Vil gjøre det lettere å bytte til yrkesfag

Skolenes landsforbund mener det er bra om regjeringen virkelig lykkes i å gi elever mulighet til å veksle fra studiespesialisering til yrkesfag. Tidligere har det bare vært mulig å bytte andre veien uten å måtte gå et år om igjen.

 

Regjeringen ønsker at det skal bli lettere for elever som har begynt på studiespesialisering å bytte over til yrkesfag. Når du er ferdig med ungdomsskolen, er det ikke alltid så lett å vite hva man vil videre, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

– Det er naturlig at en del angrer seg og ønsker å bytte utdanningsprogram. Da må vi sørge for at slike bytter blir lettere å gjennomføre. Vi vet at vi vil ha behov for mange fagarbeidere i fremtiden, så det er viktig å legge til rette for at flere velger yrkesfag, også blant de som startet på studiespesialisering, sier Røe Isaksen.

Kunnskapsdepartementet har bedt Utdanningsdirektoratet om å finne ut hvordan bytter fra studiespesialisering til yrkesfag kan skje i praksis. I dag er det slik at elever som vil gjøre et slikt bytte, ikke har rett til å få uttelling for det første året. Dermed må mange gå hele det første året om igjen. Nå sender Utdanningsdirektoratet ut på høring en konkret modell hvor elevene ikke må begynne på nytt.

 

Etterlyser nasjonal sikring

Forbundssekretær i Skolenes landsforbund, Chris Gøran Holstad, er positiv til alt som kan bidra til å få flere elever til å velge yrkesfag samt det som skal til for å fullføre utdanningen.

– Overgangsordninger som gjør det lettere å velge yrkesfag etter et år på studiespesialisering ønskes velkommen og er interessant. Slik forslaget fra regjeringen er presentert, ser vi ingen nasjonal sikring for at den konkrete modellen skal gjøres mulig for alle. Skolenes landsforbund vil imidlertid bidra med gode innspill til denne høringen for å opprettholde den kvaliteten en slik ordning fortjener, sier Holstad.

Forbundssekretæren viser til at Skolenes landsforbund i sitt prinsipp- og handlingsprogram har vedtatt å jobbe for en sterkere nasjonal styring av opplæringen:

«Skolen skal bidra til sosial utjevning og gi lik rett til utdanning for alle. Da må vesentlige områder av utdanningen styres med definerte nasjonale bestemmelser.»

I år er det over 8.300 elever av de som startet på yrkesfag som ikke gjennomfører hele den yrkesfaglige opplæringen, og heller avslutter videregående med generell studiekompetanse. Det er imidlertid svært få som går motsatt vei.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Forbundssekretær Chris Gøran Holstad. (Foto: SL/Arkiv)

 

Tilpasses den enkelte elev

Modellen, som direktoratet sender på høring, tar utgangspunkt i at eleven har fullført det første året på videregående på studiespesialisering. Eleven har da hatt langt flere timer i norsk, matematikk, naturfag, engelsk og samfunnsfag enn elever på yrkesfag. På ett år har han eller hun i praksis lært det samme som yrkesfagelevene skal lære på to år i disse fagene.

Det frigjør en del timer det andre året på videregående, som eleven fra studiespesialisering kan bruke for å ta igjen mye av det det yrkesfaglige som han eller hun ikke har lært.

 − Dette er en ordning som må tilpasses den enkelte elev. Det vil være skolen og partene i arbeidslivet som utarbeider lokale læreplaner. Derfor ser vi spesielt frem til å få innspill fra alle de som i praksis vil jobbe med denne ordningen, sier Torbjørn Røe Isaksen.

 

FAKTA: Lettere å bytte til yrkesfag

  • Bytteordningen som Utdanningsdirektoratet foreslår skal gjelde for elever som allerede har gått Vg1 studiespesialisering, og som ønsker å gå over til Vg2 yrkesfag uten å tape tid. 
  • Utdanningsdirektoratet mener at ordningen bare kan gjelde elever som kommer fra Vg1 studiespesialisering, og ikke fra de andre studieforberedende utdanningsprogrammene som musikk, dans og drama, medier og kommunikasjon, idrettsfag og kunst, og design og arkitektur. Dette skyldes at disse elevene ikke har så mange timer i fellesfagene på Vg1, og at de derfor ikke får frigjort nok tid til å ta igjen den yrkesfaglige opplæringen dersom de søker overgang til Vg2 yrkesfag.
  • Forslaget fra Utdanningsdirektoratet er nå på høring med frist til 24. mai.
  • Rud videregående skole i Akershus har allerede satt i gang forsøk med overgangsordning fra Vg1 studiespesialisering til Vg2 klima-, energi- og miljøteknikk (KEM) på utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk. Dette er et eksempel på hvordan ordningen er tenkt å fungere, og Utdanningsdirektoratet følger med på erfaringene som gjøres i forsøket.
  • Det er viktig å sikre at overgangsmodellen gir en kompetanse som er godt forankret og anerkjent i arbeidslivet og gir grunnlag for læreplass på linje med det elever på ordinære yrkesfaglige løp har. (Kilde: Kunnskapsdepartementet)

 

Relevante lenker:
SL: Yrkesfagframstøt med pondus
SL: Vil ha slutt på at yrkesfag snakkes ned
SL: LO vil øke statusen til yrkesfagene
SL: Roser yrkesfagløft i Sør-Trøndelag
SL: – Sats på likestilling i yrkesfagene
SL: Foreslår store endringer og nedleggelser i yrkesfag
SL: – Glad for at det skjer noe med yrkesfagene
SL: Krever adjunktlønn for yrkesfaglærere
SL: Ønsker løft for yrkesfagene
SL: – Lærere på yrkesfag bør ha arbeidserfaring
SL: Krafttak for yrkesfagene
SL: – Flere skal få tilbud om læreplass

 

Pixabay-bildet er frigjort under denne lisensen

Print Friendly, PDF & Email
Av | 2017-03-09T09:17:23+00:00 27. februar 2017|