Å oppheve lærernormen er ingen god idé, var beskjeden fra Skolenes landsforbund i et møte med opposisjonen på Stortinget mandag.

Bildetekst: Forbundssekretær Geir Allan Stava. (Foto: SL/Arkiv)

Et offentlig utvalg, ledet av Jon Chr. Fløysvik Nordrum, foreslår en ny opplæringslov som skal erstatte dagens opplæringslov. Utredningen sendes nå på høring med høringsfrist 1. juli 2020.

Mandag inviterte Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Utdanningskomiteen relevante organisasjoner til et møte på Stortinget, der de ønsket innspill til utvalgets innstilling.

Utvalgsleder Jon Chr. Fløysvik Nordrum var også på plass for å presentere hovedtrekkene i innstillingen som ble overlevert kunnskaps- og integreringsministeren 13. desember 2019.

Lærerløse timer

Forbundssekretær Geir Allan Stava representerte Skolenes landsforbund. Han understreket at forbundet i hovedsak er godt fornøyd med innstillingen fra Opplæringslovutvalget.

– Vi vil særlig trekke fram at det skal være en lærer til stede i alle undervisningstimer, og at en lærer skal ha det faglige ansvaret. Dette gjelder også for individuelt tilrettelagt undervisning, eller spesialundervisning som det heter nå. Dette vil få bukt med problemet «lærerløse timer» og utstrakt bruk av «selvstudium». Noe vi mener brukes i hovedsak for å spare penger.

Stava sa også at forbundet er fornøyd med at det foreslås en vikarordning som i større grad sikrer at det blir satt inn vikar ved fravær, og som også i større grad sikrer kvalitet hos vikaren.

– At andre høyskole- og universitetsutdannede skal kunne godkjennes som lærer for elever som har bruk for deres særskilte kompetanse, er positivt.

Forsvarer lærernormen

Det bør ikke være noe tak på hvor mange elever det skal være per lærer i grunnskolen, mener opplæringslovutvalget. Det er Skolenes landsforbund uenig i.

– I min kommune er det nok en gang vedtatt nedskjæringer i skolen. 12 årsverk skulle vekk fra 1. januar. Lærernormen gir et gulv som setter visse grenser for hvor mye en kan kutte, og sikrer en viss forutsigbarhet på ressurser. Å fjerne lærernormen uten å erstatte den med for eksempel et klassedelingstall, vil kunne bli en katastrofe for kvaliteten, fortalte Geir Allan Stava til opposisjonspolitikerne.

Skolenes landsforbund er også uenig i utvalgets forslag om at Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og de faglige rådene for hvert av programfagene på yrkesfag på videregående skole ikke lenger skal reguleres av opplæringsloven.

– Dette setter trepartssamarbeidet i fare og er ikke i tråd med ILO-konvensjon 142, som Norge har ratifisert, sa forbundssekretær Stava.

Subjektive oppfatninger

Opposisjonspolitikerne fikk også høre at Skolenes landsforbund ønsker en formulering i § 11 (nåværende 9A) om at alle involverte i slike saker skal høres.

– Vi opplever at det kommer sanksjoner mot ansatte på bakgrunn av en elevs subjektive oppfatning. Her blander ofte arbeidsgiver sammen elevens rett til en tiltaksplan basert på subjektiv opplevelse, med at den subjektive opplevelsen også kan brukes som begrunnelse for inngripende tiltak i et arbeidsforhold. Kanskje en formulering om at tiltak i forhold til ansatte må hjemles i arbeidsmiljøloven, sa Geir Allan Stava.

Dette kunne vært bedre i utvalgtes innstilling, mener Skolenes landsforbund

  • Lovfeste at skolene skal ha tilgang til sosialfaglig kompetanse
  • Bygge et godt lag rundt eleven, med fokus på sosialfaglig kompetanse. Dette skal selvfølgelig ikke erstatte lærere, men være et tillegg
  • Rektor bør ha pedagogisk utdanning og erfaring som lærer, ikke bare pedagogisk «kompetanse»
  • Krav om egen SFO-leder som ikke er rektor (de fleste har dette, men noen kommuner lesser også dette ansvaret over på en fra før overarbeidet rektor)

Også Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Elevorganisasjonen og KS kom med innspill.

Relevante lenker
SL: I hovedsak godt fornøyd med Opplæringslovutvalgets innstilling

 

Print Friendly, PDF & Email