemene oppstå igjen.
En kaffekopp kan være en god start
Et eksempel på god oppfølging er å invitere den sykmeldte til en uformell kaffekopp, med en tydelig beskjed om at de ikke skal snakke om jobb.
– Det handler om å bygge relasjon og tillit. Den sykmeldte må oppleve at lederen ser hele mennesket og ikke bare spør: «Når kan du komme tilbake?»
Samtidig finnes det ingen løsning som passer for alle.
– Sykefraværsoppfølging må være en individuell prosess. Derfor er det så viktig at skolelederen kjenner sine ansatte.
