– Leseløftet må følges av ressurser i skolen

Regjeringen har satt ned en egen lesekommisjon som skal gi råd om hvordan barnehager og skoler kan styrke barn og unges leseferdigheter og leselyst. Kommisjonen skal levere sine anbefalinger til Kunnskapsdepartementet innen utgangen av 2026.

Arbeidet er en del av regjeringens nasjonale leseløft. Regjeringen vil bruke én milliard kroner ekstra på satsingen de neste fire årene, og har blant annet styrket bevilgningene til fysiske skolebøker og skolebibliotek.

– Tidlig innsats og tett oppfølging krever ressurser

Skolenes landsforbund deler i sitt høringsinnspill bekymringen for utviklingen i barn og unges leseferdigheter og leselyst.

Samtidig understreker forbundet at utfordringene ikke kan løses gjennom enkeltstående tiltak. Innsatsen må omfatte hele utdanningsløpet og bygge på tillit til profesjonen, tilstrekkelige ressurser og en langsiktig satsing.

– Det er bra at regjeringen vil satse på lesing. Men nye ambisjoner og forventninger til skolene må følges av reelle ressurser. Tidlig innsats og tett oppfølging krever nok lærere og andre ansatte, tilgang på spesialpedagogisk kompetanse og tid til samarbeid, sier 2. nestleder Bodil Gullseth.

(Innlegget fortsetter under bildet)

Hele skolens ansvar

Skolenes landsforbund mener lesing ikke bare kan være norskfagets eller norsklærerens ansvar. Å kunne lese og forstå fagtekster, instrukser, kilder og digitale tekster er nødvendig for læring i alle fag. Derfor må lærere på alle trinn og i alle fag ha kompetanse til å arbeide systematisk med lesing.

Forbundet trekker også fram skolebibliotekene som en viktig del av satsingen. Alle elever bør ha tilgang til gode skolebibliotek med et bredt utvalg av litteratur og fagtekster, og bibliotekene bør brukes aktivt som pedagogiske ressurser.

– For noen barn er skolebiblioteket den viktigste inngangen til bøker og leseglede. Da handler dette også om sosial utjevning. Alle elever skal få muligheten til å bli gode lesere, uavhengig av økonomi, bosted og hvilken bakgrunn de har, sier Gullseth.

Må skape lyst til å lese

Skolenes landsforbund advarer samtidig mot at satsingen på bedre leseferdigheter blir for sterkt preget av måling, kartlegging og testing. Elevene må også få tid til høytlesing, litterære opplevelser, samtaler om tekst og lesing som ikke er knyttet til vurdering.

– Vi må ikke glemme selve lesegleden. Barn og unge blir ikke gode lesere bare fordi vi måler hvor godt de leser. De må få oppleve at lesing gir mening, mestring, kunnskap og glede, sier Gullseth.

Skolenes landsforbund ber også Lesekommisjonen rette større oppmerksomhet mot flerspråklige elever. Forbundet mener flerspråklighet må ses som en styrke, og at elever må få nødvendig språkstøtte, tilgang til litteratur på ulike språk og møte lærere med relevant kompetanse.

– Gode leseferdigheter er en nøkkel til læring, videre utdanning og deltakelse i samfunnet. Derfor må et nasjonalt leseløft være et løft for alle elever, og for hele fellesskolen, sier Bodil Gullseth.

Relaterte saker
SL: Debatt: Elevene trenger både bøker og digitale verktøy
SL: Debatt: Når barn lærer å lese, åpner verden seg – Skolenes landsforbund
SL: SL-podden: Hvordan skape lesekultur i skolen