Prinsipp- og handlingsprogram 2017-2021

Prinsipp- og handlingsprogram 2017-2021 2018-02-15T10:30:26+00:00

Prinsipp- og handlingsprogrammet er delt inn i to kapitler: Tariffpolitisk program og Utdanningspolitisk program.

Prinsipp- og handlingsprogram 2017-2021 i PDF-format

 

TARIFFPOLITISK PROGRAM 2017-2021

Mål

Skolenes landsforbund kjemper for en offensiv og solidarisk tariffpolitikk som fremmer gode, trygge arbeidsvilkår, full sysselsetting og sosial utjevning. Skolenes landsforbund arbeider for at det skal lønne seg å ta utdanning, og at lønnsnivået i offentlig sektor må sikre god rekruttering.

 

Virkemidler

Skolenes landsforbunds faglige strategi er basert på fagbevegelsens felles kamp for kollektiv lønnsdannelse og faglige rettigheter. Skolenes landsforbund arbeider for sentrale tariffavtaler der lønnstilleggene i sin helhet fordeles sentralt.

Kampen mot en økende bruk av lokal lønnsdannelse i offentlig sektor må intensiveres. Lokal lønnsdannelse virker splittende i arbeidsmiljøet, er ikke forenlig med en solidarisk lønnspolitikk og svekker grunnlaget for god kvalitet i offentlig sektor.

Skolenes landsforbund vil søke allierte i vår motstand mot lokale og individuelle lønnsforhandlinger. Mer enn noen gang er det viktig at vi tilkjemper oss reelle tvistemuligheter i alle tariffavtaler.

Skolenes landsforbund går inn for en sentral arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet, og med streikerett i forbindelse med avtaleinngåelsen.

For å sikre en nasjonal styring av fellesskolen krever Skolenes landsforbund at forhandlingsansvaret for skoleverket blir tilbakeført til staten.

 

Stillingsvern

Skolenes landsforbund går imot alle forsøk på å svekke arbeidstakernes stillingsvern.

Skolenes landsforbund arbeider for å styrke stillingsvernet til grupper som etter dagens lovgivning har et svakt stillingsvern. Vi vil reversere svekkelsene i Arbeidsmiljøloven og stramme ytterligere inn på mulighetene for tilsetting i vedvarende vikariater, midlertidige stillinger og uønskede deltidsstillinger. Skolenes landsforbund vil styrke ansiennitetsprinsippet ved oppsigelser og overtallighet.

Skolenes landsforbund vil ha lovfestet retten til heltidsstilling.

Skolenes landsforbund er imot privatisering av opplæringssektoren.

Skolenes landsforbund vil styrke retten for morsmålslærere til å utvide kompetansen sin. Dette for å sikre dem fortsatt lærerjobb ved overtallighet.

Skolenes landsforbund vil at arbeidsformidling igjen skal bli et offentlig ansvar. Vi vil ha et forbud mot vikarbyråer.

  

Lønn

Skolenes landsforbund krever høyere lønn for alle organiserte arbeidstakere i skole-, utdannings- og oppvekstsektoren. Kompetanse, ansiennitet, ansvar og funksjon skal være utslagsgivende for lønnsfastsettelsen. Kompetanselønnssystemet må videreføres og forsterkes.

Skolenes landsforbund arbeider for at formell videreutdanning som ikke gir uttelling i kompetanselønnssystemet og realkompetanse også skal gi økonomisk uttelling.

Skolenes landsforbund er for kollektiv lønnsdannelse, og går imot at lønnsdannelsen skal foregå lokalt.

Skolenes landsforbund vil arbeide for at lærerlønna heves til minimum gjennomsnittlig OECD-nivå.

Skolenes landsforbund vil arbeide for økte sentrale funksjonstillegg.

Skolenes landsforbund vil arbeide for at alle medlemmer får tilnærmet lik lønnsutvikling over tid og går imot lønnssystemer og avlønning basert på prestasjonsvurderinger og andre subjektive kriterier.

Skolenes landsforbund arbeider for at arbeidstakerne skal sikres full lønns- og tidskompensasjon for all etter- og videreutdanning.

Lærere som må kvalifisere seg på nytt gjennom «Kompetanse for kvalitet» skal ha alle utgifter dekket av arbeidsgiver.

Skolenes landsforbund vil bekjempe et kjønnsdelt og etnisk delt arbeidsliv. Ett av de viktigste virkemidlene i denne kampen er likelønn.

Konkurranseutsetting, bruk av kontraktører og vikarbyråer svekker så vel tjenestene som arbeidstakernes rettigheter til trygge og gode tilsettings-, lønns- og arbeidsforhold. I den grad det kan forekomme bruk av innleide vikarer, må det sikres reelt like lønns- og arbeidsvilkår inklusive pensjonsvilkår. Skolenes landsforbund er imot all form for sosial dumping.

Skolenes landsforbund arbeider for full åpenhet om lønnsfastsettelse på alle nivåer. Forhandlingsprotokoller og resultater skal være fullt ut kjent for alle arbeidstakerne i en virksomhet.

Skolenes landsforbund arbeider for å motvirke at den faglige kampen blir erstattet av en usolidarisk lønnskamp mellom ulike arbeidstakergrupper.

Skolenes landsforbund vil motsette seg veksling av tid mot lønn.

Skolenes landsforbund vil arbeide for risikotillegg for pedagoger i fengselsundervisning.

 

Studiefinansiering

Skolenes landsforbund arbeider for at studiefinansieringen gir høye stipendandeler og lav, politisk styrt studielånsrente. Skolenes landsforbund arbeider for at offentlig ansatte skal få avskrevet studielån etter antall år i offentlig tjeneste. Studielånsrenta skal alltid være under markedsrenta.

Skolenes landsforbund har fullstipendiering som et langsiktig mål for studiefinansiering i høyere utdanning. Studielån og -stipend må dekke 12 måneder per år.

Skolenes landsforbund krever at staten bidrar til oppbygging av tilstrekkelig antall studentboliger til ei husleie som er i samsvar med studiestøtten.

 

Medbestemmelse og demokrati i arbeidslivet

Skolenes landsforbund vil verne om den norske modellen i arbeidslivet ved å sikre trepartssamarbeidet.

Skolenes landsforbund vil arbeide for tariffavtaler og partsforhold for alle medlemmer. Skolenes landsforbund vil motarbeide at avtaler medfører overføring av makt til arbeidsgiver.

Arbeidsgiveransvaret må ikke pulveriseres gjennom delegering.

Skolenes landsforbund arbeider for at hovedavtalene skal sikre alle arbeidstakere rett til opplæring i arbeidslivets lover og avtaler og medbestemmelse på den enkelte arbeidsplass gjennom fagforeningene. Alle fagforeninger skal ha rett til tillitsvalgt på arbeidsplassen, uavhengig av antall medlemmer. Retten til å ha tillitsvalgt må gjelde på ethvert nivå der beslutningsmyndigheten ligger.

Hovedavtalene må sikre reell likeverdighet mellom partene.

Godt tillitsvalgtarbeid er nødvendig for utviklingsarbeidet i arbeidslivet.

Tillitsverv skal kunne utføres i arbeidstida. Skolenes landsforbund arbeider for at arbeidsforholdene legges bedre til rette for tillitsvalgte, og at faste frikjøpsordninger bedres.

Skolenes landsforbund arbeider for at hovedavtalene skal gi muligheter for sanksjoner overfor arbeidsgivere som ikke etterlever medbestemmelsesordningene.

Internasjonale handelsavtaler som TISA og TTIP må ikke inneholde noen liberaliseringer som svekker faglige rettigheter, miljøstandarder eller forbrukerrettigheter. Avtalene må ikke inneholde klausuler som binder opp framtidige regjeringer, og avtalene må ikke inneholde aksept for at investorer skal få egne tvistesystemer der de kan kreve erstatning for mulige konsekvenser av demokratisk vedtatte lover.

Norske myndigheter må ta initiativ til å endre EØS-avtalen slik at den ikke kan gripe inn mot norske tariffavtaler eller mot norsk lovgivning av betydning for arbeidstakernes rettigheter i arbeidslivet. Dersom dette ikke er mulig, må avtalen sies opp og erstattes med mer ordinære handelsrelasjoner mellom Norge og EU.

 

Arbeidstid

Skolenes landsforbund arbeider for 6 timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon, og for undervisningspersonell, tilsvarende årsrammereduksjon. Skolenes landsforbund arbeider for at arbeidstidsforkortelser må utformes slik at de fører til bortfall av ufrivillig deltidsarbeid og gir plass for flere sysselsatte.

Skolenes landsforbund går mot alle forsøk på å fjerne normalarbeidsdagen som et lovfestet prinsipp i arbeidslivet. Rammene for normalarbeidsdagen og rammene for gjennomsnittsberegning av arbeidstid er allerede for vide i dagens arbeidsmiljølov.

Skolenes landsforbund går inn for å tariffeste at daglig arbeidstid er 7 ½ time, med mindre annet er fastsatt i særavtale (jf HTA kap 1 §4.2).

Arbeidstidsordninger skal være fastsatt i kollektive avtaler eller i lov.

Skolenes landsforbund vil arbeide for at arbeidstakerne får økt kontroll over egne arbeidstid.

Kampen mot ufrivillig deltid må intensiveres.

Skolenes landsforbund vil kjempe imot byråkratisering av undervisningsarbeidet.

Departementet må utvikle klare rammer for hva som skal rapporteres og hvordan. Dette for å motvirke at alle de ulike styringsnivåene utvikler egne byråkratiserende rapporteringsrutiner.

Skolenes landsforbund arbeider for å videreføre lesepliktsystemet i grunnopplæringen.

Skolenes landsforbund mener at alt arbeid med elever som har som hensikt å oppfylle mål i læreplaner eller IOPer, skal defineres som undervisning.

Skolenes landsforbund er imot skjulte lesepliktøkninger gjennom at lærernes arbeidsoppgaver blir omdefinert fra undervisning til annet arbeid.

Skolenes landsforbund arbeider for en vesentlig reduksjon av lesepliktene. Reduksjon av de høyeste lesepliktene prioriteres. Leseplikten i grunnskolen 1.-7. trinn settes lik 885-øvrige fag (utgjør 3 t pr uke), i 8.-10. klasse reduseres leseplikten i alle fag med 2 timer. Skolenes landsforbund arbeider for at lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevene får redusert årsrammen for undervisning med minimum 57/76 årsrammetimer. Skolenes landsforbund mener at fellestid skal brukes til undervisningsfremmende tiltak og krever at lærernes innflytelse over bruken av denne tida styrkes.

Skolenes landsforbund skal arbeide for at assistenter, miljøarbeidere, miljøterapeuter, tegnspråktolker, førskolelærere og andre med tilsvarende arbeidsoppgaver, skal få rett til økt planlegging- og veiledningstid lagt inn i sine stillinger gjennom sentrale avtalebestemmelser.

Skolenes landsforbund arbeider for at nyutdannede lærere får redusert leseplikt og rett til veiledning de to første årene de er ansatt.

Skolenes landsforbund skal arbeide for at andre ansatte med elevrettede oppgaver skal få rett til økt planleggings- og veiledningstid lagt inn i sine stillinger gjennom sentrale avtalebestemmelser.

Lærere i voksenopplæringen sikres samme rettigheter som øvrig undervisningspersonale i skoleverket.

Skolenes landsforbund vil arbeide for å lette tegnspråktolkenes arbeidssituasjon og krever 2-tolksystem i teoretiske fag og en sentral arbeidstidsavtale som innebærer tid til for- og etterarbeid.

Skolenes landsforbund går inn for at ansatte i skole-, utdannings- og oppvekstsektoren skal ha en tariffestet rett til betalt permisjon for faglig utvikling. Omfanget må være minst et halvt år sammenhengende og gjentas med jevne mellomrom i yrkesløpet.

For å ivareta sosialpedagogiske utfordringer krever Skolenes landsforbund et større innslag av andre profesjoner i skole og barnehage.

 

Arbeidsmiljø

Skolenes landsforbund ønsker å bidra til utvikling av et mer inkluderende arbeidsliv. Rettssikkerhet, trygghet, trivsel, gode vilkår for utvikling, gode vilkår for samarbeid, aktiv og reell medinnflytelse i arbeidet, samt en aktiv seniorpolitikk er elementer som hver for seg og sammen legger grunnlag for et inkluderende arbeidsliv. Gode, demokratiske ledere er vesentlig i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv.

Skolenes landsforbund arbeider for å styrke helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ved den enkelte arbeidsplass. HMS-arbeidet må gis høyere prioritet.

Skolenes landsforbund arbeider for at skader grunnet vold mot arbeidstaker under utøvelsen av yrket, skal gi yrkesskadeerstatning. Likedan alle typer belastningssykdommer av psykisk eller fysisk art som er påført i arbeidssituasjonen eller på grunn av dårlig inneklima. Dersom arbeidstakere utsettes for skade, vold eller annen kriminalitet relatert til arbeidssituasjonen, skal arbeidsgiver være ansvarlig for rettssikkerheten og oppfølging av de involverte.

 

Seniorpolitikk

Skolenes landsforbund krever en god seniorpolitikk med mulighet for personlig utvikling for alle grupper i oppvekst- og utdanningssektoren. Seniortiltak må være en reell lettelse i arbeidssituasjonen.

Seniorpolitiske tiltak må være slik at personalet sikres en verdig avslutning på sin yrkeskarriere. De som omfattes av seniortiltak må få styrket innflytelse over tiltakets utforming og tilretteleggingen av arbeidsoppgavene. Det vil bli arbeidet for en ytterligere reduksjon av leseplikten for seniorer. Reduksjon i leseplikten må i sin helhet brukes til eget for- og etterarbeid.

Skolenes landsforbund vil aktivt motarbeide forslag om å fjerne (eller svekke rettighetene knyttet til) den ekstra ferieuka for arbeidstakere over 60 år.

 

Pensjon

AFP må videreføres som en reell tidligpensjon.

Folketrygden, AFP og tjenestepensjonsordningene skal sikre det økonomiske grunnlaget for en trygg og verdig alderdom slik at pensjonen utgjør minst 2/3 av inntekt. Bruttogarantien i offentlig pensjon må holdes fast og samordningsfordelene videreføres. Opptjent offentlig pensjon må sikres når de som tidligere har vært offentlig ansatte skilles ut i foretak.

Uførepensjon må fortsatt beregnes etter samme prinsipper som øvrige pensjonsordninger. Levealdersjusteringen i uførepensjonen må fjernes og opptjening regnes til fylte 67 år.

Pensjonsrettighetene til medlemmer med kort botid i Norge må styrkes.

Skolenes landsforbund arbeider for å bevare og forbedre adgangen til avtalefestet pensjon.

Skolenes landsforbund vil bekjempe privatisering av offentlige tjenestepensjoner.

Studier skal gi grunnlag for pensjonsopptjening.

 

UTDANNINGSPOLITISK PROGRAM 2017-2021

Skole og oppvekst – en arena for læring, fellesskap, demokrati og sosial rettferdighet

Utdanning er en menneskerett. Skolenes landsforbund ønsker et utdanningssystem som fremmer demokratisk og rettferdig fordeling av kunnskap og kompetanse. Utdanningssystemet skal sikre at hvert enkelt menneske får realisert sine evner og rustes til aktiv yrkes- og samfunnsdeltakelse. Utdanning skal være basert på et solidarisk menneskesyn og være et offentlig ansvar, under demokratisk kontroll og tilgjengelig for alle gjennom en offentlig drevet fellesskole.

Alle mennesker skal gis samme mulighet til utdanning og livslang læring, uavhengig av bakgrunn. Alle elever skal gis mulighet til å gå ut av skolen med tro på seg selv, utvikle sine praktiske og teoretiske evner og sin evne til kritisk refleksjon.

 

Kunnskap til få gir makt. Kunnskap til alle gir frihet

Skolenes landsforbund står for et kunnskapssyn hvor teori og praksis henger sammen. Opplæringen i grunnskolen er blitt mer teoritung. Opplæringen styres i retning av et smalt og ensrettet kunnskapssyn med et testregime som har fokus på å offentliggjøre resultatene på kommunalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

Økt krav til dokumentasjon tar fokus fra pedagogisk planlegging. Ansatte opplever at de blir presset til å prioritere kortsiktige mål, i stedet for en opplæring som på sikt best fremmer barnets og elevens utvikling.

Skolenes landsforbund vil:

  • fokusere på god tidsbruk og pedagogisk handlingsrom i skolen og barnehagen.
  • fokusere på at pedagogen har handlingsrom til å følge de planene som er lagt for opplæringen i faget/fagene på grunnlag av læreplanene.
  • at skoleledere skal ha pedagogisk utdanning og de må få nok tid til å utøve pedagogisk ledelse.
  • sikre vilkår som gjør det mulig å realisere tilpasset opplæring.
  • arbeide for å styrke lærerutdanningenes formidling av hjelp mot lese- og skrivevansker.
  • legge til rette for å knytte teori og praksis sterkere sammen i opplæringen.

 

Gratis fellesskole for alle. Sterkere nasjonal styring av opplæringen

Skolen skal bidra til sosial utjevning, og grunnlaget for dette ligger i at fellesskolen gir alle lik rett til utdanning, uansett hvor i landet man bor, uavhengig av økonomisk bakgrunn, kjønn, livssyn og nasjonalitet. Skolenes landsforbund krever at det gis gode vilkår for reell tilpasset opplæring, som er både inkluderende og utjevnende. Vesentlige områder av utdanningen må styres med definerte nasjonale bestemmelser.

Skolenes landsforbund vil arbeide offensivt for en skole som gir kunnskap og mestring til alle, en skole, der alle skal få reell og likeverdig tilgang til all utdanning, fra barnehage til høyere utdanning.

Skolenes landsforbund vil arbeide offensivt for å presse fram politisk vilje til sterkere nasjonal styring av opplæringen ved at:

  • klassen gjeninnføres og det lovfestes nasjonale minstestandarder for personaltetthet og klassestørrelser i barnehager, SFO og grunnopplæring.
  • klassestørrelse i grunnskolen ikke skal overstige 15 elever på 1. – 4. trinn og 20 elever på 5. – 10. trinn.
  • klassestørrelse for studiespesialisering og eventuelle klasser i fellesfag innen yrkesfag i videregående opplæring skal ikke overstige 20 elever.
  • leseplikten for undervisningspersonale i grunnskolen må reduseres vesentlig. I første omgang prioriteres barnetrinnet til 23 timer per uke, lik øvrige fag, 885-rammen på ungdomstrinnet.
  • sentrale myndigheter fastsetter læreplaner og kompetansemål på hvert trinn i hvert fag.
  • det skal være en kvalifisert lærer tilstede i alle undervisningstimer. Personale som ikke er tilsatt i undervisningsstilling, skal ikke gjennomføre eller ha ansvaret for opplæringen. Må ufaglært arbeidskraft brukes en periode, skal det alltid følge med en veilederressurs.
  • spesialpedagogiske timer eller lederressurser skal ikke medregnes I beregningsgrunnlaget for lærertetthet.
  • retten til tospråklig opplæring lovfestes for hele grunnopplæringen og at kommunen/fylket forpliktes til å gi tilbud.
  • arealnormene for undervisningslokaler, uteområder og arbeidsplasser for lærerne utvides, og alle normer skal gå klart fram av lover og forskrifter.
  • overføringer fra staten til oppvekst- og utdanningssektoren i fylker og kommuner i større grad skal øremerkes.
  • det utarbeides en definisjon av begrepet undervisning.
  • barnehagen og skolen skal ha god tid og rikelig plass til lek og fysisk utfoldelse.
  • det settes inn vikar fra første dags fravær i alle barnehager, SFO og skoler.
  • det innføres en minstenorm for å sikre tid til for- og etterarbeid også for miljøarbeidere og assistenter.

For å fremme grunnlaget for et sterkt, offentlig utdanningssystem der hele befolkningen er sikret grunnleggende rettigheter, arbeider Skolenes landsforbund for at:

  • offentlig grunnutdanning, barnehager og SFO skal være fullfinansiert uten krav om egenandeler.
  • stykkprisfinansiering og lignende finansieringsformer avvikles
  • skolene skal fullfinansieres ut fra antall klasser og behovet for spesialundervisning
  • barnehager og skoler skal være offentlig eiet og drevet, og ikke drevet av profitthensyn
  • det innføres lovfesting av retten til ett gratis måltid per dag for barnehagebarn og elever i grunnopplæringen, og alle skoler får kantine med kjøkken.
  • ingen funksjoner i opplæringen skal privatiseres eller konkurranseutsettes.
  • skolegang skal fullstipendieres, dersom fylket ikke har ønsket utdanningstilbud på videregående nivå i rimelig nærhet av hjemmet.
  • grunn- og etterutdanning i norsk som andrespråk styrkes.

 

Lik rett til utdanning gjennom god organisering

For at alle skal få lik rett til utdanning, må den offentlige skolen styrkes – og privatisering i utdanningssystemet bekjempes. Fritt skolevalg som et prinsipp må avvikles. Skolenes landsforbund vil derfor på alle nivå arbeide for å opprettholde en desentralisert offentlig skolestruktur.

Skolenes landsforbund vil arbeide for at:

  • elevbedrifter og andre tiltak som bidrar til innsikt i arbeidslivet videreføres og styrkes.
  • spesialundervisning skal styrkes og bør utføres av personell med spesialkompetanse. Spesialkompetanse må tilbys de som ikke innehar det gjennom kursing og/eller utdanning og veiledning.
  • enhver barnehage skal ha en styrer, enhver skole en rektor og enhver SFO en leder.
  • elever som har behov for det skal tilbys alternative læringsarenaer.
  • det skal være en kvalifisert lærer tilstede i alle undervisningstimer.

 

Barnehage

Barnehageloven sier at barnehagen skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

For å oppfylle dette mener Skolenes landsforbund at:

  • det innføres minstestandarder for personaltetthet i barnehager, og denne må også gjelde ved sykdom og når ansatte er på kurs/møter utenfor arbeidsplassen. Vikar må alltid benyttes ved slikt fravær.
  • arealnormene i barnehageloven opprettholdes og gjøres bindende.
  • det innføres lovfesting av retten til ett gratis måltid per dag for barnehagebarn.
  • barnehagen og skolen skal ha god tid og rikelig plass til lek og fysisk utfoldelse.
  • det ikke innføres læreplaner i barnehagene, men at rammeplanen videreføres.

 

Grunnskole og SFO

For å oppfylle opplæringslovens formålsparagraf mener Skolenes landsforbund at følgende må oppfylles:

  • sentrale myndigheter fastsetter læreplaner og bryter kompetansemålene ned på hvert trinn i hvert fag.
  • retten til tospråklig opplæring lovfestes for hele grunnopplæringen. Kommunen/fylket forpliktes til å gi tilbud uten at foreldre skal være nødt til å søke om dette.
  • nasjonale prøver og annen testing som fører til rangering avvikles.
  • lærerutdanningene skal i langt større grad enn i dag legge vekt på hjelp til elever med lese- og skrivevansker. Det sikres vilkår for å kunne bruke praktiskpedagogiske læringsarenaer som en integrert del av undervisningen, for alle elever.
  • opplæring i fremmedspråk styrkes og aktuelle minoritetsspråk tilbys som fag for alle, både i grunnskolen og den videregående skolen.
  • de praktiske og estetiske fagene får en høyere status og prioritet i norsk grunnskole.
  • grunnkurset i trafikkopplæringen blir et tilbud til alle i ungdomsskolen.
  • alternative vurderingsformer i grunnopplæringen videreutvikles, og karakterer og tradisjonelle eksamener gjøres overflødige.
  • rådgiver- og sosiallærerressursen økes.
  • sosiallærer blir en obligatorisk stilling på barnetrinnet.
  • elever som har behov for det skal tilbys alternative læringsarenaer.
  • leksehjelp må utføres av pedagogisk personale.
  • retten til SFO og AKS lovfestes og utvikles som et variert lærings- og språkstøttende tilbud for alle elever i barneskolen, med vekt på lek, fysisk aktivitet og praktisk og estetisk utfoldelse.
  • det innføres makspris og nasjonal standard for innholdet i SFO og AKS.
  • fritidspedagogikk tilbys som etterutdanning, og det legges til rette for at alle ansattegrupper som i dag jobber i SFO og AKS får en reell mulighet til å ta etter- og videreutdanning.
  • det innføres nasjonale normer om innhold som utstyr/leker, bemanning, arbeidstid og areal innen SFO-ordningen.

 

Videregående opplæring

Yrkesfagene er blitt flerfaglige framfor tverrfaglige, og det er altfor mange fag det skal gis en smakebit av. Slik undergraves muligheten for at elevene kan utvikle faglig integritet og motivasjon.

Store elevgrupper opplever opplæringen som lite relevant og lite motiverende, og mange har ikke forutsetninger til å tilegne seg kunnskap på slike premisser. Yrkesfaglærere skal ha yrkeserfaring og relevant fagbrev.

Skolenes landsforbund mener følgende må oppfylles:

  • videregående opplæring i yrkesfag skal fortsatt føre fram til fagarbeidernivået.
  • det åpnes for større fleksibilitet i valg av gjennomføringsmodeller i yrkesopplæringen. Skolenes landsforbund vil jobbe for at det skal være mulig å gå over fra fullført studiespesialiserende til komprimerte yrkesfagkurs og deretter fagbrev.
  • på Vg2-nivå i yrkesfagene, må opplæringen bli mer spisset i forhold til de ulike fagområdene.
  • det skal være nok læreplasser til alle som har fullført og bestått Vg2.
  • teori utover Vg3-nivå i lærefagene må skje i regi av offentlig videregående skole.
  • skoleeierne må pålegges et tilstrekkelig antall skoleplasser i videregående opplæring slik at opplæringsretten blir reell.
  • elever som kommer inn under oppfølgingstjenesten, må få tilpasset opplæring opp mot nærmeste videregående skole.
  • ordningen med kombinasjonen av fagbrev og pedagogisk utdanning videreføres for yrkesfaglærere.
  • lærere i videregående skole tilbys kompetanseutvikling med hospitering i næringslivet, kombinert med målrettet opplæring ved universitet eller høyskole.
  • skolene skal ha relevant oppdatert utstyr og maskinpark.
  • det bør lovfestes minimumskrav til praksisopplæring i programfagene.
  • teoretisk og praktisk læring henger sammen på alle trinn.
  • det sikres vilkår som gjør det mulig å realisere tilpasset opplæring.
  • opplæring i fremmedspråk styrkes og aktuelle minoritetsspråk tilbys som fag for alle både i grunnskolen og den videregående skolen.
  • for å styrke yrkesrelevant praksis, må ressursene til praksisdelen styrkes.
  • samarbeidet mellom skole og næringsliv styrkes.
  • rådgiver- og sosiallærerressursen økes.
  • elever som har behov for det skal tilbys alternative læringsarenaer.
  • selv om fagplanen i enkelte fag er lik for yrkesfag og studiespesialisering, er vektleggingen av mål i realiteten ulik på grunn av krav om yrkesretting. Eksamensoppgavene bør gjenspeile dette ved at det utarbeides ulike eksamenssett for YF og SS som begge fører frem til studiekompetanse i faget.
  • viktig at FYR-prosjektet videreføres.

 

Voksnes læring og høyere utdanning

Voksne lærer på ulike arenaer og for ulike formål. Gode vilkår for livslang læring kan være viktig for å motvirke større økonomiske og sosiale forskjeller, og hindre utestenging av store grupper fra arbeidslivet.

Skolenes landsforbund vil derfor jobbe for at:

  • grunn- og etterutdanning i norsk som andrespråk styrkes.
  • grunnskole- og videregående opplæring for voksne skal være likeverdig og gratis.
  • offentlig videregående skole skal stå for videregående opplæring for voksne.
  • det sikres en god offentlig voksenopplæring.
  • fagskolesystemet utbygges som en viktig del av utdanningssystemet.
  • voksne som tar førstegangs grunnopplæring får full dekning av livsopphold.
  • voksne med utenlandsk utdanning som ikke godkjennes i Norge, må få rett til voksenopplæring.
  • innvandrere som har fått godkjent sin videregående utdanning, men mangler eksamen i norsk, engelsk eller andre fag, må få rett til å ta disse fagene for å oppnå yrkes- eller studiekompetanse.
  • voksne med rett til utdanning, må få rett til rådgivning.
  • fagskoler som bygger på fag- eller svennebrev sikres en forutsigbar og forsvarlig finansiering.
  • fagskolesystemet utbygges som en viktig del av utdanningssystemet.
  • det innføres studiepoeng for fagskolen.
  • gjeldende ordning, der bevilgninger til høyere utdanning skal være basert på gjennomstrømmingen i institusjonene, avskaffes og erstattes av et system for finansiering etter samfunnsmessige behov og med økonomisk forutsigbarhet for den enkelte institusjon.
  • grunnforskning skal kunne drives fritt – oppdragsforskning må ikke være eneste mulighet.

 

Tillit til de ansatte. Mer praktisk, variert og relevant opplæring

Skoleforskning viser at det er læreren som gjør den store forskjellen når det gjelder læring. Derfor må de ansatte ha pedagogisk og metodisk handlefrihet og ikke pålegges arbeidsoppgaver som stjeler tid og fokus fra opplæringen.

Skolenes landsforbund vil arbeide målrettet for at de ansatte får handlefrihet til å gjøre opplæringen mer praktisk, variert og relevant. En slik tilnærming til undervisningen øker elevenes motivasjon og gir alle elever et bedre utgangspunkt, også i tilegnelsen av teoretisk kunnskap. Den positive læringseffekten som praktisk-estetiske fag har, må utnyttes bedre i alle fag.

Innholdet i opplæringen må sikre at tilpasset opplæring og lik rett til utdanning kan bli en realitet.

Skolenes landsforbund vil på alle nivå arbeide for å vinne fram med at all opplæring skal være basert på et bredt kunnskapssyn og sikre alle lik tilgang til utdanning ved at:

  • lærerne må ha myndighet til å avgjøre valg av metoder i opplæringen.
  • elever og lærere blir befridd fra pålegg om individuell arbeidsplantenking.
  • teoretisk og praktisk læring henger sammen på alle trinn.
  • nasjonale prøver og annen testing som fører til rangering avvikles.
  • det sikres vilkår som gjør det mulig å realisere tilpasset opplæring.
  • lærerutdanningene skal i langt større grad enn i dag legge vekt på hjelp til elever med lese- og skrivevansker.
  • opplæring i fremmedspråk styrkes og aktuelle minoritetsspråk tilbys som fag for alle, både i grunnskolen og den videregående skolen.
  • de praktiske og estetiske fagene får en høyere status og prioritet i norsk grunnskole.
  • den praktiske siden styrkes i videregående opplæring ved økte ressurser, for å legge til rette for en best mulig yrkesrelevant praksis.
  • samarbeidet mellom skole og næringsliv styrkes.
  • alternative vurderingsformer i grunnopplæringen videreutvikles, og karakterer og tradisjonelle eksamener gjøres overflødige.
  • rådgiver- og sosiallærerressursen økes.
  • sosiallærer blir en obligatorisk stilling på barnetrinnet.

 

God studiefinansiering – rett til utdanning for alle

Skolenes landsforbund arbeider for at studiefinansieringen skal gi høye stipendandeler og lav, politisk styrt studielånsrente. Skolenes landsforbund arbeider for at offentlig ansatte skal få avskrevet studielån etter antall år i offentlig tjeneste. Studielånsrenten skal alltid være under markedsrenten.

Skolenes landsforbund vil arbeide for at:

  • fullstipendiering skal være et langsiktig mål for studiefinansiering i høyere utdanning.
  • staten bidrar til oppbygging av tilstrekkelig antall studentboliger til en husleie som er i samsvar med studiestøtten.
  • alle ansatte i utdannings- og oppvekstsektoren får rett til regelmessige og betalte permisjoner for videreutdanning og faglig oppdatering.
  • alle lærere i lærer- og førskolelærerutdanningene jevnlig har praksis i utdanningssystemet.
  • krav om pedagogisk utdanning og praksis for skoleledere gjeninnføres.
  • det utvikles en skolelederutdanning som vektlegger pedagogisk ledelse på linje med personalbehandling og økonomistyring.
  • lærerutdanning tatt i andre land må i større grad kunne godkjennes.
  • det legges bedre til rette for rekruttering av lærerstudenter og lærlinger med innvandrerbakgrunn for framtidig arbeid i skoler og barnehager.
  • assistenter og miljøpersonale i skole, barnehage og SFO får tilbud om relevant yrkesutdanning eller fagbrev.
  • det må utarbeides et etter-/videreutdanningstilbud for lærere som skal undervise i arbeidslivsfaget.

 

Tid og rom til etisk refleksjon 

Det etiske grunnlaget for opplæringsvirksomheten og opplæringens innhold skal være basert på demokratiske verdier og menneskerettigheter, og ellers være religions- og livssynsnøytrale.

Etisk bevissthet, høy faglighet og god innsikt i ulike elevers metodiske behov er kjernen i alt profesjonelt arbeid i opplærings- og oppvekstsektoren. Skolenes landsforbund arbeider for at samfunnet skal ha tillit til at vi bruker våre valgmuligheter på en etisk forsvarlig måte og at pedagogisk handlingsrom er viktig for å sikre god kvalitet i opplæringen for alle elevgrupper.

For å sikre at opplæringen fungerer demokratisk og inkluderende, arbeider Skolenes landsforbund for at:

  • barnehagen og skolen skal verdsette mangfoldet.
  • det etiske grunnlaget for opplæringsvirksomheten og opplæringens innhold skal være basert på menneskerettighetene, og ellers være religions- og livssynsnøytralt.
  • likestillingsspørsmål prioriteres.
  • barnas og ungdommens egne erfaringer og opplevelse av mening skal vektlegges, respekteres og veiledes i skolen og barnehagen.
  • alle former for mobbing, vold og rasisme – mellom elever, mellom personalet, mellom personalet og elever – bekjempes.
  • det skal være tid og rom til etisk refleksjon og dialog i personalet og blant elevene.
  • det skal videreutvikles en åpenhet for god dialog mellom foreldre, elever og skolens personale.

 

Holdninger og miljø 

For å sikre at barnehagen, skolen og høyere utdanningsinstitusjoner bidrar positivt til en demokratisk verdensutvikling arbeider Skolenes landsforbund for at:

  • opplæringen skal bidra til å bevisstgjøre om miljøspørsmål og bruken av jordas ressurser.
  • opplæringen skal bidra til kritisk bevissthet og refleksjon om fordeling av goder og byrder, lokalt og globalt.
  • opplæring innen aktuelt avtale- og lovverk og kunnskap om fagbevegelsen må være en obligatorisk del av utdanningsvalget på ungdomstrinnet.
  • opplæringen skal bidra til kritisk bevissthet i forhold til konsekvensene av opprustning, krig og rasisme.
  • det ikke åpnes for frihandel med utdanningstjenester.

 

Andre yrkesgrupper i skolen

Psykiske helseplager blant barn og unge dessverre er et økende problem. Derfor vil vi ha flere helsesøstre og et styrket skolehelsetilbud. En god skolehelsetjeneste bidrar til trygghet og trivsel i skolehverdagen. Det kan forebygge frafall og forebygge helseproblemer senere i livet.

Minst 40.000 barn og unge i Norge utsettes for mobbing ukentlig eller oftere. Derfor vil Skolenes landsforbund jobbe for flere yrkesgrupper i skolen. Ulike yrkesgrupper innehar ulike metoder og tilnærmingsmåter som kan tas i bruk i situasjoner hvor det foregår mobbing – og ikke minst gripe inn der det skjer.

 

Privacy Policy Settings