Uklarheter rundt ny kompetansereform

Tillitsvalgte i Skolenes landsforbund har i liten grad vært med på å vurdere hvilke kompetansetiltak som skal gjennomføres i skolen de selv jobber på, viser en undersøkelse.

 

Fra 2017 innfører Kunnskapsdepartementet en ny modell for kompetanseutvikling i skolen.

På bakgrunn av dette, har Skolenes landsforbund gjennomført en undersøkelse blant tillitsvalgte som deltok på Fylkeskonferansen 2017, hvor også den nye modellen var tema.

 

Ikke tatt med på råd

Av de 36 tillitsvalgte som deltok i undersøkelsen, svarte 31 at de ikke har vært med på å vurdere hvilke kompetansetiltak som skal gjennomføres på sin skole. Bare 5 har altså fått muligheten til å påvirke hvilke tiltak som bør iverksettes.

Også SLs hovedtillitsvalgte er i liten grad tatt med på råd for å drøfte tiltak og prioriteringer når det gjelder kompetanseutvikling.

Undersøkelsen viser også at det hersker stor usikkerhet om skolene faktisk har kartlagt hvilke behov skolen har for kompetanseheving. 13 tillitsvalgte sier at skolen har kartlagt behovet, 11 svarer nei på spørsmålet mens 12 tillitsvalgte ikke vet om skolen har foretatt noen kartlegging.

 

Lokalt eierskap?

Seniorrådgiver Håvard Lunnan i Utdanningsdirektoratet innledet om den nye kompetansereformen på SLs fylkeskonferanse fredag. Han kommenterer funnene i undersøkelsen slik:

– Direktoratet har samarbeidet tett med fylkesmannsembetene siden disse midlene ble stilt til disposisjon, og sett på hvordan vi kan iverksette denne nye strategien, altså få i gang den nye ordningen på en god måte. Vi ser at det er noen utfordringer. En av utfordringene som identifiseres i mange av samarbeidsforumene, er spørsmålet: Hvordan få til treffsikre tiltak og eierskap til utviklingsprosesser lokalt, sa Lunnan.

– Deres egen undersøkelse kan tyde på at vi har utfordringer knyttet til å få et eierskap til kompetanseutviklingstiltakene helt inn på personalrommene rundt omkring. Den utfordringen må vi gjøre noe med, undestreket Håvard Lunnan.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Seniorrådgiver Håvard Lunnan i Utdanningsdirektoratet innledet om den nye kompetansereformen på SLs fylkeskonferanse fredag. (Foto: SL)

Den nye kompetansereformen er bygd opp slik at statlige midler skal kanaliseres til kommunene. Kommunene skal selv definere, prioritere og gjennomføre tiltak for kompetanseutvikling med utgangspunkt i nasjonale mål og i samarbeid med universiteter og høyskoler. På lengre sikt skal fylkeskommunene omfattes av ordningen. Statlige midler til videreutdanning er ikke omfattet av ordningen.

 

Jobber videre med reformen

Forbundsledelsen i Skolenes landsforbund har brukt mye tid på å sette seg inn i den nye kompetansereformen.

– Målsettingen med å rette fokus på reformen under fylkeskonferansen, er å bevisstgjøre de tillitsvalgte på at det er iverksatt en ny ordning for å fordele midler til utdanning av lærere. Da innholdet i reformen oppleves som vanskelig, har vi prioritert å få dette forklart på en grundig måte. Håvard Lunnans innlegg var informativt og vi tar hans innspill med i det videre arbeidet med reformen, sier forbundssekretær Bodil Gullseth.

54 tillitsvalgte i Skolenes landsforbund er samlet til fylkeskonferanse på Scandic Gardermoen torsdag og fredag denne uken.

Forbundssekretær Bodil Gullseth i Skolenes landsforbund. (Foto: SL)

 

Relevante lenker:
Udir: Modell for kompetanseutvikling
SL: Undersøkelse om ny modell for kompetanseutvikling i skolen

 

Skolenes landsforbund på Facebook!

 

54 tillitsvalgte i Skolenes landsforbund er samlet til fylkeskonferanse på Scandic Gardermoen torsdag og fredag denne uken. (Foto: SL)

Print Friendly, PDF & Email
Av | 2018-02-12T11:02:57+00:00 17. november 2017|

Privacy Policy Settings