Fellesskolen – en arena for like muligheter!

(Se flere bilder nederst i saken)

Slik kan arrangementet til Skolenes landsforbund under Arendalsuka tirsdag oppsummeres. «Fellesskolen – en arena for like muligheter – eller for større forskjeller?» trakk om lag 130 deltakere – altså fullt hus.

Skolenes landsforbund hegner om en sterk, offentlig fellesskole, og i sin åpningshilsen trakk forbundsleder Jon Oddvar Holthe nettopp fram forbundets slagord «kunnskap til få makt, kunnskap til alle gir frihet». Han advarte mot at høyresiden i norsk politikk truer fellesskolen, og viste til at venstresiden vil verne om den.  

Debatten viste tydelig at det finnes ulike oppfatninger om hvordan fellesskolen best kan ivaretas, men fellesskolens rolle som inkluderende og likhetsskapende arena sto sentralt for flertallet.

Ordstyrer Umar Ashraf, daglig leder i Antirasistisk Senter, åpnet debatten med spørsmål om hva fellesskolen har betydd for paneldeltakerne. Han krevde korte svar.

Dette svarte paneldeltakerne:

Lise Amalie Christensen, sentralstyremedlem i Unge Høyre

Jeg har gått på offentlig skole i hele mitt liv. Det er den skolen jeg kjenner til. Men jeg mener at fellesskolen ikke er for alle, og det skal vi respektere.

Berit Hågensen, 1. nestleder i Skolenes landsforbund

Jeg mener at fellesskolen absolutt skal være for alle, og at det er det som gir likhet.

Hege Bae Nyholt, leder av Utdannings- og forskningskomiteen (Rødt)

Jeg mener at fellesskolen er den viktigste fellesarenaen for barn og unge i Norge.

Elise Waagen, utdanningspolitiske talsperson i Arbeiderpartiet

Jeg mener jeg at fellesskolen er den viktigste fellesarenaen vi har. I en verden med flere antidemokratiske holdninger, er fellesskolen den eneste arenaen hvor vi møtes uavhengig av hvem vi er, hvem foreldrene våre er og hva vi tjener. Fellesskolen er verdt å bevare.

Nimrah Ramzan, nestleder i AUF

For å ta en personlig vri, jeg som har minoritetsbakgrunn og brun hud: Fellesskolen har betydd alt for meg. For det har ikke vært en skole med folk som ser ut som meg, og en skole med folk som ser ut som Elise (Waagen). Vi har gått på skole alle sammen, og det har gjort at man også får et samfunn hvor vi har aksept for mangfoldet.

Marie-Lisbet Amundsen, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

Jeg mener at enhetsskolen har spilt fallitt. Den står for diskriminering, lovbrudd og utstøtingsmekanismer av de elever som ikke er gjennomsnittlig A4.

Nina Johansen, daglig leder i Montessori Norge

Jeg mener at fellesskolen skal være en raus og inkluderende skole som har fokus på både danning og utdanning, og som inkluderer både friskoler og offentlige skoler.‘

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Fellesskolen har spilt fallitt

I den påfølgende debatten understreket Marie-Lisbet Amundsen, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), hvorfor hun mener fellesskolen har spilt fallitt.

– Både de elevene som har lærevansker eller lærevariasjoner, og de elevene som har et høyt læringspotensial, faller utenfor. Årsaken er at læreren må legge seg på gjennomsnittet i klassen, og læreren har altfor lite tid til å planlegge. Løsningen er å redusere antall timer per uke, slik at læreren får mer tid til å planlegge undervisningen, og prate med elevene og foreldre til barn som har en funksjonsnedsettelse eller lærervariasjoner.

Amundsen viste til at mange elever engster seg for å være på skolen, og at mange av disse ikke får individuelt tilpasset opplæring, slik de har krav på – og blir mobbet. Hun mener noe må gjøres med arbeidssituasjonen til lærerne, for at elevene også skal få det bedre.

SL-podden: Her kan du høre opptak av arrangementet, på Spotify:

– Verdt å slåss for Pride

Hege Bae Nyholt (Rødt), som er utdannet barnehagelærer og leder av Utdannings- og forskningskomiteen, fyrte løs mot høyresiden i sin beskrivelse av fellesskolens utfordringer.

– Mye handler om at man har hatt en blå regjering i mange år, som har prioritert ned bemanningen og opp PISA-testene. Det handler om at det er for lite ansatte i skolen, både lærere, barne- og ungdomsarbeidere og andre faggrupper. Jeg har selv jobbet som miljøterapeut, og blitt tilkalt når krisen allerede har skjedd. Ja, vi har store, alvorlige problemer i norsk skole. Det handler først og fremst om bemanning, og det må politisk vilje til for å løse dette.

Bae Nyholt understreket et stykke ut i debatten viktigheten av en inkluderende fellesskole.

– Jeg synes at Montessoriskolen og Steinerskolen har noe å bidra med og har en plass i den norske skolefloraen. Jeg har ikke like stor sans for sånne erkekristne skoler som for eksempel underviser i at bare mann og kvinne skal leve sammen. Gud hjelpe meg så glad jeg er for at vi har en fellesskole når Pride-debatten raser – at man har en arena hvor man kan være enige om å være inkluderende. Det er verdt å slåss for!

–  Flere lærere i klasserommene

Elise Waagen, utdanningspolitiske talsperson i Arbeiderpartiet, fulgte opp og sa at skolen og dens situasjon ikke er god nok i dag.

– Når vi ser resultatene generelt, så ser vi at motivasjonen har gått ned. Vi ser at mobbetallene har gått opp, og vi ser at læreprestasjonene har gått ned. Hva skal vi gjøre da når vi vet at vi trenger mer kraft av fellesskolen? Da mener jeg at vi trenger flere lærere i klasserommene, vi trenger mer læremateriell ute i skolene, og vi trenger å styrke fellesskapet rundt elevene og få flere yrkesgrupper inn.

Waagen understreket videre at valget handler om hvorvidt vi skal styrke fellesskolen eller åpne for mer privatisering, nivådelt undervisning og fri etableringsrett for privatskoler, slik Høyre og Frp ønsker. Det er dette valget handler om.

– Økt privatisering = økte forskjeller

Berit Hågensen, 1. nestleder i Skolenes landsforbund, svarte på hva som skjer med fellesskapet når flere private aktører kommer inn på markedet.

– Vi frykter at det kan oppstå en del forskjeller. Når man visker bort at den sosioøkonomiske bakgrunnen ikke skal ha noe å si for hvilket felleskap du skal ha i ditt utdanningsløp, gjør det noe med både elevene og deres hjem når det gjelder hvem man skal forholde seg til i samfunnet. Styrken med fellesskolen, er jo at alle forholder seg til det samme utdanningssystemet. Vi frykter at økt privatisering kan føre til økte forskjeller.

Nina Johansen, daglig leder i Montessori Norge, ble utfordret på hvorfor mange foreldre motiveres til å velge friskoler, da de bidrar til å forsterke forskjeller.

– Motivasjonen varierer. Noen velger friskoler av pedagogiske eller verdimessige grunner, andre for å unngå noe i den offentlige skolen. Målet bør være at den offentlige skolen er så god at ingen velger seg bort. Friskoler skal være et alternativ for å møte samfunnets mangfold og behov for variasjon, sa Johansen.

Mangfoldet står sterkt i fellesskolen

Nimrah Ramzan, nestleder i AUF, understreket at hun ønsker seg en skole hvor absolutt alle kan lykkes.

– Og den skolen får vi ikke utenom fellesskolen. Fordi det er når vi har en fellesskole at alle har den samme muligheten i livet til å bli det de vil, til å lykkes videre. Og så er jeg enig i at skolen ikke er perfekt i dag når en av fem elever dropper ut fordi skolen er for teoritung, fordi det er for kjedelig i skolehverdagen. Så er jeg enig om å gjøre endringer, og da synes jeg det er bra at også Arbeiderpartiet går til valg på at man skal ha mer praktisk skole. Jeg mener det er riktig prioritering sa Ramzan og fortsatte:

– Jeg har lyst til å si en ting om fellesskolen nå. Og det er at det faktum at vi har en fellesskole hvor du har datteren til direktøren og sønnen til fagarbeideren i samme klasserom. Det er utrolig viktig. Og det har aldri vært viktigere enn det det er nå. Nå er ytre høyre på fremvekst i Europa. Fascismen er på fremvekst i Europa. De hater en ting fremfor alt annet. Det er mangfoldet, som vi lærer våre elever i fellesskolen at er greit. I dag er det viktig å bevare og styrke fellesskolen – for elevene, for folket og for demokratiet.

– Største trussel mot fellesskap er utenforskap

Lise Amalie Christensen, sentralstyremedlem i Unge Høyre, måtte forsvare partiets fellesskole-politikk.

– Når venstresiden snakker om fellesskap i skolen, høres det ofte ut som om det oppstår automatisk når alle sitter i samme klasserom. Men den største trusselen mot fellesskap er utenforskap – både for eleven som har falt av for måneder siden, og for den som ikke blir utfordret nok. Fellesskap skapes ikke bare ved å følge samme modell for alle, men ved å gi tilpasset undervisning og nivådeling i flere fag. Forsøk i Oslo og Trondheim viser at svakere elever løftes, og i Danmark gjør både de svakeste og sterkeste det bedre. Vi må tørre å tenke nytt: Fellesskap handler om at alle får mulighet til å lykkes, ikke bare om å ha samme lekser.