Blogg: SL krever krisepakke til barnehager og skoler

Kommuneøkonomien må styrkes så det monner! Regjeringen må kvittere ut at de vil tilbakebetale kommuner og fylkeskommuner for reelle merutgifter de har hatt under koronatiden!

29. mai 2020

Kommunikasjonsavdelingen

Det skulle tatt seg ut om mangel på krisepakke til barnehager og skoler skulle bli flaskehalsen for å ­få åpnet arbeidslivet igjen, skriver forbundsleder Anne Finborud i dette innlegget. (Foto: Adobe Stock/Illustrasjon)

Fra bloggen til tidligere forbundsleder Anne Finborud.

I land etter land spredte viruset seg. Ingen var forberedt på tross av en offentlig utredning et år tidligere, NOU 2019:13, «Når krisen inntreffer», om sannsynligheten for nye influensapandemier. En kan undre seg over hvorfor regjeringen ikke lyttet til varsler fra sitt eget utvalg, men har kjørt en reform med effektivisering og nedskjæring over hele f­jøla (ABE). Også i smittevernberedskap og sykehusdrift.

Covid-19 sprer seg i litt ulik takt, og landene velger fortsatt ulike strategier. Men slik situasjonen var i Norge 12. mars, med utrygg kunnskap om både viruset og sykdommen, og økende spredning, virket det betryggende og samlende å stenge landets skoler, og sende de som kunne til hjemmekontor for å minske smittefaren.

Vi vet mer nå, og de strategiske valgene endrer seg raskt. Fra og med tirsdag 2. juni, har vi en tilnærmet normal skolehverdag. Det skal ikke være tvil om at elevene har det best på skolen sammen med lærere og medelever.

Skolenes landsforbund gikk tidlig ut og krevde en egen krisepakke til økt bemanning for å gjøre åpning av skoler og barnehager mulig innafor smittevernreglene. Statsråden kvitterte med å vise til at utfordringene med manglende bemanning kan løses ved reduserte åpningstider i stedet. Det skulle tatt seg ut om mangel på krisepakke til barnehager og skoler skulle bli flaskehalsen for å ­få åpnet arbeidslivet igjen. Vi må kunne forvente at en statsråd ser helheten i konsekvensene av egen politikk. Regjeringen må kvittere ut at de vil tilbakebetale kommuner og fylkeskommuner for reelle merutgifter de har hatt under koronatiden.

Det skulle tatt seg ut om mangel på krisepakke til barnehager og skoler skulle bli flaskehalsen for å ­få åpnet arbeidslivet igjen.

Folk flest har vært oppriktig takknemlige for at Stortinget raskt viste handlekraft og tok solide grep for å begrense smittespredningen. Best av alt er å så tydelig f­å demonstrert betydningen av demokratiet og den norske modellen. Krisepakkene blir nærmest enstemmig vedtatt av Stortinget, der politikerne prioriterer å ­inne gode løsninger i fellesskap. Situasjonen er krevende for drøyt 350.000 permitterte i tillegg til i underkant 100.000 ungdommer under 30 år som verken var i arbeid eller utdanning før pandemien brøt ut!

I den alvorlige situasjonen landet er inne i, bør ikke ett enkelt parti tilegnes æren for hvordan koronakrisa blir taklet. Ei heller regjeringen. Alle har til nå satt sine solide fotavtrykk på løsningene. La oss slippe at enkeltpartier i ettertid og i valgkampen vil forsøke å sko seg på det som er gjort.

Offentlig sektor har mange av de yrkesgruppene som bærer oss gjennom krisen. Samfunnsbærende yrker. Kommunenes interesseorganisasjon, KS, anslår et koronatap per 30. april på 18 til 27 milliarder kroner. Det vil være fatalt for alle om Kommune-Norge går ut av krisa med brukket rygg. Vi velger å ha tillit til at Stortinget ser situasjonen.

Om kommuneøkonomien ikke styrkes så det monner, har vi ikke beredskap til å møte en eventuell oppblomstring av Covid-19, nye pandemier eller andre kriser, og velferdsordningene vil bli slanket til randen.

Innlegget står også på trykk i medlemsbladet I skolen, (utgave 4-2020), som har sin egen side på frifagbevegelse.no.