Rekruttering til læreryrket

DEBATT: Skolenes landsforbund Nordland mener at regjeringen må vise handlekraft og ta grep for å beholde og verdsette de lærerne som allerede jobber i skolen i dag.

Leserinnlegg signert Anne Lise Solbakk, leder i Skolene landsforbund Nordland. Innlegget står også på trykk i Avisa Nordland.

Regjeringen må også gjøre det attraktivt for de mange lærerutdannede som ikke jobber i skoleverket å søke den jobben de opprinnelig utdannet seg til.

Norge vil trenge over 35.400 lærere de neste ti årene. Regjeringen har etablert en ordning der studenter som fullfører Grunnskolelærer 1-7 på normert tid, og deretter tar lærerjobb i Nordland, Troms eller Finnmark, kan få slettet inntil 160.000 kroner av studielånet. Skolenes landsforbund Nordland er positiv til dette rekrutteringstiltaket.

Regjeringens fokus bare på nye lærere er imidlertid ensporet. Det må gjøres tiltak for å beholde og/eller rekruttere de som allerede er ferdigutdannet! Faktum er at en stor del av de som tar lærerutdanning enten aldri begynner å jobbe som lærer, eller forlater yrket før det har gått fem år.

(Innlegget fortsetter under bildet)

Skolenes landsforbund Nordland har gjennomført en undersøkelse blant våre tillitsvalgte, for å høre deres meninger om hvordan man kan rekruttere flere lærere og beholde eksisterende lærere. I LO heter dette oppstrømspolitikk.

1) Ja til mindre klasser! Den nye lærernormen sier riktignok at det ikke skal være mer enn 16 elever per lærer i 1.- 4.trinn og 21 elever per lærer i 5.- 10.trinn. Men i praksis blir store klasser ikke delt på grunn av gjennomsnittsberegning, eller at dette løses med to lærere i klasser med flere elever. Klassene blir altså ikke mindre, selv om mange lærere ønsker det. 

2) Ja til nedsatt leseplikt! Mindre byråkrati og dokumentasjon. Lærere bruker svært mye tid til dette, noe som de mener heller kunne vært brukt til undervisning og for/etterarbeid. Den totale arbeidsmengden for lærere er økt betraktelig og dette gir mindre tid til planlegging av undervisning, dette må kompenseres med at hver enkeltlærer får færre undervisningstimer, dvs lavere leseplikt

3) Ja, lærere må få være lærere! I dag er ikke lærerne bare lærere, men også sosialarbeidere, miljøarbeidere og en rekke andre ting. Her er det nødvendig at skolene ansetter andre yrkesgrupper som for eksempel miljøterapeuter og helsesykepleiere som kan ivareta disse behovene hos elevene.  Dessuten: Mange lærere føler at de ikke blir ivaretatt av ledelsen ved skolen sin. Dette kan ikke fortsette.

4) Ja til økt lønn! Mer penger i lønningsposen er et tema som er sentralt når lærere snakker seg imellom om rekruttering. Lønn kommer til å bli et enda hetere tema når nyutdannede lærerne fra den nye lærerutdanningen kommer ut i jobb med en lønn som overgår dagens topputdannende lærere med nærmere full ansiennitet (adjunkt med tilleggsutdanning). Hvordan blir da reaksjonen blant alle våre erfarne, rutinerte lærere som har jobbet i en årrekke og vil ha dårligere lønn enn de nyutdannede, som i tillegg kan komme unna med halvt studielån?

I alle andre yrker er det selvsagt at høyere lønn virker rekrutterende. Vi har ingen grunn til å tro at det er annerledes i læreryrket. Mange av de såkalte ufaglærte i skolen mangler kanskje bare noen få studiepoeng på å få full kompetanse, noen mangler litt mer. Et systematisk arbeid for å tilby disse en desentralisert allmennlærerutdanning er en opplagt vei å gå for å øke antallet faglærte.

Relevante lenker
SL: 13,5 prosent av lærerne er ufaglærte 
SL: Lønn er løsningen på lærermangelen
SL: Fare for full lærerkrise
SL: – Dristig å innføre masterutdanning

Skolenes landsforbund på Facebook!

 

Pixabay-bildet er frigjort under denne lisensen