Blogg: § 9A til besvær

Nå er skolene i gang igjen etter en forhåpentligvis god sommer for alle dere.

Noen av dere møter nye elever mens andre fortsetter med elever dere alt kjenner. På godt og vondt. Opplæringslovens kapittel 9A er nå godt kjent, og de aller fleste kan leve godt med denne paragrafen som er kjent som «arbeidsmiljøloven til elevene».

Vi på forbundskontoret er blitt kjent med lærerens side av 9A. Det å få en 9A-sak mot seg, er tungt for dem som opplever det. Det virker urettferdig for flere, og ja, det kan også være urettferdig. Læreren er prisgitt ledelsen ved skolen, om en har dem i ryggen eller ikke, og det kommer helt an på hvordan ledelsen ved skolen og i kommunen eller fylkeskommunen håndterer saken. Man kan nemlig ikke håndtere en 9A-sak uavhengig av andre lover. Selv om det ikke står noe spesifikt i arbeidsmiljøloven om advarsler, er det en del rettspraksis rundt dette.

Man kan nemlig ikke håndtere en 9A-sak uavhengig av andre lover.

Når vi på forbundskontoret blir kontaktet, ligger det ofte et varsel om skriftlig advarsel til grunn. En skriftlig advarsel kan være en start på en oppsigelse, eller brukes som dette ved en senere anledning. Da må man trå varsomt. Dersom 9A resulterer i en skriftlig advarsel, må det foreligge en grundig gjennomgang av saken i forkant, og det skal gis en skriftlig orientering til den ansatte med opplysning om at de kan ha med tillitsvalgt i møtet. Vi opplever også, særlig i videregående skoler, at varslene, uansett utfall, havner i mappen til læreren. Dette er særlig belastede.

Dokumentasjonen om saksgang må foreligge, og vi oppdager at dette ikke alltid er gjort på en god nok måte. Det er nemlig forskjell på elevens følelse av hendelsen og det som faktisk har skjedd. Det er minst to sider av én sak. Læreren får ofte ikke sagt noe om sin opplevelse, og får ikke svare på beskyldningene. Ofte anses heller ikke læreren som part i saken.

De voksne på skolen må gripe inn og sette grenser for elevene. Problemene oppstår når det er uenighet om hva som er grensesetting og hva som er krenkelse. Elevens subjektive opplevelse legges til grunn, og skolen har en aktivitetsplikt, men det må ikke bli for ensidig. Rettsikkerheten til læreren blir truet, og det får en innvirkning både på arbeidslivet og den psykiske helsen til den ansatte.

Skolenes landsforbund tar vold og trakassering på alvor, uansett hva som har skjedd eller hvem som er involvert.

Skolenes landsforbund tar vold og trakassering på alvor, uansett hva som har skjedd eller hvem som er involvert. Det er vår plikt som ansatt og ifølge vårt mandat å «sørge for at eleven blir gangs menneskje».

Likevel må opplæringsloven endres på en slik måte at den ansatte får en rett til kontradiksjon og at den ivaretar elevens rett til et forsvarlig læringsmiljø. Vi ønsker å bruke trepartssamarbeidet for å utvikle en veileder overfor personalet i slike saker.

Den ansatte har også krav på et forsvarlig arbeidsmiljø.

Mette har også blogget om:
Sammen er vi større og sterkere – også i skolen
Vold og trusler er ikke en privatsak
Hvordan sikre økt kjøpekraft – for alle?
Arbeidstidsavtalen – et skritt i riktig retning
Vær en stolt SL-er!
Trygghet i arbeid, rettferdig lønnsutvikling 
Ny god kurs i skolepolitikken