Norske skoleelever skal fortsatt ha lovfestet rett til spesialundervisning, mener Skolenes landsforbund som er bekymret for elevene som ligger i gråsonen.

 

Å fjerne retten til spesialundervisning er et av flere tiltak en ekspertgruppe mener vil bedre det spesialpedagogiske tilbudet. Forbundssekretær i Skolenes landsforbund, Bodil Gullseth, reagerer kraftig:

– Skolenes landsforbund mener at Opplæringslovens § 5-1 fortsatt skal gjelde. Rettigheten skal bygge på en sakkyndig vurdering. Fjernes eller svekkes retten til spesialundervisning frykter vi at tilbudet blir mer vilkårlig og avhengig av kommunens eller fylkeskommunens økonomi. Vi ser også at det vil føre til et økt behov for kartlegging av elevene og et økt byråkratisk arbeid for lærerne, sier Gullseth.

«Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning», er for ordens skyld ordlyden i § 5-1.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner fikk 4. april i år overlevert rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge» fra «ekspertene», ledet av professor Thomas Nordahl. I rapporten kommer Nordahl med sterk kritikk av spesialundervisningen.

Rapporten har vært på høring. Høsten 2019 vil kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) komme med en stortingsmelding om blant annet forslaget om å fjerne retten til spesialundervisning.

 

– Svekker elevers rettsvern

I sitt høringssvar, har Skolenes landsforbund lagt vekt på tilbakemeldinger fra medlemmene.

– Skolenes landsforbund er av den klare oppfatning at den vet best hvor skoa trykker, som har den på. Mange medlemmer har kommet med innspill, og det er gledelig. Det er en kjensgjerning at det alltid vil være noen elever som må ha spesialundervisning. SLs medlemmer er bekymret for elevene som ligger i gråsonen. Det er disse elevene som kan bli rammet, dersom det er politisk flertall for å gjøre om på spesialundervisningen. Elevene med svært store behov, er jo dekket gjennom forslaget til Nordahl-utvalget, sier Bodil Gullseth og viser til SLs høringssvar:

«Skolenes landsforbund er skeptiske til at det i mange elevers tilfelle ikke skal være sakkyndig vurdering for å få hjelp. At det bare er de med de største behovene for individuelle spesialpedagogiske tiltak over lang tid som skal innom PPT-systemet. Vi mener at det svekker mange elevers rettsvern. Denne ordningen vil føre til uklare grenseganger i forhold til når skal det en utredning til og når holder det med tidlig innsats.»

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Forbundssekretær Bodil Gullseth har fått mange innspill fra SLs medlemmer hva gjelder deres syn på spesialundervisningen i norsk skole. (Foto: SL)

 

– Mer praksis og didaktisk arbeid

Skolenes landsforbund mener at en av årsakene til at kvaliteten på spesialundervisningen elevene mottar ikke er tilfredsstillende, ligger i at utdanningen av lærerne som skal utføre denne type undervisning er for mangelfull.

«I dagens masterutdanning legger man stor vekt på forskerkompetanse. Vi stiller spørsmål ved hvem som skal ha denne forskerkompetansen. En lærer i barnehage og grunnskole behøver å bygge sin kompetanse på forskning, men trenger ikke å ha kompetanse på å være forsker. En slik kompetanse vil sjelden være i bruk i en lærerjobb i grunnskolen, det er det sjelden tid til. Tiden brukt på den obligatoriske masteroppgaven burde heller vært brukt til mer praksis og didaktisk arbeid med ulike fag. All lærerutdanning må være praksisrelevant. Det er ikke bare viktig at studentene har praksisperioder under studiet, men utdanningsprogrammene må også knyttes opp mot praktisk arbeid. Spesialundervisning og tilpasset opplæring er en stor del av skolehverdagen til en lærer.»

– Mye av det spesialpedagogiske arbeidet kan utføres av andre faggrupper enn lærere. Derfor er det viktig å satse på å styrke laget rundt eleven, understreker Bodil Gullseth.

 

– Mer enn dysleksi og dyskalkuli

Forbundssekretær Bodil Gullseth har satt seg godt inn i rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge».

– Rapporten peker på at det i Opplæringsloven ikke stilles krav til spesialpedagogisk kompetanse for å gi spesialundervisning. Dette mener Skolenes landsforbund er en av hovedutfordringene i norsk skole, og noe vi har understreket i vårt høringssvar, sier Gullseth:

«Det er ingen automatikk i at lærere med høy faglig kompetanse er gode spesialpedagoger. Spesialpedagogikk er mer enn dysleksi og dyskalkuli, mer enn spesifikke eller generelle lærevansker. Norsk skole har et vell av ulike mer eller mindre kjente diagnoser.»

Skolenes landsforbund mener også at lærerstudentene trenger å få bred kunnskap om de ulike utfordringene elever de vil møte kan ha.

«De trenger å lære de redskaper de kan bruke i arbeidet. Skolenes landsforbund mener det er viktig å styrke studietilbudet i pedagogikk og spesialpedagogikk i lærernes grunnutdanning.»

 

Relevante lenker
SL: Ønsker innspill om spesialundervisning
SL: Bekymret for spesialundervisningen
SL: – Tidlig innsats krever tid og ressurser
SL: – Tilfreds med lærernorm fra skolestart

Skolenes landsforbund på Facebook!

Print Friendly, PDF & Email