Tariffpolitisk program

Tariffpolitisk program2018-02-15T10:32:41+00:00

Tariffpolitisk program 2017-2021 i PDF-format

 

Mål

Skolenes landsforbund kjemper for en offensiv og solidarisk tariffpolitikk som fremmer gode, trygge arbeidsvilkår, full sysselsetting og sosial utjevning. Skolenes landsforbund arbeider for at det skal lønne seg å ta utdanning, og at lønnsnivået i offentlig sektor må sikre god rekruttering.

 

Virkemidler

Skolenes landsforbunds faglige strategi er basert på fagbevegelsens felles kamp for kollektiv lønnsdannelse og faglige rettigheter. Skolenes landsforbund arbeider for sentrale tariffavtaler der lønnstilleggene i sin helhet fordeles sentralt.

Kampen mot en økende bruk av lokal lønnsdannelse i offentlig sektor må intensiveres. Lokal lønnsdannelse virker splittende i arbeidsmiljøet, er ikke forenlig med en solidarisk lønnspolitikk og svekker grunnlaget for god kvalitet i offentlig sektor.

Skolenes landsforbund vil søke allierte i vår motstand mot lokale og individuelle lønnsforhandlinger. Mer enn noen gang er det viktig at vi tilkjemper oss reelle tvistemuligheter i alle tariffavtaler.

Skolenes landsforbund går inn for en sentral arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet, og med streikerett i forbindelse med avtaleinngåelsen.

For å sikre en nasjonal styring av fellesskolen krever Skolenes landsforbund at forhandlingsansvaret for skoleverket blir tilbakeført til staten.

 

Stillingsvern

Skolenes landsforbund går imot alle forsøk på å svekke arbeidstakernes stillingsvern.

Skolenes landsforbund arbeider for å styrke stillingsvernet til grupper som etter dagens lovgivning har et svakt stillingsvern. Vi vil reversere svekkelsene i Arbeidsmiljøloven og stramme ytterligere inn på mulighetene for tilsetting i vedvarende vikariater, midlertidige stillinger og uønskede deltidsstillinger. Skolenes landsforbund vil styrke ansiennitetsprinsippet ved oppsigelser og overtallighet.

Skolenes landsforbund vil ha lovfestet retten til heltidsstilling.

Skolenes landsforbund er imot privatisering av opplæringssektoren.

Skolenes landsforbund vil styrke retten for morsmålslærere til å utvide kompetansen sin. Dette for å sikre dem fortsatt lærerjobb ved overtallighet.

Skolenes landsforbund vil at arbeidsformidling igjen skal bli et offentlig ansvar. Vi vil ha et forbud mot vikarbyråer.

  

Lønn

Skolenes landsforbund krever høyere lønn for alle organiserte arbeidstakere i skole-, utdannings- og oppvekstsektoren. Kompetanse, ansiennitet, ansvar og funksjon skal være utslagsgivende for lønnsfastsettelsen. Kompetanselønnssystemet må videreføres og forsterkes.

Skolenes landsforbund arbeider for at formell videreutdanning som ikke gir uttelling i kompetanselønnssystemet og realkompetanse også skal gi økonomisk uttelling.

Skolenes landsforbund er for kollektiv lønnsdannelse, og går imot at lønnsdannelsen skal foregå lokalt.

Skolenes landsforbund vil arbeide for at lærerlønna heves til minimum gjennomsnittlig OECD-nivå.

Skolenes landsforbund vil arbeide for økte sentrale funksjonstillegg.

Skolenes landsforbund vil arbeide for at alle medlemmer får tilnærmet lik lønnsutvikling over tid og går imot lønnssystemer og avlønning basert på prestasjonsvurderinger og andre subjektive kriterier.

Skolenes landsforbund arbeider for at arbeidstakerne skal sikres full lønns- og tidskompensasjon for all etter- og videreutdanning.

Lærere som må kvalifisere seg på nytt gjennom «Kompetanse for kvalitet» skal ha alle utgifter dekket av arbeidsgiver.

Skolenes landsforbund vil bekjempe et kjønnsdelt og etnisk delt arbeidsliv. Ett av de viktigste virkemidlene i denne kampen er likelønn.

Konkurranseutsetting, bruk av kontraktører og vikarbyråer svekker så vel tjenestene som arbeidstakernes rettigheter til trygge og gode tilsettings-, lønns- og arbeidsforhold. I den grad det kan forekomme bruk av innleide vikarer, må det sikres reelt like lønns- og arbeidsvilkår inklusive pensjonsvilkår. Skolenes landsforbund er imot all form for sosial dumping.

Skolenes landsforbund arbeider for full åpenhet om lønnsfastsettelse på alle nivåer. Forhandlingsprotokoller og resultater skal være fullt ut kjent for alle arbeidstakerne i en virksomhet.

Skolenes landsforbund arbeider for å motvirke at den faglige kampen blir erstattet av en usolidarisk lønnskamp mellom ulike arbeidstakergrupper.

Skolenes landsforbund vil motsette seg veksling av tid mot lønn.

Skolenes landsforbund vil arbeide for risikotillegg for pedagoger i fengselsundervisning.

 

Studiefinansiering

Skolenes landsforbund arbeider for at studiefinansieringen gir høye stipendandeler og lav, politisk styrt studielånsrente. Skolenes landsforbund arbeider for at offentlig ansatte skal få avskrevet studielån etter antall år i offentlig tjeneste. Studielånsrenta skal alltid være under markedsrenta.

Skolenes landsforbund har fullstipendiering som et langsiktig mål for studiefinansiering i høyere utdanning. Studielån og -stipend må dekke 12 måneder per år.

Skolenes landsforbund krever at staten bidrar til oppbygging av tilstrekkelig antall studentboliger til ei husleie som er i samsvar med studiestøtten.

 

Medbestemmelse og demokrati i arbeidslivet

Skolenes landsforbund vil verne om den norske modellen i arbeidslivet ved å sikre trepartssamarbeidet.

Skolenes landsforbund vil arbeide for tariffavtaler og partsforhold for alle medlemmer. Skolenes landsforbund vil motarbeide at avtaler medfører overføring av makt til arbeidsgiver.

Arbeidsgiveransvaret må ikke pulveriseres gjennom delegering.

Skolenes landsforbund arbeider for at hovedavtalene skal sikre alle arbeidstakere rett til opplæring i arbeidslivets lover og avtaler og medbestemmelse på den enkelte arbeidsplass gjennom fagforeningene. Alle fagforeninger skal ha rett til tillitsvalgt på arbeidsplassen, uavhengig av antall medlemmer. Retten til å ha tillitsvalgt må gjelde på ethvert nivå der beslutningsmyndigheten ligger.

Hovedavtalene må sikre reell likeverdighet mellom partene.

Godt tillitsvalgtarbeid er nødvendig for utviklingsarbeidet i arbeidslivet.

Tillitsverv skal kunne utføres i arbeidstida. Skolenes landsforbund arbeider for at arbeidsforholdene legges bedre til rette for tillitsvalgte, og at faste frikjøpsordninger bedres.

Skolenes landsforbund arbeider for at hovedavtalene skal gi muligheter for sanksjoner overfor arbeidsgivere som ikke etterlever medbestemmelsesordningene.

Internasjonale handelsavtaler som TISA og TTIP må ikke inneholde noen liberaliseringer som svekker faglige rettigheter, miljøstandarder eller forbrukerrettigheter. Avtalene må ikke inneholde klausuler som binder opp framtidige regjeringer, og avtalene må ikke inneholde aksept for at investorer skal få egne tvistesystemer der de kan kreve erstatning for mulige konsekvenser av demokratisk vedtatte lover.

Norske myndigheter må ta initiativ til å endre EØS-avtalen slik at den ikke kan gripe inn mot norske tariffavtaler eller mot norsk lovgivning av betydning for arbeidstakernes rettigheter i arbeidslivet. Dersom dette ikke er mulig, må avtalen sies opp og erstattes med mer ordinære handelsrelasjoner mellom Norge og EU.

 

Arbeidstid

Skolenes landsforbund arbeider for 6 timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon, og for undervisningspersonell, tilsvarende årsrammereduksjon. Skolenes landsforbund arbeider for at arbeidstidsforkortelser må utformes slik at de fører til bortfall av ufrivillig deltidsarbeid og gir plass for flere sysselsatte.

Skolenes landsforbund går mot alle forsøk på å fjerne normalarbeidsdagen som et lovfestet prinsipp i arbeidslivet. Rammene for normalarbeidsdagen og rammene for gjennomsnittsberegning av arbeidstid er allerede for vide i dagens arbeidsmiljølov.

Skolenes landsforbund går inn for å tariffeste at daglig arbeidstid er 7 ½ time, med mindre annet er fastsatt i særavtale (jf HTA kap 1 §4.2).

Arbeidstidsordninger skal være fastsatt i kollektive avtaler eller i lov.

Skolenes landsforbund vil arbeide for at arbeidstakerne får økt kontroll over egne arbeidstid.

Kampen mot ufrivillig deltid må intensiveres.

Skolenes landsforbund vil kjempe imot byråkratisering av undervisningsarbeidet.

Departementet må utvikle klare rammer for hva som skal rapporteres og hvordan. Dette for å motvirke at alle de ulike styringsnivåene utvikler egne byråkratiserende rapporteringsrutiner.

Skolenes landsforbund arbeider for å videreføre lesepliktsystemet i grunnopplæringen.

Skolenes landsforbund mener at alt arbeid med elever som har som hensikt å oppfylle mål i læreplaner eller IOPer, skal defineres som undervisning.

Skolenes landsforbund er imot skjulte lesepliktøkninger gjennom at lærernes arbeidsoppgaver blir omdefinert fra undervisning til annet arbeid.

Skolenes landsforbund arbeider for en vesentlig reduksjon av lesepliktene. Reduksjon av de høyeste lesepliktene prioriteres. Leseplikten i grunnskolen 1.-7. trinn settes lik 885-øvrige fag (utgjør 3 t pr uke), i 8.-10. klasse reduseres leseplikten i alle fag med 2 timer. Skolenes landsforbund arbeider for at lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevene får redusert årsrammen for undervisning med minimum 57/76 årsrammetimer. Skolenes landsforbund mener at fellestid skal brukes til undervisningsfremmende tiltak og krever at lærernes innflytelse over bruken av denne tida styrkes.

Skolenes landsforbund skal arbeide for at assistenter, miljøarbeidere, miljøterapeuter, tegnspråktolker, førskolelærere og andre med tilsvarende arbeidsoppgaver, skal få rett til økt planlegging- og veiledningstid lagt inn i sine stillinger gjennom sentrale avtalebestemmelser.

Skolenes landsforbund arbeider for at nyutdannede lærere får redusert leseplikt og rett til veiledning de to første årene de er ansatt.

Skolenes landsforbund skal arbeide for at andre ansatte med elevrettede oppgaver skal få rett til økt planleggings- og veiledningstid lagt inn i sine stillinger gjennom sentrale avtalebestemmelser.

Lærere i voksenopplæringen sikres samme rettigheter som øvrig undervisningspersonale i skoleverket.

Skolenes landsforbund vil arbeide for å lette tegnspråktolkenes arbeidssituasjon og krever 2-tolksystem i teoretiske fag og en sentral arbeidstidsavtale som innebærer tid til for- og etterarbeid.

Skolenes landsforbund går inn for at ansatte i skole-, utdannings- og oppvekstsektoren skal ha en tariffestet rett til betalt permisjon for faglig utvikling. Omfanget må være minst et halvt år sammenhengende og gjentas med jevne mellomrom i yrkesløpet.

For å ivareta sosialpedagogiske utfordringer krever Skolenes landsforbund et større innslag av andre profesjoner i skole og barnehage.

 

Arbeidsmiljø

Skolenes landsforbund ønsker å bidra til utvikling av et mer inkluderende arbeidsliv. Rettssikkerhet, trygghet, trivsel, gode vilkår for utvikling, gode vilkår for samarbeid, aktiv og reell medinnflytelse i arbeidet, samt en aktiv seniorpolitikk er elementer som hver for seg og sammen legger grunnlag for et inkluderende arbeidsliv. Gode, demokratiske ledere er vesentlig i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv.

Skolenes landsforbund arbeider for å styrke helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ved den enkelte arbeidsplass. HMS-arbeidet må gis høyere prioritet.

Skolenes landsforbund arbeider for at skader grunnet vold mot arbeidstaker under utøvelsen av yrket, skal gi yrkesskadeerstatning. Likedan alle typer belastningssykdommer av psykisk eller fysisk art som er påført i arbeidssituasjonen eller på grunn av dårlig inneklima. Dersom arbeidstakere utsettes for skade, vold eller annen kriminalitet relatert til arbeidssituasjonen, skal arbeidsgiver være ansvarlig for rettssikkerheten og oppfølging av de involverte.

 

Seniorpolitikk

Skolenes landsforbund krever en god seniorpolitikk med mulighet for personlig utvikling for alle grupper i oppvekst- og utdanningssektoren. Seniortiltak må være en reell lettelse i arbeidssituasjonen.

Seniorpolitiske tiltak må være slik at personalet sikres en verdig avslutning på sin yrkeskarriere. De som omfattes av seniortiltak må få styrket innflytelse over tiltakets utforming og tilretteleggingen av arbeidsoppgavene. Det vil bli arbeidet for en ytterligere reduksjon av leseplikten for seniorer. Reduksjon i leseplikten må i sin helhet brukes til eget for- og etterarbeid.

Skolenes landsforbund vil aktivt motarbeide forslag om å fjerne (eller svekke rettighetene knyttet til) den ekstra ferieuka for arbeidstakere over 60 år.

 

Pensjon

AFP må videreføres som en reell tidligpensjon.

Folketrygden, AFP og tjenestepensjonsordningene skal sikre det økonomiske grunnlaget for en trygg og verdig alderdom slik at pensjonen utgjør minst 2/3 av inntekt. Bruttogarantien i offentlig pensjon må holdes fast og samordningsfordelene videreføres. Opptjent offentlig pensjon må sikres når de som tidligere har vært offentlig ansatte skilles ut i foretak.

Uførepensjon må fortsatt beregnes etter samme prinsipper som øvrige pensjonsordninger. Levealdersjusteringen i uførepensjonen må fjernes og opptjening regnes til fylte 67 år.

Pensjonsrettighetene til medlemmer med kort botid i Norge må styrkes.

Skolenes landsforbund arbeider for å bevare og forbedre adgangen til avtalefestet pensjon.

Skolenes landsforbund vil bekjempe privatisering av offentlige tjenestepensjoner.

Studier skal gi grunnlag for pensjonsopptjening.

 

Hele prinsipp- og handlingsprogram 2017-2021 i PDF-format

 

Privacy Policy Settings