Krever tydeligere yrkesvei: – Dette er en historisk mulighet

Under sin innledning til landsstyret i Skolenes landsforbund onsdag pekte spesialrådgiver i LO og leder i Nasjonalt fagskoleråd, Arvid Ellingsen, på at Norge står midt i et skifte som vil kreve langt mer av utdanningssystemet.

– Det norske arbeidslivet står midt i store endringer: Teknologiske skift, grønn omstilling og økte kompetansekrav. Når arbeidslivet endrer seg, må også utdanningssystemet følge med, sa Ellingsen.

Vil bygge en helhetlig yrkesvei

I dag velger flertallet av elever yrkesfag i videregående opplæring, men langt færre får et tydelig videre utdanningsløp etter fag- eller svennebrev. Dette er en av hovedutfordringene Arvid Ellingsen peker på.

– Vi skal bygge en tydeligere yrkesvei, understreket han.

Bakgrunnen er fagskolereformen, som nå rulles ut, og som åpner for høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 6 og 7 i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Reformen har bred politisk støtte, og omtales av statsminister Jonas Gahr Støre som «Norges neste utdanningsløft».

Samtidig er det strid om hvordan reformen skal gjennomføres i praksis.

Strid om studiepoeng og grader

Et av de mest betente spørsmålene er om fagskoleutdanning skal gi uttelling i det europeiske studiepoengsystemet (ECTS), og om det skal innføres grader som yrkesbachelor og yrkesmaster.

– Det er helt avgjørende for fagskolenes fremtid, sa Ellingsen, og viste til at både LO og en samlet fagskolesektor har stått bak kravene.

Motstanden har særlig kommet fra deler av akademia og enkelte arbeidsgiverorganisasjoner, som frykter at fagskolene skal bli for like universiteter og høyskoler.

Likevel har Stortinget nå bedt regjeringen sørge for at høyere yrkesfaglig utdanning kobles til ECTS innen 2025–2026.

– Vi vant, slo Ellingsen fast.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Systemet er for akademisk

Ellingsen rettet også kritikk mot hvordan dagens utdanningssystem er bygget opp.

– Dagens kvalifikasjonsrammeverk er i for stor grad utviklet med et akademisk utgangspunkt. Det speiler ikke godt nok den praksisnære kompetansen arbeidslivet trenger, sa han.

Han viste til analyser av europeiske systemer, der begreper som selvstendighet, ansvar, omstilling og praktisk utviklingsarbeid står sterkere enn i Norge.

Dette er kompetanser som blir stadig viktigere i et arbeidsliv preget av teknologiutvikling og grønn omstilling.

Frykter økt konfliktnivå

Samtidig erkjenner spesialrådgiveren at styrkingen av fagskolene har utløst en maktkamp i utdanningssektoren.

Reaksjonene fra deler av akademia og enkelte organisasjoner har vært sterke, og debatten har tidvis vært preget av skarp retorikk.

– En sterkere fagskolesektor har ført til skarpere retorikk og en sterkere maktkamp, sa han.

Vil styrke lærerkompetansen

Et annet sentralt punkt er behovet for å styrke kompetansen til lærere i fagskolene. I dag varierer kravene, og det er uenighet om hvor omfattende pedagogisk utdanning som bør kreves.

Ellingsen tok til orde for en egen, mer fleksibel fagskolelærerutdanning.

– Vi må utvikle en lærerutdanning tilpasset fagskolens egenart, med praksisnær undervisning og tett kobling til arbeidslivet, sa han.

– Nå må politikken levere

Avslutningsvis var budskapet tydelig: Reformen gir store muligheter, men også et stort ansvar.

– Dette er en historisk mulighet, men også et politisk ansvar. Rammene som skal bære dette nye utdanningslandskapet, må faktisk være tilpasset virkeligheten i arbeidslivet, sa Ellingsen.

Han mener tiden nå er inne for å gi yrkesfag den plassen og statusen det fortjener.

– Det handler om å bygge utdanningsløp som faktisk henger sammen.

Relaterte saker
SL:  – Fagskolene får det løftet de fortjener
SL: – Viktig og riktig løft for fagskolen
SL: Historisk seier for fagskolen og høyere yrkesfaglig utdanning