Vikar 2017-11-24T05:59:11+00:00

 

VIKAR

Assistent som lærervikar?

[September 2017] Kan en skole planlegge å løse et vikarbehov ved å bruke en assistent som vikar for en lærer som skal ut i permisjon? Det er snakk om to av undervisningstimene til den aktuelle læreren. Kommunen denne skolen ligger i, har vedtatt at ressurs for økt klassetall blir innvilget fra og med den 28. eleven. Siden den aktuelle klassen har flere enn det, har den derfor to lærere i alle timer. Utgjør det noe forskjell, da det betyr at det blir lærer + assistent, i stedet for bare assistent? Vikariatet er ikke lyst ut ennå, men det kan uansett virke som at planen for disse to timene er som beskrevet over.

Lærer

SVAR: Alle vikariater over seks måneder må, som kjent, lyses ut. Og da kan en assistent bare tilsettes dersom ingen lærere søker. Alle godkjente lærere, uansett utdanning, vil gå foran en assistent eller andre uten godkjent lærerutdanning. Det er lovbestemt og kan ikke overstyres av kommunen (opplæringsloven kapittel 10). Men dersom man ikke får lærere som søker, så er det fullt tillatt å ansette en assistent for hele vikarperioden.

Det er litt uklart for meg hva du mener med setningen «Utgjør det noe forskjell, da det betyr at det blir lærer + assistent, i stedet for bare assistent?»

Man kan vanligvis ikke ha bare assistenter til å drive fast undervisning i timen, men en lærer pluss en assistent, er fullt tillatt, uansett antall elever. Sentralt er det jo ingen bestemmelse om noe øvre tall for antall elever i klassen, men hvis kommunen har innført en slik lokal bestemmelse, så antar jeg at det er bindende for skolen. Det vil være pussig om det skal være etter skolens eget forgodtbefinnende å følge den. Så derfor bør i utgangspunktet begge stillinger være besatt av lærer.

Gunnvor Sen

 

Hva blir min ansiennitet?

[Oktober 2017] Hva er reglene for ansiennitet i forhold til stillingsprosent og det å være fast ansatt? Jeg har jobbet fire måneder i vikariat ved en skole og tre år i en 20 prosent stilling ved en kommunal omsorgsbolig. Får jeg ansiennitet for dette?

Student

SVAR: Ja, det gjør du. Du får fire måneder ansiennitet for vikariatet og tre år for din 20 prosent stilling på omsorgsboligen. Stillingsstørrelsen har faktisk ingen betydning. Det foreligger en dom fra Arbeidsretten i 2011, som sier dette, at deltidsarbeid gir full ansiennitet. Om det er fast stilling eller vikararbeid, spiller heller ingen rolle. Det blir like mye i ansiennitet.

Gunnvor Sen

 

Hvor lenge kan en assistent være lærervikar?

[Oktober 2017] Hvor lenge kan en assistent brukes midlertidig som vikar for undervisningspersonell?

Medlem

SVAR: Det finnes ingen bestemmelse for det. Det betyr at hvis skolen ikke får tak i lærer til et utlyst årsvikariat, så kan en assistent tilsettes for hele perioden. Men skolen kan også velge å bare tilsette vedkommende for en kortere periode, for eksempel tre måneder og deretter lyse ut vikariatet igjen, i håp om å få en kvalifisert lærer. Det er ikke bra verken for elevene eller for skolens rykte at man opererer med assistenter i langvarige vikariater. Det er ikke for å underkjenne en assistents kompetanse, for de gjør en utmerket jobb ut ifra sitt kompetansenivå, men de er ikke utdannede lærere og skal derfor bare brukes i undervisningsstillinger når det er umulig å få tak i lærer. Mange skoler ville ikke klart å få hjulene til å gå rundt, dersom ikke assistentene stilte opp og tok vikartimer. Det må vi være klar over.

Gunnvor Sen

 

Lønn som vikar

[September 2017] Jeg har tatt en bachelor i musikk og et årsstudium i norsk som til sammen kvalifiserer meg som adjunkt. Jeg underviser i flere fag på barneskolen. Har jeg rett på adjunktlønn i alle undervisningstimer? Jeg har nå to kontrakter med forskjellig lønnstrinn, og får lønn som ufaglært i de fagene jeg ikke har. Er dette riktig med tanke på at det er jeg som lager det pedagogiske opplegget for alle timene mine? En bekjent av meg gikk til advokat som sa at alle med pedagogisk bakgrunn som lager undervisningsopplegget skal lønnes etter utdanningen de har (her adjunkt). Advokaten sa også at en lærer med pedagogisk bakgrunn skal lønnes som ufaglært kun hvis noen andre har laget opplegget for timen.

Ny på skolen

SVAR: Den siste påstanden er slett ikke riktig. Og heller ikke din situasjon med to kontrakter, slik du beskriver i begynnelsen, er riktig. Enhver person med godkjent lærerutdanning skal lønnes etter den utdanningen hun eller han har, uansett hvilke fag vedkommende underviser i og uansett om «noen har forberedt» timen. Man skiller ikke en lærers stilling på den måten. Enten underviser du og skal ha betalt etter bestemmelsene i hovedtariffavtalen, eller så underviser du ikke. Dersom du ikke er godkjent som lærer ennå (ser ut som du mangler PPU?), så skal du likevel ha betalt som adjunkt. Det følger av vedlegg 6 i hovedtariffavtalen KS. Det betyr at du skal ha full adjunktlønn for alle dine undervisningstimer, uansett om du har faget og uansett om noen andre har forberedt timen. Du bør ta dette opp med rektor, for han skal ha kjennskap til dette. Ta gjerne med hovedtariffavtalen og vis rektor hva som står der i vedlegg 6. Du kan kreve etterbetalt i inntil tre år.

Gunnvor Sen

 

Regler for lønnsansiennitet

[Juni 2017] Hva er reglene for ansiennitet i forhold til stillingsprosent og det å være fast ansatt? Jeg har jobbet seks måneder i vikariat ved en skole og fire år i en 20 prosent stilling ved en omsorgsbolig. Får jeg ansiennitet for dette?

Nyutdannet lærer

SVAR: Ja det gjør du. All offentlig tjeneste gir deg lønnsansiennitet, uansett om du er fast ansatt eller vikar. Du får seks måneders ansiennitet for vikariatet og fire år for din 20 prosent stilling på en omsorgsbolig. Stillingsstørrelsen har faktisk ingen betydning. Det foreligger en dom fra Arbeidsretten i 2011, som sier at deltidsarbeid gir full ansiennitet. I tillegg får du ansiennitet for omsorgsarbeid i heimen i inntil tre år (pass av barn eller stell av syke, gamle), verneplikt, pluss relevant arbeid i det private næringsliv.

Gunnvor Sen

 

Hva er årslønn og årsramme?

[Juni 2017] Det gjelder avlønning av vikar og formelen § 12.4. i hovedtariffavtalen. Hva skal stå som årslønn og hva skal stå som årsramme? Det gjelder en assistent som tar vikartimer på barnetrinnet. Timene er 45-minutters økter.

Tillitsvalgt

SVAR: Hvis vedkommende er fagarbeider, så skal hennes vanlige årslønn stå under «årslønn». Dersom vedkommende ikke er fagarbeider, så skal hun likevel ha fagarbeiderlønn som årslønn (se side 106 i hovedtariffavtalen under stillingskode 7960).

Under årsramme, skal det stå 988. Det er årsrammen for alle fag på barneskolen når timen varer i 45 minutter. Du finner årsrammene for alle skoleslag bakerst i hovedtariffavtalen.

Gunnvor Sen

 

Valg av seniorordning og vikartimer

[November 2016] Jeg er født i 1961. Det betyr vel at jeg kan velge seniortiltak etter gammel SFS 2213, det vil si reduksjon i undervisning med 5,8 prosent det året jeg fyller 55 år? Jeg må innrømme at dette ikke har vært i mine tanker. Er det skolens oppgave å informere meg om dette? Dersom jeg velger gammel ordning hva da med tiden frem til sommeren som jeg jo jobbet 100 prosent. Blir dette kompensert for? Er det andre forhold ved ny eller gammel ordning som jeg ikke tenker på? På papiret ser vel den gamle bedre ut. Den starter jo ved 55 år. Prosenten på 5,8 mot 6 prosent ved 57 år er jo ikke stor. Har hørt noe om at skolen kan disponere meg til annet arbeide med den gamle ordningen og ikke den nye. Stemmer det? Hva med vikartimer ved seniortiltak eller livsfasetiltak. Jeg tenker da på overtidsgodtgjørelsen. Er det slik at man ikke får utbetalt overtid før de 6 prosentene/5,8 prosentene er dekket inn?

Arbeidsplasstillitsvalgt

SVAR: Du får dessverre ikke kompensasjon for tid du ikke har brukt på «livsfasetiltak» (som det nå heter). Det står dessverre heller ikke noen steder at skolen er pliktig til å opplyse om denne ordningen, selv om jeg mener at en god arbeidsgiver ville ha spurt de aktuelle ansatte om hva de ønsket. Men det er dessverre ikke forbudt å være en dårlig arbeidsgiver, for å si det sånn.

Når det gjelder hva du skal velge, gammel versus ny ordning, så kommer det an på hvordan din skole praktiserer dette. I den gamle ordningen stod det at «den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkeltes lærers arbeidssituasjon.» Dette tolket de fleste arbeidsgivere slik at læreren fikk denne tiden til egen disposisjon og dermed fikk bedre tid til eget for- og etterarbeid. Med andre ord, det «lettet» hans arbeidssituasjon. Dessverre var det flere og flere rektorer som fikk ideer om at læreren kunne settes til annet pedagogisk arbeid, som for eksempel jobbe på biblioteket, lage rebusløyper, rydde bøker på arbeidsrommet og så videre. Noen lærere valgte da heller å ha undervisning. Selv om det ble uttrykkelig påpekt at tiltaket skulle lette lærerens arbeidssituasjon og at den definisjonen var det bare læreren selv som kunne gjøre, så førte det noen steder til mye bråk og konflikter.

Det er bakgrunnen for at bestemmelsen fikk en ny ordlyd. Den sier at «lærere over 60 år disponerer den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig à jour-føring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet.». Det står ingenting om hva tiden for de over 57 år skal brukes til. Men intensjonen i hele ordningen er jo å gjøre det lettere for læreren å stå i full jobb, så det vil være mot intensjonen å finne på alskens tøysete oppgaver i den nedsatte tiden. Med andre ord, hvordan behandlet din skole sine seniorlærere i den gamle ordningen?

Når det gjelder overtid, så er lærerorganisasjonenes holdning at en lærer med nedsatt undervisningstid pga. livsfasetiltak, kontaktlærerfunksjon, tillitsvalgt eller annet, har full stilling. Dersom han da blir pålagt å ta vikartimer, blir det overtid. Noen arbeidsgivere har vært uenige i dette. De sammenligner med dem som har deltidsjobb. De får jo ikke overtidsbetalt for vikartimer før de bikker 100 prosent undervisning. Det er helt riktig for deltidsarbeidende, men ikke for lærere i full stilling, mener vi. Disse «noen arbeidsgivere» har stort sett holdt hus i Østfold fylkeskommune, men det er klart at slikt sprer seg, så kanskje det har vært praktisert slik i din fylkeskommune også? I alle fall, organisasjonene har sett seg nødt til å gå til rettssak pga. dette, og den foregår i skrivende stund. Det er Utdanningsforbundet som fører den, mens de andre organisasjonene har «erklært partshjelp», som det heter. Da får vi se hva retten sier, så får vi rette oss etter det.

SL mener forøvrig at lærere som har fått nedsatt undervisningstid for å holde ut i jobben, bør være forsiktig med å ta vikartimer. Det strider jo mot hele intensjonen bak ordningen og man møter, på en måte, seg selv i døren. KS kan hevde at det ikke ser ut som at lærerne trenger den nedsatte tiden. «De tar jo bare vikartimer likevel». Men blir senioren pålagt å ta en vikartime, så skulle det bare mangle at det ikke betales ut overtid, mener SL.

Gunnvor Sen

 

Kan rektor pålegge oss vikartimar?

[September 2016] Eg og fleire med meg har nedsett ein time for veka grunna alder. Kan leiinga be deg om, eller pålegge deg, å vera vikar i denne timen? Eller kan du nekta? Me får lønn med overtid, men dei fleste ønskjer ikkje å måtta ta desse vikartimane.

Trøtt lærar

SVAR: Arbeidsgjevar kan diverre pålegge overtid, dersom det er nødvendig. Du og dei andre lærarane kan difor ikkje nekte å ta overtidstimar, utan at det er helsemessige eller vektige sosiale grunnar, jfr. arbeidsmiljølova § 10-6, punkt 10. Noko anna er det at det strir mot intensjonen i seniortiltaket å pålegge ein senior overtid. Dei får jo redusert undervisning nettopp fordi dei skal halde ut i jobben og då er ein jo like langt dersom rektor pålegg deg vikartime.

Ein smidig rektor/inspektør/avdelingsleiar gir berre vikartimar til dei lærarane som er interesserte i vikartimar (ofte unge, som treng litt ekstra pengar). Det kan vera eit passande tema på eit medbestemmelsesmøte å ta opp dette.

Eg veit ikkje kor stor skole du jobbar på, så kanskje det ikkje er unge lærarar eller andre som er interesserte i vikartimar? Dersom det verkeleg er eit problem, så må rektor og dei tillitsvalte finne ei løysing. Det er utriveleg for arbeidsmiljøet, dersom rektor stadig må pålegge nokon vikartime mot deira vilje. I mi tid som lærar (i ungdomsskule), sa vi nei med lidande uttrykk (og vi var ikkje senior, men «vanleg» lærar), «har ikkje tid, kan du ikkje spørja ein annan?» Så gjorde inspektøren det, og fiksa det som oftast. Eller han kom tilbake og sa mildt fortvila: «Det er ikkje nokon andre som kan ta timen, og det er heilt krise». Jaja, då måtte vi jo berre ta timen. Men då eg var heilt fersk lærar, så spurde faktisk inspektøren ved byrjinga av skuleåret om kven som var interessert i vikartimar, for då skulle dei få spørsmålet først. Så han hadde oversikt og visste kven han skulle spørja. Kanskje den beste metoden i dag også?

Gunnvor Sen

 

Lønn fra 1. august?

[August 2016] Jeg har fått et vikariat som lærer i videregående fra 1. august, men jeg begynte ikke å jobbe før mandag den 15. august med planleggingsdag. Noen sier at jeg likevel skal ha lønn for hele august måned. Lønningsdag var den 12. august og da fikk jeg ingenting. Jeg tenkte det var fordi jeg ikke har krav på lønn før jeg har begynt å jobbe. Hvordan er reglene for dette?

Ny som lærer

SVAR: Når man er tilsatt som lærer (fast eller vikar) fra 1. august, skal man faktisk ha lønn for hele august måned. Dagene før du begynte å arbeide er rett og slett arbeidsfrie dager og alle lærere får full lønn for hele måneden, også nyansatte. Jeg kjenner ikke grunnen til at du ikke fikk utbetalt lønn den 12. august, men jeg antar at det bare er lønningskontoret som ikke fikk plottet deg inn i systemet tidsnok. Hvis du ikke kan vente til neste lønningsdag i september så er det helt kurant å be rektor om forskudd.

Gunnvor Sen

 

Overtid for vikartimer i bunden tid?

[Juni 2016] Er det riktig at skolen kan la være å utbetale overtidslønn på våre vikartimer når det er i bunden arbeidstid? Er dette en avtale som gjelder for alle fylker og kommuner? Ekstra jobb er uansett en belastning og planlegging må gjøres på annen tid på døgnet. Jeg er klar over at vi kan takke nei, men en ønsker jo å hjelpe til for å få til det beste for elever og skolen.

Plasstillitsvalgt

SVAR: Nei, dette er i strid med både avtaleverket og rettspraksis. Det finnes ingen hjemmel som sier at man ikke skal ha overtid, dersom man settes til å ta en vikartime i sin tilstedeværelsestid (bunden tid). Som du sier, det man skulle gjort i den tida, må du ta igjen etter arbeidsdagen er over, så du må faktisk jobbe reell overtid i etterkant.

Dessuten sier SFS 2213 (punkt 5.2, siste avsnitt) klart ifra om at timer som pålegges utenom oppsatt plan, utløser overtid. Det har ingen betydning om det er frivillig overtid. Det finnes rettspraksis (Furuseth-dommen) som sier at dersom arbeidsgiver vet at det utføres overtid, så skal det betales ut overtid. Det spiller ingen rolle om overtiden er frivillig eller utføres på initiativ fra arbeidstaker. Så strengt er det. Det betyr at du skal ha vanlig timebetaling for en undervisningstime, regnet etter den berømte formelen i § 12.4, Kap. 1 side 30 i Hovedtariffavtalen KS, pluss 50 prosent overtid. Timene kan avspaseres etter avtale mellom lærer og rektor, time for time (det vil si en time undervisning mot en time undervisning), mens overtidstillegget alltid skal utbetales. Det siste i henhold til arbeidsmiljøloven.

Gunnvor Sen

 

Skal jeg ha ekstra betaling når jeg trer inn som lærer?

[Mai 2016] Jeg har jobbet som assistent i mange år. I løpet av disse årene har jeg måttet ta mange vikartimer hvor jeg har undervist i ulike klasser. Vikartimene har jeg som regel fått når jeg har kontortid. Jeg har spurt ledelsen om jeg har krav på ekstra betaling når jeg trer inn som lærer i min kontortid. Da har jeg fått nei. Så mitt spørsmål er: Har jeg krav på ekstra betaling når jeg har vikartimer i min kontortid? Og skal jeg ha ekstra betalt når jeg har vikartimer hvor jeg underviser, selv om det ikke er i min kontortid? (Jeg blir tatt ut av en klasse og satt inn i en annen for å undervise). Har dessverre ikke tatt vare på vikarlappene eller notert meg hvilke timer jeg har vært vikar i kontortida.

Assistent

SVAR: Svaret er ja! Du skal ha betalt som lærer uten godkjent utdanning, både når du gjør dette i din kontortid og når du blir tatt ut av en klasse og satt til å undervise i en annen klasse. Kontortid: Du har kontortid, fordi du har oppgaver å gjøre i den tiden. Når du blir tatt ut av kontortiden, betyr det at du må gjøre disse oppgavene etter arbeidstid. Du skal derfor ha full betaling som lærer uten godkjent utdanning i disse timene. Dersom du jobber som assistent i 100 prosent stilling, skal du ha overtid i tillegg. Assistenttime: Når du blir tatt ut av en assistenttime og sendt inn for å ta undervisning i en annen klasse, så skal du også ha betalt som lærer uten godkjent utdanning, men med fratrekk for din assistentlønn. Lønn: Lønnen skal beregnes etter formelen i hovedtariffavtalen kap. 1, punkt 12.4. Timelønnen etter denne formelen blir mye høyere enn timelønnen for en «vanlig» assistenttime. Du har vært gratis vikar for skolen i årevis, og spart dem for mye penger. Men dette er faktisk et alvorlig tariffbrudd og du kan kreve etterbetaling for minst tre år tilbake. Du bør snarest levere inn krav om rett betaling for dine undervisningstimer, med henvisning til hovedtariffavtalen. Be skolen regne ut hva de skylder deg, så sjekker du mot vikarlappene du har. Selv om du ikke har notert når du var vikar i kontortiden, så må nødvendigvis skolen ha notert hvem som var vikar for fraværende lærere?

Gunnvor Sen

 

Lærerlønn eller ikke?

[Mars 2016] På min skole brukes assistenter til å ta undervisningstimer når lærere har fravær. Det viser seg at det ikke er klare retningslinjer for når assistentene får utbetalt lærerlønn og når de omdisponeres eller styres til andre oppgaver innenfor assistentstillingen. Assistentene får lærerlønn hvis merkantilt personale eller rektor synes assistenten har hatt en lærertime. Finnes det noe klart regelverk for når lærertimene slår inn for assistentene? Jeg tenker at når assistenten blir satt inn for lærer som har fravær, så skal personen ha lærerlønn. Så enkelt, og for noen, så vanskelig.

Plasstillitsvalgt

20160510_Lønn_Vikarer

Hovedtariffavtalen, side 30.

SVAR: Du har helt rett, så enkelt er det! Man kan ikke skille noen timer ut som «ikke lærertimer», mens andre, etter vurdering, er «lærertimer». Det ville i sin ytterste konsekvens føre til at du og andre lærere, i en time dere ikke hadde verken undervisning eller pålagt møte, kunne bli satt til å gå i en klasse som mangler lærer, men «det er ikke undervisning, altså», så du får ikke betalt noe i det hele tatt. For du har jo allerede lønn for å være til stede. Det kunne bli mange billige vikartimer, det, utført av lærere! Samme prinsipp gjelder for assistenter. Enten er det undervisning, eller så har elevene friminutt. At undervisningen utføres av en assistent, er jo helt lovlig. Men da skal de ha betalt etter den berømte formelen på side 30 i hovedtariffavtalen. Det betyr at dersom en assistent må gå inn til en klasse, fordi de mangler sin lærer, så skal de ha betalt som «lærer uten godkjent utdanning», (og etter formelen).

Gunnvor Sen

 

Lønn som vikar for lærer uten godkjent utdanning

[Mars 2016] Skal assistenter, ungdomsarbeidere og ufaglærte lærere lønnes likt (når de er alene i undervisningen) etter stillingskoden fagarbeider?

Plasstillitsvalgt

SVAR: Ja, du kan slå opp i vedlegg 6 i hovedtariffavtalen KS og se under kode 7960, «lærer uten godkjent utdanning» (side 107). Siste setning lyder slik: «Andre uten godkjent utdanning som tilsettes i undervisningsstilling, innplasseres i kode 7960 og avlønnes minimum som fagarbeider.» Husk at når de tar vikartimer, skal de avlønnes etter formelen for vikarer som står i kap. 1 punkt 12.4, slik at betaling for en undervisningstime vil bli mye høyere enn en vanlig assistenttime. Her syndes det mye, men du som er tillitsvalgt må passe på at de får rett betaling. Man kan ikke forvente at folk som tar vikartimer er kjent med tariffavtalen.

Gunnvor Sen

 

Skal vikaren delta på møter?

[Februar 2016] Jeg har et spørsmål. Et medlem har gått som vikar på timelønn. Skal da fellesmøte og teammøte være en del av denne timelønna? Hun fikk beskjed om at dette var en del av jobben og at det var lagt inn i vikarlønna. Kan dette stemme?

Tillitsvalgt i tvil

SVAR: Nei, vikaren skal definitivt ikke gjøre noe mer arbeid enn det som er vanlig i forbindelse med timen hun skal ha, det vil si for- og etterarbeid. Hvis man går på timelønn, så skal man bare ta de aktuelle undervisningstimene. Dersom rektor ønsker at læreren også deltar på møter, så må vedkommende vikar lønnes for de timene, i tillegg til undervisningstimene. Men da blir det selvsagt ikke «undervisningslønn», men vanlig timelønn, det vil si årslønn delt på 1950. Merk også at en vikar som har gått på timelønn i en måned, skal over på månedslønn etter den tid. Da vil han jo være til stede på en annen måte, få vanlig bindingstid til skolen og deltar derfor på alle møter. Denne bestemmelsen (om at man går over til månedslønn etter en måned), finner du i SFS 2213, punkt 9.2 (side 132 i din hovedtariffavtale)

Gunnvor Sen

 

Betaling for undervisning når man ikke har kompetanse i faget

[Februar 2016] Får man betalt etter utdanning, uansett fag man er vikar i? Jeg har hatt vikartimer i fag som KRLE og norsk. Jeg har ikke undervisningskompetanse i noen av de fagene. Skal jeg da lønnes som ufaglært?

Lektor i engelsk

SVAR: Som godkjent lærer skal du ha lønn etter din utdanning, uavhengig av hva du underviser i. Selv om Stortinget har innført nye krav til kompetanse for å få lov til å undervise i et fag, så har det ingen betydning for lønnen. Lønn er en forhandlingssak mellom partene (her: KS og organisasjonene) og er heldigvis ikke politisk styrt. Lærerne har fremdeles sitt kompetanselønnssystem, noe som betyr at en lærer skal lønnes etter den utdanning han eller hun har, uavhengig hva han eller hun underviser i.

Gunnvor Sen

 

Planlegge undervisning for andre?

[Desember 2015] Har noen spørsmål rundt assistent og fagarbeider sine roller i forhold til undervisning. Kan en lærer planlegge undervisning og skolen så sette inn assistent eller fagarbeider til å utføre jobben? Hvis det er slik at de kan utføre arbeid som er ferdig planlagt, hvor mange timer kan utføres ut fra en times planlegging av lærer, som assistent eller fagarbeider gjennomfører.

Plasstillitsvalgt

SVAR: Nei, en lærer planlegger i utgangspunktet bare sine egne timer. Det finnes nemlig ingen tariffbestemmelse som sier at en lærer kan pålegges å planlegge undervisning, mens noen andre − eller hvem som helst − skal ta timen.

Dersom en lærer skal ha planlagt fravær fra sin undervisning, for eksempel for å gå på kurs, er heller ikke læreren pliktig til å planlegge timen for vikaren, selv om jeg vet at mange gjør det likevel. Men da er det frivillig. Det eneste man i et slikt tilfelle selvsagt er pliktig til, er å opplyse vikaren hva man holder på med, så planlegger og bestemmer vikaren selv hva han vil gjøre. Selvsagt vil mange lærere si til vikaren hva han vil at elevene skal få gjennomgå, men som sagt, det gjør han frivillig. Ofte gjør han jo det for å spare seg selv for å ta igjen arbeid i ettertid.

Tilbake til spørsmålet: Det ligger ikke innenfor lærerens arbeidsplikt å planlegge timer for andre lærere (inkludert lærere uten godkjent utdanning, slik som assistenter/fagarbeidere).

Gunnvor Sen

 

Hvor lenge kan jeg gå som vikar?

[Desember 2015] Jeg tar lærerutdanning, men jobber samtidig som lærer på en videregående skole. Hvor lenge kan en skole la deg som arbeidstaker gå på midlertidig ansettelse innen yrkesfag, det vil si ansette deg ett år av gangen, år etter år? Jeg er klar over fireårsregelen, men har hørt litt ulikt angående dette.

Kommende lærer

SVAR: En lærer uten godkjent utdanning har aldri rett på fast tilsetting, samme hvor mange år han eller hun jobber. Det er fordi det er lovfestet (opplæringsloven) at man må ha godkjent lærerutdanning for å tilsettes fast. Bestemmelsen i arbeidsmiljøloven om krav om fast tilsetting etter fire år som vikar (nå er det faktisk tre år) vil derfor ikke gjelde i læreryrket for en som ikke har godkjent lærerutdanning. Noe annet er det at du kan be om å få tilsetting på vilkår, det vil si på vilkår av at du fullfører utdanningen din innen en bestemt tid. Tiden avtales mellom lærer og rektor. Denne bestemmelsen er hjemlet i opplæringsloven § 10−6 a og er svært vanlig på yrkesfag. Hvis du får en slik tilsettingsform, så er du å betrakte som fast tilsatt og kan bare sies opp på samme vilkår som andre fast tilsatte. Men dersom du ikke blir ferdig med utdanningen innen den avtalte tiden, så opphører din status som fast tilsatt umiddelbart.

Gunnvor Sen

 

Vikartimer som flyter

[Februar 2015] Under denne overskriften svarer Gunnvor Sen i siste nummer av «I skolen» en tillitsvalgt blant annet følgende: «Partene (KS og lærerorganisasjonene) er enige i at når det er vanskelig å fylle en stilling med 100 prosent undervisning, så kan det resterende samles opp i vikartimer. Og videre: «…Det skal alltid tilsvare mindre enn en undervisningstime i uken. Disse timene skal ikke ligge og flyte, men skal arbeidsplanfestes. Dette følger av arbeidstidsavtalen, SFS 2213». Jeg har forsøkt å finne dette omtalt i SFS 2213, men dessverre forgjeves. Er det mulig å få nærmere redegjørelse?

Medlem

SVAR: I dagens Arbeidstidsavtale (gyldig til 31. juli 2015) står det: Punkt 3. Arbeidsplaner. Avsnitt 2: «Den enkelte lærers arbeidsbelastning søkes fordelt mest mulig jevnt over planperiodene.» Avsnitt 4: «Den enkeltes arbeidsplan skal som et minimum angi planfestet tid, inkludert undervisningstid, den enkelte dag.» Hvis du ser disse to avsnittene i sammenheng, så ser du at a) du skal ha mest mulig jevn arbeidsbelastning og b) planfestet tid skal angis den enkelte dag. I planfestet tid inngår undervisningstid. Med andre ord, all din undervisning skal stå på arbeidsplanen.

Dessverre er det vanskelig å legge 100 prosent undervisning fast i uken, spesielt på ungdomstrinnet og videregående. Det blir derfor en rest som kan legges sammen til hele timer. Disse timene legges deretter fast på timeplanen framover som vikartimer, for eksempel annen hver onsdag i 3. time. Den logiske følge av dette er at den ukentlige resten ikke skal være en time eller mer. Det er nemlig ikke vanskelig å legge en hel skoletime i uken, men det er vanskelig å legge for eksempel 0, 67 timer i uken. Derfor kan vi godta inntil 0,99 timer i avvik, men ikke mer. Men dette må de lokale tillitsvalgte passe på.

Vi vet at mange skoler har lagt seg til en vane om ikke å bry seg om å fylle en post med 100 prosent undervisning, men lar noen ha opptil flere timer i rest. Disse timene ligger gjerne også og «flyter», slik at de må trå til som vikar når som helst. Men arbeidsplanen skal være forutsigbar. Det var halve/hele vitsen da den ble innført i sin tid, og det følger, som sagt, av punkt 3, avsnitt fire: «….angi planfestet tid den enkelte dag, inkludert undervisningstid.»

Gunnvor Sen

 

Vikartimer som flyter

[Desember 2014] På skolen min går ofte lærere med mindre enn 100 prosent stilling og et visst antall timer per termin/skoleår som ikke er timeplanfesta, men som kan brukes til tilfeldige vikartimer. Finnes det i avtaleverk eller annen praksis klare retningslinjer for dette og retningslinjer for hvor lenge etter disse timene kan hentes ut av administrasjonen?

Jeg synes det er en grei ordning at en legger inn vikardekning på denne måten, men administrasjonen kan ikke ta ut ressursene ubegrensa i ettertid. Det må være noen klare linjer for hvilke frister man har på å bruke slike timer. Man kan vel ikke komme i skoleåret etter og kreve bruk av vikartimer, ei heller i etterfølgende termin?

Tillitsvalgt

SVAR: Partene (KS og lærerorganisasjonene) er enige i at når det er vanskelig å fylle en stilling med 100 prosent undervisning, så kan det resterende samles opp i vikartimer. Det skal alltid tilsvare mindre enn en undervisningstime i uken. Disse timene skal ikke ligge og flyte, men skal arbeidsplanfestes. Dette følger av arbeidstidsavtalen, SFS 2213. Det betyr at det skal stå på planen for eksempel at annenhver onsdag i tredje time skal du ha en vikartime. Dersom den ikke blir brukt, er den likevel tatt. Rektor kan selvsagt bruke deg som to-lærer i den timen i stedet for, hvis det ikke trengs vikar. Poenget er at du skal ha en forutsigbar arbeidsplan, der alt du skal gjøre, og spesielt undervisninga, skal arbeidsplanfestes. Det var jo mye av vitsen den gangen arbeidsgiver presset igjennom at lærerne skulle ha en arbeidstidsavtale, at lærerne skulle få en forutsigbar arbeidssituasjon. Dersom man har en haug med vikartimer som ligger og flyter og som plutselig må tas når det kanskje passer veldig dårlig, så blir det jo alt annet enn forutsigbart.

Nå er det selvsagt slik at på små skoler, med få og friske lærere, vil det kanskje ikke være så ofte behov for vikar. Da er det kanskje mer fornuftig at de tillitsvalgte og rektor avtaler hvordan det kan gjøres på en annen måte. Det må da være en selvfølge at timene «forfaller» etter hvert. Poenget er at en annen ordning enn arbeidsplanfesting ikke skal skje ved ensidig bestemmelse fra rektor. Det må selvsagt skje i samråd med de tillitsvalgte.

Jeg vil derfor råde deg til snarest å drøfte dette med rektor, med utgangspunkt i at timene faktisk skal arbeidsplanfestes. Dersom det er vanskelig på grunn av liten skole, så må dere komme til enighet om en fornuftig ordning. Vikartimer som ikke ble tatt i forrige skoleår, er selvsagt «forfalt» for lengst. Timer som ikke er tatt siden dette skoleåret begynte, og som har hopet seg opp kan ikke, uten videre, kreves tatt, slik at en lærer plutselig har mange timer å ta igjen. Jeg vil foreslå det så enkelt som at du deler alle vikartimene på antall skoleuker og summerer hvor mange timer som er gått fram til dags dato. De regnes som forfalt. Så finner dere (rektor og de tillitsvalgte) en fornuftig måte å bruke dem på framover.

Gunnvor Sen

 

Ansiennitet som assistent

[Oktober 2014] Jeg jobber i barnehage som assistent, men har nå tatt førskolelærerutdanning på deltid. Det jeg lurer på er hvordan man da beregner ansiennitet? Får man med seg de årene man har jobbet i barnehagen som ansiennitet? Og hva med de årene man har annen arbeidserfaring?

Nyutdannet

SVAR: Alle år som barnehageassistent teller som ansiennitet, uansett om du har jobbet i det offentlige eller i det private. All annen yrkespraksis hos en offentlig arbeidsgiver vil også gi ansiennitet, samt all relevant arbeidserfaring fra det private. I tillegg får du ansiennitet for omsorgsarbeid i inntil tre år og for verneplikt. Dette gjelder hvis du skal jobbe i det offentlige (kommune, fylkeskommune og stat).

Hvis du skal jobbe i en privat barnehage, kommer det an på hvilken tariffavtale som følges i vedkommende barnehage. De fleste private barnehager har bestemmelser som gir deg ansiennitet for alt arbeid som barnehageassistent, men om det gjelder der du skal arbeide, vet jeg selvsagt ikke.

Gunnvor Sen

 

Lønn som lærer i hele stillingen?

[September 2014] Hei! Jeg har et medlem som har blitt overtallig ved en skole og havnet i stillingsbanken. Nå har hun fått åtti prosent stilling som miljøarbeider hvor seksti prosent blir betalt etter tariffen for lærer og tjue prosent etter tariffen som miljøarbeider. Hun var ansatt i seksti prosent før hun ble overtallig. Har de anledning til å dele opp stillingen slik som dette. Hun har krav på lønn som lærer i henhold til regler i stillingsbanken. Jeg tror du har sagt eller skrevet noe om dette tidligere, men kan ikke finne det.

Tillitsvalgt

SVAR: Hvis hun var lærer i seksti prosent stilling tidligere, og de absolutt ikke kunne finne ny lærerstilling, så skal hun ha lærerlønn når hun blir omplassert til ny stilling. Men arbeidsgiver har plikt til å gi henne seksti prosent stilling og tilsvarende lærerlønn. Hvis hun har fått økt sin nye stilling til åtti prosent, så er det ikke krav om lærerlønn i det overskyende. Jeg antar det er det som er skjedd her? Du tenker antakelig på en lærerstilling, der en godkjent lærer kanskje ikke har utdanning i et av faga han skal undervise i. Da kan man ikke dele opp lønna hans eller stillingen slik at han er godkjent lærer i en del av stillingen og ikke-godkjent lærer (med tilsvarende dårligere lønn), i en annen del. Det er kanskje det du tenker på?

Gunnvor Sen

 

Hva gjør jeg hvis jeg er overtallig?

[August 2014] Etter mange år som vikar og midlertidig ansatt i fylkeskommunen, fikk jeg endelig siste skoleår fast stilling ved en skole. Fylket har nå bestemt at dette tilbudet skal legges ned på denne skolen til neste år. Dermed er jeg overtallig! Hvilke plikter og rettigheter har jeg egentlig nå? Jeg var på intervju i en jobb på en annen videregående skole. I ettertid fikk jeg vite at her kunne jeg krevd retten til denne jobben fordi jeg var overtallig. Dette visste jeg ingenting om. Rektor på min skole har sagt at de ikke har jobb til meg neste skoleår. Så hva skjer nå? Hvem er det som skal og kan gjøre hva? Har jeg i det hele tatt noen rettigheter som fast ansatt?

Frustrert lærer

SVAR: Du er fast ansatt. Hvis du er overtallig, har du førsterett til alle jobber du er kvalifisert til. Men har du egentlig fått noen oppsigelse eller varsel (skriftlig) om overtallighet? Alle de fast ansatte lærerne skal jo plasseres i en stilling, før man begynner å tilsette nye. Hvis du er overtallig, er det klart du skal plasseres i en ledig stilling før man begynner å tilsette nye folk. Det er din arbeidsgiver (som er fylkeskommunen og ikke rektor) som eventuelt skal finne annet passende arbeid til deg. Passende arbeid for en lærer er vanligvis en lærerstilling. Du behøver ikke å gjøre noe selv. Du er fast ansatt og går på avspasering den 20. juni.

Uansett, hvis du får en skriftlig beskjed om at du er overtallig (IKKE muntlig), så er det den hovedtillitsvalgte i din fylkeskommune som skal ordne opp i saken. Du bør ringe ham umiddelbart. Jeg sender også denne mailen i kopi til ham, så han er orientert. Lykke til!

Gunnvor Sen

 

Har konkurrenten fortrinnsrett?

[August 2014] Jeg er tillitsvalgt og fikk denne forespørselen av et av mine medlemmer. Jeg er ikke er helt sikker på hva jeg skal svare:

«Jeg er morsmålslærer og jobber i 25 % stilling i en kommune. Jeg har søkt et vikariat (15 %) som morsmålslærer i en annen kommune, på en barneskole. Jeg ble ringt opp av skolefaglig rådgiver om at jeg er innstilt som nummer to for stillingen. Grunnen var «fortrinnsretten» som en morsmålslærer i nabokommunen har. Jeg spurte om det kunne gjennomføres intervju og rådgiveren sa at det er fortrinnsretten som står sterkere. Men hun ble enig å se meg for et lite intervju. Jeg har lest litt om fortrinnsretten og i arbeidsmiljøloven står det at fortrinnsretten gjelder fra oppsigelsestidspunktet og i et år fra oppsigelsesfristens utløp. I og med at det var ikke en morsmålslærer i dette språket i den aktuelle kommune, i hvert fall ikke de siste to årene (kan ikke bekrefte det 100 % men jeg kan undersøke det) ser det ut som fortrinnsretten faller bort når det gjelder denne stillingen. Hva jeg kan gjøre? Bør det ikke gjennomføres et vanlig intervju med en eller to tillitsvalgte til stede? Er det greit å spørre hvorfor hun viser til fortrinnsretten eller skaper jeg dårlig inntrykk?»

Hva skal jeg svare vedkommende og hvordan kan jeg hjelpe ham?

Hovedtillitsvalgt

SVAR: Hei! En fortrinnsrett gjelder bare hos samme arbeidsgiver, i dette tilfelle den andre kommunen der du søkte jobb. Vedkommende måtte ha jobbet i denne kommune og blitt sagt opp i løpet av det siste året. Så ditt medlem har helt rett, forutsatt at opplysningene er riktige, selvsagt. Du må kontakte denne kommune og få klarlagt om det virkelig er en søker som har fortrinnsrett. Dersom vedkommende har fortrinnsrett, så er det ingenting å gjøre. Hvis han ikke har det, så må ditt medlem be om utvidet søkerliste, slik at dere kan sjekke hvem som er best kvalifisert. Du må rett og slett passe på at vårt medlem får rettferdig behandling og ikke blir forbigått!

Gunnvor Sen

 

Tilsetting av ikke godkjent lærer

[Juni 2014] Vår kommune har hatt en generell utlysning av lærerstillinger. På vår skole var det ingen ledige stillinger da utlysningen skjedde, men nylig sa en lærer opp, slik at det blir en stilling ledig på min skole likevel. Vi har en vikar som er veldig flink og kompetent på mange måter, men vedkommende er ikke ferdig utdannet og holder på med PPU. Rektor ønsker å tilsette vedkommende i et årsvikariat. Kommunen har, etter den generelle utlysningen, en lang søkerliste med mange godkjente lærere. Kan rektor tilsette vikaren i denne stillingen?

Tillitsvalgt

SVAR: Dette er uryddig av rektor. Lærerstillinger som blir ledige, skal lyses ut (unntak: vikariater med varighet under seks måneder). Dette står i opplæringsloven. Her har kommunen hatt en generell utlysning, og da omfattes alle ledige undervisningsstillinger, så vi kan godta at rektor ikke lyser denne stillingen spesifikt ut. Da må han selvsagt gå til søkerlisten og plukke kandidater derfra. Så lenge det er kvalifiserte søkere, kan ikke rektor tilsette en som ikke er godkjent. Det følger også av opplæringsloven.

Med andre ord: Nei, rektor kan ikke tilsette vedkommende som vikar i en fast stilling. Han må tilsette en kvalifisert søker, og vedkommende skal tilsettes fast!

Gunnvor Sen

 

Krav på fridag i deltidsstilling?

[Desember 2013] Hei, jeg vil gjerne vite om det er sant at man har krav på en fridag i uka hvis man er ansatt i en deltidsstilling som lærer som er mindre enn åtti prosent. Takk på forhånd!

Lærer

SVAR: Nei, dessverre har man ikke krav på en fridag i uken, selv om man jobber mindre enn åtti prosent. Det er innenfor arbeidsgivers styringsrett å bestemme arbeidstiden. Men arbeidsplanen skal drøftes med den ansatte (se arbeidstidsavtalen punkt tre under «Sentral avtale»), slik at man kan drøfte seg fram til en enighet. Det vil være god personalpolitikk og god ledelse å la den ansatte i et slikt tilfelle få oppfylt sitt ønske om en dag fri. De fleste lærere som jobber deltid får nok oppfylt dette ønsket, og mange får til og med oppfylt ønsket om en bestemt dag. Men igjen, dette bestemmes av rektor!

Gunnvor Sen

 

Hvor lenge kan man være tilsatt midlertidig?

[Oktober 2013] Mitt spørsmål handler om et vikariat som jeg har hatt siden 1. januar 2012, som assistent i en privat barnehage. Jeg erstatter en person som skulle være i utlandet et år. Nå forlenger hun stadig oppholdet sitt. Siden ettårsperiodens utløp, har jeg hatt tre kortvarige kontrakter. Nå skal jeg underskrive en ny kontrakt på fire måneder. Mitt spørsmål er om en person kan beholde sin stilling i to år og således blokkere meg fra å få fast stilling? Hvor lenge kan det vare?

Assistent

SVAR: Det er opp til arbeidsgiver å bestemme hvor lenge en ansatt får permisjon. Det er ikke noen maksimumsregler for det, verken i lover eller avtaler. Det er selvsagt minimumsregler for foreldrepermisjoner, sykepermisjoner og slikt, men ikke hvis man bare vil ha et friår eller ha ekstra permisjon utover de lovpålagte. Siden du er vikar for en reell person, er det lovlig å tilsette deg midlertidig. Men etter fire år, er arbeidsgiver nødt til å tilsette deg fast, selv om du fremdeles skulle være vikar for vedkommende. Det følger av Arbeidsmiljøloven § 14-9, punkt 5.

Gunnvor Sen

 

Jobbe som pensjonist?

[Mai 2013] Et av mine medlemmer skal gå av med pensjon til høsten. Det er stort behov for vikarer ved avdelingen han jobber i. Har han mulighet til å ta vikartimer uten avkortning i pensjon?

Tillitsvalgt

SVAR: Hvis han tar vikartimer for «pensjonistlønn» (se forklaring under) så blir han ikke trukket i pensjonen. Han kan jobbe så mange vikartimer han vil. Pensjonistlønnen justeres hvert år 1. januar og er 175 kroner per time i 2013. Hvis han underviser skal lønnen regnes ut slik:

175 x 1400/Årsramme i faget

Dette står forklart på spk.no: Pensjonister med pensjon fra Statens pensjonskasse (SPK) kan jobbe for privat arbeidsgiver og likevel beholde hele pensjonen. Jobber man for offentlig arbeidsgiver, blir man heller ikke trukket, hvis man betales med den spesielle «pensjonistavlønningen».

Der er timesatsen 175 kroner (fra 1. januar 2013) og reguleres i samsvar med reguleringen i staten. Gjelder godtgjøringen undervisningsarbeid, omregnes satsen etter formelen: Timesats x 1400/Årsramme

Gunnvor Sen

 

Spørsmålene – og svarene – er kategorisert under følgende temaer: