Derfor må lærernormen gjelde på skolenivå

Å flytte ansvaret for lærernormen til kommunenivå vil svekke elevenes rettigheter, øke forskjellene mellom skoler og redusere muligheten til å gi alle elever et likeverdig og godt opplæringstilbud.

Lærernormen handler om elevenes hverdag

Lærernormen er et konkret virkemiddel for å sikre at elevene får tilstrekkelig tid, oppfølging og lærerstøtte i klasserommet. Det er på den enkelte skole undervisningen skjer, relasjoner bygges og behov oppstår.

Når normen gjelder på skolenivå, sikres det at hver skole har nok lærere til å møte sine elever, uavhengig av kommunens samlede tall.

En norm på kommunenivå kan på papiret se tilfredsstillende ut, samtidig som enkelte skoler har for få lærere og for store klasser. Det hjelper lite for elevene på disse skolene at naboskolen er bedre bemannet.

Uheldige omdisponeringer av midler

Hvis lærernormen bare skal oppfylles samlet for hele kommunen, åpner det for omdisponeringer som kan ramme skoler med større behov. Skoler med mange elever som trenger ekstra oppfølging, for eksempel på grunn av levekårsutfordringer, språklige behov eller spesialpedagogiske utfordringer, risikerer å tape i kampen om ressursene.

Det er en generell bekymring for at dersom lærernormen flyttes fra skolenivå til kommunenivå, kan kommuner under økonomisk press bruke den økte fleksibiliteten til å redusere det totale antallet lærere, snarere enn å omfordele dem.

Flere opptellinger viser allerede at mange kommuner sliter med å oppfylle dagens norm og mangler lærere, noe som indikerer at en svekkelse av minstekravet kan føre til ytterligere kutt i ressursene til skolen.

I kommuner med stramme budsjetter kan dette gi større klasser og mindre tid til oppfølging av hver elev.

Mindre lokal fleksibilitet – mer sentral styring

En lærernorm på skolenivå gir skoleledere reell mulighet til å planlegge drift, pedagogisk utvikling og ressursbruk i tråd med elevenes faktiske behov. Flyttes normen til kommunenivå, svekkes denne handlingsfriheten, og beslutningene tas lenger unna klasserommet.

Resultatet kan bli kortsiktige løsninger, større belastning på lærerne og mindre rom for profesjonelt skjønn.

Likeverdig opplæring krever tydelige nasjonale rammer

Norsk skole bygger på prinsippet om likeverdig opplæring, uansett hvor i landet eleven bor. En lærernorm på skolenivå er et viktig verktøy for å sikre dette i praksis. Når normen gjelder for hver enkelt skole, blir det tydeligere ansvar, større åpenhet og bedre kontroll med at kravene faktisk oppfylles.

Skolenes landsforbund er bekymret for at en kommunal norm vil føre til større forskjeller mellom skoler, både innenfor samme kommune og mellom kommuner.

Lærernormen må være et rettighetsverktøy for elevene, ikke et styringsverktøy for kommunale budsjetter. Derfor mener Skolenes landsforbund at:

• Lærernormen må gjelde på skolenivå
• Alle skoler må være garantert tilstrekkelig lærertetthet
• Elevenes behov må veie tyngre enn økonomisk gjennomsnittstenkning

Å bevare lærernormen på skolenivå sikrer at man kan sjalte og valte med ressursene i skolen og at man ikke kan bruke normen som et sparetiltak i kommunene.

FAKTA: Lærernormen

• Lærernormen, formelt kalt minstenorm for lærertetthet, er et krav fastsatt gjennom opplæringsloven og forskrift som angir hvor mange elever det maksimalt skal være per lærer i ordinær undervisning.
• Normen trådte i kraft i 2018 og ble skjerpet i 2019 for å styrke lærertettheten i norske skoler.
• Ifølge Utdanningsdirektoratet skal lærernormen sikre et minimum av lærere i skolen. Kravene er: Maksimalt 15 elever per lærer på 1.–4. trinn. Maksimalt 20 elever per lærer på 5.–10. trinn.
• Dette gjelder for «ordinær undervisning», det vil si undervisning elevene får i klassene hvor timer og lærerkrefter til spesialundervisning og særskilt språkopplæring ikke inngår i beregningen.
• Lærernormen er altså et minstekrav (et gulv), ikke et tak for gruppestørrelse i hver enkelt klasse, men for å sikre et samlet tilstrekkelig lærerdekning på hver skole.
• Utdanningsdirektoratets statistikk viser at lærertettheten har blitt bedre etter at normen ble innført: På 1.–4. trinn er det i gjennomsnitt 13,7 elever per lærer (2022–2023), noe som er lavere enn normens grense på 15 elever. På 5.–7. trinn er det 16,3 elever per lærer. På 8.–10. trinn er det 17,8 elever per lærer.

Relaterte saker
SL: SL slår alarm: – Færre lærere og større forskjeller
SL: Debatt: Avvikling av lærernormen er et angrep på fellesskolen