Debatt: Avvikling av lærernormen er et angrep på fellesskolen

Innlegg signert forbundsleder Jon Oddvar Holthe.

Fredag la Kommunekommisjonen frem sitt forslag om endringer i hvordan kommuner skal driftes fremover. Skolenes landsforbund er helt enig i at kommunesektoren står overfor store utfordringer og at det trengs grep. Men flere av grepene som legges frem er vi sterkt kritiske til.

Blant forslagene som nå legges fram, er avvikling av lærernormen et tiltak som går i helt feil retning. For oss som kjenner hverdagen i skole og oppvekst, er det ingen tvil om at konsekvensene vil bli alvorlige, både for elever og ansatte.

Lærernormen er et nasjonalt minstekrav til lærertetthet i skolen. Den skal sikre at det er nok lærere til å gi elevene nødvendig oppfølging, også når kommuneøkonomien er presset.

Allerede i dag brytes lærernormen i mange kommuner fordi det er ansatt for få lærere til å oppfylle lovens krav. Flere hundre skoler mangler nødvendige undervisningsårsverk for å nå minstekravet til lærertetthet. Dette er ikke et resultat av tilfeldige svingninger, men av vedvarende økonomiske prioriteringer der skolene pålegges å løse stadig flere oppgaver med færre ansatte.

Allerede i dag brytes lærernormen i mange kommuner fordi det er ansatt for få lærere til å oppfylle lovens krav.

Jon Oddvar Holthe, forbundsleder i Skolenes landsforbund

Når kommuneøkonomien blir stram, erfarer vi at lokalpolitikere dessverre ofte virker å se på skole og oppvekst som en salderingspost. Å fjerne lærernormen vil ikke løse problemet med for få lærere, det vil heller gjøre underbemanning fullt ut lovlig.

Lærernormen har ikke løst alle utfordringer i skolen, men den har bidratt til flere lærere i klasserommene og mindre forskjeller mellom skoler og kommuner. Etter at normen ble innført, oppfyller langt flere skoler i dag minstekravet til lærertetthet enn tidligere, til tross for stabilt elevtall, færre skoler og økt press på kommuneøkonomien. At normen fortsatt brytes enkelte steder, viser ikke at den er mislykket, men at den fortsatt trengs.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I skolehverdagen betyr for lav bemanning at lærere stadig oftere får beskjed om å slå sammen klasser eller grupper når kollegaer er borte, fordi det ikke er økonomi til å sette inn vikar. Resultatet er større elevgrupper, mindre tid til hver enkelt og økt belastning på de ansatte som er på jobb. Over tid fører dette til slitasje, høyt arbeidspress og økt risiko for sykefravær og frafall fra yrket. Dette er ikke enkelttilfeller, men en virkelighet mange lærere og skoleansatte kjenner igjen.

Norsk skole har aldri vært bygget på ideen om at kommunen alene skal avgjøre kvaliteten. Fellesskolen er et nasjonalt prosjekt, nettopp fordi barn ikke kan velge hvor de vokser opp. Lærernormen var et uttrykk for dette ansvaret. Den sikret et minimum av kvalitet, ikke luksus.

Å svekke eller fjerne lærernormen vil øke ulikhetene mellom barn, basert på hvor de vokser opp, og gjøre fellesskolen mindre likeverdig.

Jon Oddvar Holthe, forbundsleder i Skolenes landsforbund

Når minstekravet til lærertetthet fjernes, flyttes ansvaret for elevenes skolehverdag i større grad fra fellesskapet til den enkelte kommune. Lærernormen ble innført for å sikre et nasjonalt minimum i skolen, uavhengig av lokale økonomiske forskjeller. Å svekke eller fjerne normen nå vil derfor øke ulikhetene mellom barn, basert på hvor de vokser opp, og gjøre fellesskolen mindre likeverdig.

Relaterte saker
SL: Uttalelse: Lovbrudd må få konsekvenser