Debatt: KI kan støtte – ikke erstatte eller styre – lærerprofesjonen

I dag, på International Day of Education, settes søkelyset på utdanningens avgjørende betydning for demokrati, likestilling og bærekraftig utvikling i verden.

24. januar 2026

Kommunikasjonsavdelingen

KI i skolen Nordiska Lärarorganisationers Samråd (NLS)
Beslutninger om KI og digitalisering i skolen må bygge på forskning og erfaringsbasert kunnskap, og tas i samarbeid med profesjonen, skriver lederne i Nordiska Lärarorganisationers Samråd (NLS) i dette innlegget. (Foto: Getty Images/Illustrasjon)

Innlegg signert lederne i Nordiska Lärarorganisationers Samråd (NLS) i forbindelse med International Day of Education (24. januar). Se fullstendig liste nederst.

Vi som skriver dette, representerer til sammen over en halv million lærere og skoleledere i Norden. Vi står midt i en tid med rask teknologisk endring, der hvordan kunstig intelligens (KI) brukes i skolen vil påvirke om skolens grunnleggende verdier blir ivaretatt eller uthult.

Spørsmålet er ikke om utviklingen skjer – men hvordan, og på hvilke vilkår. Derfor må vår stemme få reell tyngde i de veivalgene som nå formes.

Teknologien er kun et verktøy

Vi mener at dersom teknologien skal bidra til undervisning av høy kvalitet, må lærerprofesjonens autonomi tydeliggjøres og vernes. Det må være profesjonen som avgjør om, når og hvordan KI brukes i undervisningen.

Undervisning bygger på profesjonelt skjønn, didaktisk kompetanse og relasjoner – her kan teknologien være et verktøy, men aldri undervisningens utgangspunkt eller styrende norm.

Samtidig ser vi en økende risiko for at avgjørende beslutninger om teknologi tas langt fra klasserommet. Når profesjonen ikke involveres, risikerer utviklingen å bli styrt av andre hensyn enn undervisningens behov.

Beslutninger om KI og digitalisering i skolen må bygge på forskning og erfaringsbasert kunnskap, og tas i samarbeid med profesjonen.

For at profesjonen skal ha reell innflytelse, kreves relevant kunnskap. De nordiske landene må derfor sikre nasjonale infrastrukturer og ressurser for forskningsbasert etter- og videreutdanning og kompetanseutvikling for lærere. Digitalisering i skolen kan ikke baseres på at profesjonen forventes å håndtere denne omstillingen alene.

Lærere må få tid og relevant støtte til å omsette forskning i praksis og til å forstå og vurdere teknologiens konsekvenser.

Personvern og rettssikkerhet

Kompetanseutvikling er også et nøkkelspørsmål for likeverdige forutsetninger i skolen. Dersom KI-systemer innføres ulikt, eller kommuner og skoleeiere har ulike økonomiske forutsetninger for å gi lærere relevant kompetanseutvikling eller investere i teknologi, risikerer KI å forsterke forskjellene mellom skoler og elever.

Nordiske regjeringer må derfor sikre ressurser og nasjonale rammer som motvirker at ulikhet bygges inn i skolens digitale utvikling.

Men profesjonell innflytelse og kompetanse er ikke tilstrekkelig i seg selv. Det må også være tydelig hvor grensene går for hvordan KI kan brukes i skolen.

KI må aldri brukes til overvåking av elever eller ansatte. Personvern og rettssikkerhet må være utgangspunktet.

EUs KI-regelverk er her en sentral beskyttelsesmekanisme som må styrkes, ikke svekkes. Norden må være pådrivere og stå opp for sterkt personvern, rettssikkerhet og offentlig kontroll.

Utdanning krever tydelige rettslige rammer for å sikre ansvar, innsyn og respekt for den tillitsbaserte nordiske skolen.

Ansvaret ligger hos læreren

Fremtidens skole rommer både bøker, penner, digitale verktøy og KI. Teknologi kan være et verdifullt støtteverktøy i undervisningen – men den endrer ikke lærerens ansvar. Den må aldri bli en erstatning for lærere eller en omvei til kutt.

Teknologi kan automatisere administrasjon, men aldri relasjoner, pedagogisk skjønn eller undervisningens kjerne.

Det finnes mange sider ved læring som ingen teknologi kan erstatte: Det menneskelige møtet, dialogen, språket og hukommelsen, leken, håndskrift og kritisk tenkning.

Avgjørelsen om og når teknologi, bok, papir – eller en kombinasjon – er riktig verktøy i den konkrete undervisningssituasjonen, er et ansvar som alltid må ligge hos læreren.

Etterlyser nasjonale strategier

De nordiske landene har gode forutsetninger for å gå foran i utviklingen av en lærerledet og likeverdig bruk av KI i skolen. Men dette forutsetter politisk ansvar.

Derfor oppfordrer vi regjeringene i våre land til å ta et helhetlig grep om KI i utdanningen, i tråd med kravene vi tydeliggjør i denne artikkelen.

Det trengs nasjonale strategier som gir lærerprofesjonen reell innflytelse og som klart slår fast at teknologien skal støtte – men aldri styre eller erstatte – den lærerledede undervisningen.

Vi er for utvikling innen KI og digitalisering.

Vi, lederne i Nordiska Lärarorganisationers Samråd (NLS), ser oss derfor som naturlige samarbeidspartnere når regjeringene velger retning.

NLS har 15 medlemsorganisasjoner, i samtlige nordiske land og representerer gjennom disse nesten 600.000 lærere og ledere. Skolenes landsforbund er medlem.