359 videregående skoler har fått karakterer

I en ny undersøkelse har forskere målt kvaliteten på videregående skoler i Norge. Skolenes landsforbund er motstander av slike rangeringer. Skoler i Oslo og…

11. april 2016

Runar Nørstad

Dønski videregående skole ligger på Dønski i Bærum. I dag har skolen ca 550 elever og 100 ansatte og tilbyr linjene Studiespesialisering og Idrettsfag. Skolen ligger på topp-10-listen over de beste skolene i Norge. (Foto: Bjoertvedt/Wikipedia)I en ny undersøkelse har forskere målt kvaliteten på videregående skoler i Norge. Skolenes landsforbund er motstander av slike rangeringer.

Skoler i Oslo og Akershus har den beste skolekvaliteten. Det er også store kvalitetsforskjeller mellom videregående skoler innad i mange fylker.

– Resultatene viser at hvilket fylke du bor i og hvilken videregående skole du går på, kan ha mye å si for hvor gode resultater du får på skolen. Slik bør det ikke være, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

 

– Trist for Skole-Norge

Skolenes landsforbund (SL) gjør oppmerksom på at forbundet ikke støtter en slik rangering av kvalitet som Kunnskapsdepartementet har gjennomført.

– Skolenes landsforbund synes det er trist at slike medieoppslag får så stort fokus. Vi mener at slike rangeringer kun er med på å snakke ned kvaliteten på store deler av Skole-Norge, sier nestleder Terje Moen.

Han viser til SLs prinsipp- og handlingsprogram hvor det står: «Vi vil på alle nivå arbeide for å vinne fram med at all opplæring skal være basert på et bredt kunnskapssyn og sikre alle lik tilgang til utdanning ved at nasjonale prøver og annen testing som fører til rangering avvikles».

Skolenes landsforbund har for øvrig også i «Utdanningspolitisk program 2013-2017» vedtatt at «nasjonale prøver og annen testing som fører til rangering avvikles».

 

Sosial bakgrunn

På oppdrag for Kunnskapsdepartementet har forskere fra Senter for økonomisk forskning (SØF) undersøkt hvor mye den enkelte videregående skole bidrar til det elevene lærer, og hvorvidt skolene bidrar til at elevene greier å fullføre videregående skole eller ikke.

Forskerne har tatt høyde for at elevenes bakgrunn varierer mellom skolene, blant annet gjennom å kontrollere for karakterer fra ungdomsskolen og sosial bakgrunn.

– Det er i dag altfor store forskjeller mellom skoler og fylker når det gjelder hvor mye elevene lærer og andelen som fullfører. Målet må være at alle elever skal ha de samme mulighetene til å lykkes, uavhengig av hvor de bor og hvilken skole de begynner på, sier kunnskapsministeren.

 

Målrettet innsats

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. (Foto: SL)
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. (Foto: SL)

Rapporten Skolekvalitet i videregående opplæring viser at det er store kvalitetsforskjeller mellom de videregående skolene i Norge. Det er forskjeller mellom skolene når det gjelder elevenes deltakelse, studieprogresjon og karakterer – etter at det er tatt høyde for ulikheter i elevenes bakgrunn.

– Det er interessant å se at de skolene som kommer best ut på skolekvalitet er svært forskjellige når det gjelder både studietilbud og elevenes bakgrunn. Det er også verdt å merke seg at skoler med høy kvalitet, er gode skoler for alle elever uansett faglig nivå, sier Røe Isaksen og fortsetter:

– Jeg vil understreke at det er viktig å lese resultatene for enkeltskoler med varsomhet. Det som er viktig nå er at alle skoleeiere tar tak i resultatene og bruker dem konstruktivt. Kunnskap om kvalitetsforskjeller mellom skoler kan gi grunnlag for en mer målrettet innsats mot de skolene som sliter.

 

Konsekvenser

I 2017 skal regjeringen legge frem en ny stortingsmelding om norsk skole. Forskjeller i skolekvalitet mellom fylker, kommuner og skoler blir et viktig tema.

– Vi ser i dag systematiske forskjeller mellom skoler, fylker og kommuner når det gjelder hvor mye elevene lærer. For lite læring for elevene bør få konsekvenser. Vi må spørre oss om vi trenger en tydeligere og mer langvarig oppfølging av skoler der elevene over tid lærer for lite, sier kunnskapsministeren.

 

FAKTA

  • På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Senter for økonomisk forskning (SØF) laget rapporten Skolekvalitet i videregående opplæring.
  • Rapporten viser at det er store kvalitetsforskjeller mellom de videregående skolene i Norge.
  • Det er forskjeller i elevenes deltakelse, studieprogresjon, karakterer og fullføring. I beregningen av skolekvalitet blir det tatt høyde for at elevenes bakgrunn varierer mellom skolene når det gjelder blant annet karakterer fra ungdomsskolen og sosial bakgrunn
  • Forskerne har utviklet et sett med syv enkeltindikatorer, og et samlet mål på skolekvalitet. Fullført videregående opplæring på normert tid og elevenes eksamens- og standpunktkarakterer inngår i beregningen.
  • Skolekvaliteten måles på en skala fra 1 til 6. Rundt halvparten av de videregående skolene har en kvalitet som ikke er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet som er på 3,1.

 

Bildet av Dønski videregående skole er frigitt under denne lisensen[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]