Klassestørrelse

LESERINNLEGG: Skolenes landsforbund vil ha en fleksibel norm for klassestørrelse på skolenivå. En norm på kommunenivå utelukker hjelp til mange elever som går i uforsvarlig store klasser.

Leserinnlegg signert forbundssekretær i Skolenes landsforbund, Geir Allan Stava.

Innlegget er også publisert på frifagbevegelse (bloggen.no).

 

Den senere tids avsløringer av førsteklasser med opp mot 30 elever på én lærer, har ført til at debatten omkring klassestørrelse har blusset opp igjen. Bortsett fra hos regjeringspartiene og Venstre synes det å være enighet om at hvor mange elever en lærer har ansvar for, spiller en viktig rolle for muligheten til å gi tilpasset undervisning.

Siden regjeringen klynger seg til myten om at «størrelse ikke betyr noe», ønsker de følgelig heller ikke å innføre noen norm for klassestørrelse/lærertetthet. De andre partiene støtter i varierende grad en norm.

Skolenes landsforbund støtter selvsagt en norm for klassestørrelse/lærertetthet. Siden normen vi hadde forsvant i 2003 har utviklingen vært større og større klasser. Klassestørrelse blir ikke alltid beregnet ut fra hva som er pedagogisk forsvarlig, slik loven krever, men hva kommunen mener er økonomisk ansvarlig.

Blant partiene som er for en norm, synes det å være en viss uenighet om hvordan normen skal beregnes. Alternativene er på klassenivå, skolenivå eller kommunenivå. Siden det virker som den virkelig store striden er mellom skolenivå og kommunenivå, velger vi å gi våre klare råd om dette.

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

Hovedargumentene for en norm på kommunenivå synes å være at en norm på skolenivå blir for rigid. Det blir sagt at kommunene må kunne flytte ressurser til de skolene som trenger det mest. Det siste er vi i Skolenes landsforbund enige i, men ikke at konsekvensen av dette synet er en norm på kommunenivå. En norm på kommunenivå vil faktisk gjøre de totale ressursene mindre, og følgelig blir det også mindre å eventuelt flytte mellom skoler.

La oss si at vi legger oss på Kristelig Folkepartis forslag om 16 elever fra 1-4 klasse og 24 elever fra 5- 10 klasse. I mange kommuner, som har både store og små skoler, vil denne normen lett være oppfylt på kommunenivå. De små skolene gjør at gjennomsnittet dras ned, men det hjelper ikke den store skolen i kommunen som har store klasser på opp mot 30 elever. Med en norm på kommunalt nivå vil den store skolen med de tettpakkede klassene ikke få inn noen flere lærere. For veldig mange elever som bor i kommuner med både små og store skoler vil en kommunal innrettet norm være uten betydning, og uten hjelp.

Hvis kravet om klassestørrelse/lærertetthet blir på skolenivå, vil store skoler i kommuner med blandet skolestruktur også nyte godt av det. Hvis denne reformen faktisk skal komme alle elevene i store klasser til gode, er man nødt til å stille krav om en norm på skolenivå.

En norm på skolenivå utelukker ikke heller en fleksibel bruk. Det går an å legge inn mekanismer som sikrer at det er mulig å flytte noen av disse ressursene fra en skole til en annen i en periode det er behov for det. Vi har allerede en slik mekanisme i Tidsressurspotten i dagens avtaleverk. Ressursen er i utgangspunktet bundet opp til den enkelte skole, men kan omfordeles ved partsenighet på kommunenivå. Skolenes landsforbund kan ikke minnes at det har vært partsuenighet på dette området.

En lik, eller tilsvarende, mekanisme kan brukes ved en norm for klassestørrelse/lærertetthet på skolenivå. Med en slik ordning vil argumentet om at ordningen er for rigid, falle bort. Fordelen med denne modellen er at det faktisk er noen ressurser å fordele i alle kommuner som har skoler med store klasser. Modellen vil sikre elever i store klasser ekstra ressurser, noe som vi har påvist at den andre modellen med kommunenivå ikke gjør. Siden vår modell treffer alle elever i store klasser, uavhengig av kommunens skolestruktur, vil den naturlig nok bli noe dyrere.

Vi vil derfor utfordre partiene til å svare på om de ønsker en modell som svarer til utfordringen, eller om de vil ha en billigst mulig modell?

Er poenget å støtte elever og lærere, eller er det å late som om man gjør noe i skolepolitikken med tanke på valget i 2017?

 

Hovedbildet er frigjort under denne lisensen[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]