Undervisning 2017-11-24T04:34:07+00:00

 

UNDERVISNING

Lønn som vikar

[September 2017] Jeg har tatt en bachelor i musikk og et årsstudium i norsk som til sammen kvalifiserer meg som adjunkt. Jeg underviser i flere fag på barneskolen. Har jeg rett på adjunktlønn i alle undervisningstimer? Jeg har nå to kontrakter med forskjellig lønnstrinn, og får lønn som ufaglært i de fagene jeg ikke har. Er dette riktig med tanke på at det er jeg som lager det pedagogiske opplegget for alle timene mine? En bekjent av meg gikk til advokat som sa at alle med pedagogisk bakgrunn som lager undervisningsopplegget skal lønnes etter utdanningen de har (her adjunkt). Advokaten sa også at en lærer med pedagogisk bakgrunn skal lønnes som ufaglært kun hvis noen andre har laget opplegget for timen.

Ny på skolen

SVAR: Den siste påstanden er slett ikke riktig. Og heller ikke din situasjon med to kontrakter, slik du beskriver i begynnelsen, er riktig. Enhver person med godkjent lærerutdanning skal lønnes etter den utdanningen hun eller han har, uansett hvilke fag vedkommende underviser i og uansett om «noen har forberedt» timen. Man skiller ikke en lærers stilling på den måten. Enten underviser du og skal ha betalt etter bestemmelsene i hovedtariffavtalen, eller så underviser du ikke. Dersom du ikke er godkjent som lærer ennå (ser ut som du mangler PPU?), så skal du likevel ha betalt som adjunkt. Det følger av vedlegg 6 i hovedtariffavtalen KS. Det betyr at du skal ha full adjunktlønn for alle dine undervisningstimer, uansett om du har faget og uansett om noen andre har forberedt timen. Du bør ta dette opp med rektor, for han skal ha kjennskap til dette. Ta gjerne med hovedtariffavtalen og vis rektor hva som står der i vedlegg 6. Du kan kreve etterbetalt i inntil tre år.

Gunnvor Sen

 

Leseplikt med elever på forskjellige klassetrinn?

[September 2017] Vi diskuterer hva som er leseplikten, når man skal undervise en fremmedspråklig klasse med elever fra 4. klasse til 10. klasse. De skal ha alle fag i grunnskolen, men de kommer til å være i en egen gruppe/klasse. For voksne innvandrere er leseplikten etter norsk for ungdomstrinnet. Gjelder det også når man har en slik gruppe med alle aldre i gruppa?

Tillitsvalgt

SVAR: Ja, når man har en blanding av elever fra både barne- og ungdomstrinnet, så gjelder den laveste leseplikten (årsrammen), og det blir i ditt tilfelle, leseplikten for ungdomstrinnet. Se siste side i hovedtariffavtalen KS som viser oversikten over årsrammene. Der står det: Undervisning av elever fra ulike utdanningsprogram/programfag og/eller opplæringsnivåer i samme undervisningstime: Dersom en lærer skal ha undervisning i forskjellige utdanningsprogram og/eller opplæringsnivåer med ulike årsrammer for undervisning, skal den laveste årsramme brukes.

Gunnvor Sen

 

Sykmeldt én dag i uken

[Juni 2017] Jeg går til behandling én dag i uken, og er sykmeldt den dagen. Dette vil fortsette neste skoleår. Rektor sier at han vil legge alle mine undervisningstimer til de fire andre dagene i uken. Dette blir stress for meg, da jeg mister mye av den ubundne tiden. Kan han gjøre dette? Eller er det slik at når man er borte en dag, som jo er cirka 20 prosent, så skal man ha 20 prosent reduksjon i alle arbeidsoppgaver?

Lærer

SVAR: Du skal sykmeldes 20 prosent, altså i prosent, ikke i dager, selv om du i realiteten skal gå til behandling én fast dag i uken. Lærere må alltid sykmeldes i prosent, nettopp fordi arbeidstiden er så spesiell. Sykmeldt «en dag» går fint i andre yrker, men ikke i læreryrket, så du må bare snakke med din lege om det. Du skal da ha 80 prosent undervisning, og 80 prosent tilstedeværelse av full stilling. Rektor viser meget dårlig skjønn, som ønsker å presse all din undervisning inn på fire dager. Det er undervisningen som definerer stillingsstørrelsen til en lærer, så du ville fortsatt jobbet 100 prosent, dersom rektor hadde gjennomført dette.

I klartekst: Du skal ha 80 prosent undervisning, og den er det selvsagt greit å plassere på fire dager. Femte dag blir fri for undervisning. Når behandlingen avsluttes, og med det sykmeldingen, så skal du tilbake i 100 prosent stilling.

Gunnvor Sen

 

Pensjonistlønn

[Juni 2017] Jeg har nettopp gått av med alderspensjon, men er ønsket på skolen til å ta noen timer. Jeg er kjent med at dersom jeg jobber i det offentlige, blir jeg trukket tilsvarende i pensjon, med mindre jeg jobber for det som heter «pensjonistlønn». I år er pensjonistlønnen 196 kroner per time. Gjelder det for undervisning også?

Glad pensjonist

SVAR: Nei, for undervisningsarbeid skal en egen «pensjonistformel» brukes. Den er enkel og ser slik ut:

Timesats (i år 196 kroner) x 1400/Årsramme

En undervisningstime på 45 minutter på barnetrinnet gir med denne formelen 278 kroner.

196 x 1400/988 = 278

Dersom timen er på 60 minutter, blir timebetalingen 370 kroner. For å finne den summen, erstatter du årsramme 988 med 741. Barnetrinnet har bare disse årsrammene, mens ungdomsskolen og videregående har mange forskjellige årsrammer. De finner du bakerst i hovedtariffavtalen.

Gunnvor Sen

 

Si opp når man blir pensjonist?

[April 2017] Jeg har akkurat fylt 62 år og har fått innvilget førtidspensjon uten AFP. Det jeg lurer på, er om man pleier å si opp jobben for å bli pensjonist, eller om det er automatikk i dette? Nå er det slik at jeg nok kommer til å jobbe litt innimellom for å spe på pensjonen, men da mer på en frivillig måte, ved å velge de jobbene som passer meg best hos samme arbeidsgiver. Hva for eksempel om jeg fikk forespørsel om jobb fra en annen arbeidsgiver. Står jeg da fritt til å ta den?

Pensjonist i arbeid

SVAR: Jeg vet ikke helt hva du mener med førtidspensjon, men antar du mener pensjon fra folketrygden, som man kan ta ut når man er 62 år? Hvis det er slik, så er du fremdeles fast tilsatt hos din arbeidsgiver, og da kan du selvsagt ikke slutte på dagen, med mindre din arbeidsgiver synes det er greit. Du må derfor si opp jobben på vanlig måte. Arbeidsgiver er nemlig ikke involvert i innvilgelsen av folketrygdpensjonen fra 62 år, i motsetning til AFP eller vanlig alderspensjon, så han vil ikke ha kjennskap til at du har dette, hvis ikke du har fortalt ham noe. Ellers kan den som tar ut alderspensjon fra Folketrygden, fritt jobbe så mye man vil, både hos sin nåværende arbeidsgiver og hos andre arbeidsgivere.

Gunnvor Sen

 

Lønn for assistent som tar vikartimer?

[April 2017] Jeg ble ansatt som assistent i skolen i oktober. Jeg går som ufaglært assistent i 60 prosent. Jeg har nå trådt inn som vikar i 1. og 2. klasse for faglæreren, og jeg har hatt vanlige skoletimer i denne klassen. Har jeg krav på lønn som ufaglært lærer og ikke bare vanlig assistentlønn? Jeg ser på lønnsslippen min at jeg ikke har fått noe mer betalt. Jeg får ikke dette til å stemme. Den siste måneden har jeg jobbet hver torsdag og fredag fulle dager som lærer i 1. og 2. klasse. Burde ikke jeg da fått mye mer utbetalt?

Assistent

SVAR: Som lærer uten godkjent utdanning skal du lønnes etter en spesiell formell som gir høyere timepris for de timene du har som lærer enn som assistent. Jeg vet ikke hvor lang hver skoletime er på din skole, men det vanlige er jo 45 minutter eller 60 minutter. Formelen for betaling av vikartimer i undervisning ser slik ut:

Årslønn x 1400 x 100/Årsramme x 1697,5 x 112

Årsrammen på barneskolen (1.–7. klasse) er den samme for alle fag: 741 når det er 60 minutters timer og 988 når det er 45 minutters enheter. (På ungdomstrinnet og vgs er det mange forskjellige årsrammer i forhold til hvilket fag man underviser.)

Du skal minimum ha lønn som fagarbeider når du jobber som vikarlærer. Jeg vet jo ikke om du har noen lønnsansiennitet, men la oss gå ut ifra at du ikke har noen som helst ansiennitet. Da er begynnerlønn for fagarbeider kroner 326.300 i KS-området. (KS er hele landet, unntatt Oslo, som har egen tariffavtale. Bestemmelsene er likevel omtrent de samme.)

Da blir utregningen for en time undervisning, når timen er 60 minutter:

326.300 x 1400 x 100/741 x 1687,5 x 112 = 326,19 kroner

Hvis timen er på 45 minutter, blir timelønnen slik:

326.300 x 1400 x 100/988 x 1687,5 x 112 = 244,64 kroner

Du må finne ut hva som er din betaling per time som assistent. Det finner du ut ved å dele din nåværende årslønn på 1950. La oss si du har ingen ansiennitet, og ingen utdanning (fagbrev). Da er antakelig årslønnen din kroner 282.000. Pr. time blir det 144,64.

Du skal da ha utbetalt differansen mellom timelønn som lærer uten godkjent utdanning og din assistentlønn. Det betales, med andre ord, mye bedre for en undervisningstime enn for en assistenttime. Det er blant annet fordi det implisitt ligger at man har både for- og etterarbeid til en undervisningstime. Men for å unngå konflikter av typen «det er ikke forarbeid/etterarbeid til denne timen, derfor får du ikke ekstra betalt», så er det enighet mellom KS og lærerorganisasjonene om at alle vikartimer skal betales etter formelen, uavhengig om vikarlæreren har noe for- og etterarbeid. Dette gjelder uansett om læreren er godkjent lærer eller uten godkjenning. Hvis du har vært feil avlønnet, så kan du kreve etterbetaling i inntil tre år, så det gjør ingenting om du har fått feil lønn fram til nå.

Gunnvor Sen

 

Foreldremøte på kveldstid

[April 2017] Jeg har et spørsmål angående foreldremøte avviklet klokka 18.00 og utover. Har kontaktlærere rett på overtidsbetaling, eller regnes det som pålagt arbeidsoppgave som kontaktlærer?

Kontaktlærer

SVAR: Jeg kan ikke svare eksakt, da jeg ikke kjenner din arbeidsplan. Men jeg kan svare litt generelt: Dersom det i din arbeidsplan er ført opp x antall timer til foreldremøte og disse timene inngår i din årlige tilstedeværelsesplikt på 1150 timer, så er det i utgangspunktet ikke overtid. Men du har likevel krav på ekstra betaling, etter § 5 i hovedtariffavtalen, kap.1:

  1. Etter klokka 17.00: 26 kroner ekstra per time.
  2. Delt dagsverk, men bare dersom du har et opphold mellom din vanlige tilstedeværelse og møtet om kvelden (typisk: du er ferdig klokka 16.00 og møtet begynner klokka 18.00) og at arbeidsdagen på den måten strekker seg over ni timer eller mer. Da får du en timebetaling ekstra.

Med andre ord: delt dagsverk (en timelønn) + 26 kroner per time.

Eller: Du skal ha overtidstillegg, dersom arbeidsdagen blir ni timer eller mer. Overtidstillegget er 50 prosent i tillegg for hver time.

Dersom disse timene ikke står i din arbeidsplan, så taler mye for at det er det overtid. Timebetaling for overtidstimer som ikke er undervisning, regnes ut slik: Årslønn delt på 1850, pluss 50 prosent. Overtid kan pålegges når det er nødvendig.

Gunnvor Sen

 

Tilstedeværelse

[April 2017] Er i en 80 prosent stilling. Må tilstedeværelsestiden fordeles på alle fem ukedagene, eller kan man legge den på fire dager uken dersom man bare har undervisningstimer fire dager i uken? Jeg skal ha ca. 24,5 timer i uken med tilstedeværelse og vil gjerne fordele disse timene på fire dager, slik at jeg får en hjemme-jobbedag, men rektor vil at jeg skal være på skolen hver dag.

Lærer

SVAR: I utgangspunktet har rektor styringsrett på tidspunkt for tilstedeværelsen, innenfor den tiden du er satt opp med, selvsagt. Når man har deltidsstilling, så har man dessverre ikke automatisk rett til å få komprimert tilstedeværelsen, slik at man får hele dager fri. Det er skolens behov som bestemmer, med mindre det er spesielle årsaker som gjør at den deltidsansatte jobber deltid, som for eksempel omsorgsarbeid, dårlig helse eller stress. Da er rektor pliktig til å tilrettelegge arbeidet så godt det lar seg gjøre, ifølge arbeidsmiljøloven kap. 4.

Dersom undervisningen din faktisk er lagt på kun fire dager, skulle det ikke være noe i veien for å gi deg den femte dagen fri. Noe annet ville egentlig bare bli litt pussig. Men du kan ikke kreve det. Dette er rett og slett noe du må forhandle med din rektor om, og du har anledning til å ha din tillitsvalgte med. Dersom det arbeidsplanteknisk lar seg gjøre og du har gode grunner, så er det god arbeidsgiverpolitikk å la den deltidsansatte få sitt ønske oppfylt og de fleste rektorer ville nok innvilget det. Men som sagt, du kan dessverre ikke kreve det, uten videre.

Gunnvor Sen

 

Underdekning av timer

[Mars 2017] Jeg har et medlem som er ansatt i 100 prosent stilling, men som kun har fått dekket stillingen opp med undervisning i 93 prosent av dette, populært kalt underdekning. Hun får nå vite at hun skal ta en vikartime timen før, og dette er helt vanlig prosedyre. Det er ikke snakk om noen 14 dagers frist med hensyn til å ta vikartimer. Dette er svært frustrerende for medlemmet mitt og jeg etterspør konkret hvilke regler som gjelder for dette. Kan arbeidsgiver pålegge en ansatt vikartime en time før timen? Når skal medlemmet ha ekstra betalt?

Tillitsvalgt

SVAR: Her må du slå opp i SFS 2213 (arbeidstidsavtalen) og se hva som står der. I punkt 5.2 (side 143 i den nyeste hovedtariffavtalen KS) står det i andre avsnitt, første setning at «oversikten skal også vise når undervisningstiden er lagt og regelmessige møter». Det betyr at alle lærere skal ha alle sine undervisningstimer på sin arbeidsplan.

Partene (KS og lærerorganisasjonene) er enige i at undertid (som du kaller underdekning) er greit, fordi det er vanskelig å treffe 100 prosent med undervisning. Men undertiden skal helst være under en time i gjennomsnitt per uke, det vil si under 38 timer per år. (Vi har 38 skoleuker med elevene.) Partene er også innforstått med at slik undertid kan regnes sammen på årsbasis, slik at man vet hvor mange timer det utgjør. Denne læreren her vil jo få svært mye undertid, og det er egentlig ansett for å være dårlig timeplanlegging. Det er ikke hjemmel for å la undertiden «flyte». Det betyr at hver eneste undertime skal ligge på arbeidsplanen, for eksempel hver onsdag i tredje time. Dersom man ikke trenger vikar akkurat den timen, er den timen likevel ferdig, som om hun har tatt den.

Med andre ord: Nei, det er ikke akseptabelt at hun er nødt til å ta vikartimer på sparket, med henvisning til hennes undertid. Hun skal ha en like forutsigbar arbeidsplan som alle andre, det vil si alle lærere skal ha en forutsigbar arbeidsplan. Det var jo en av grunnene til at arbeidstidsavtalen i sin tid ble innført. Arbeidsplanen skal vise hva læreren gjør hele dagen, hver dag. Ingen av hennes timer, innenfor hennes 100 prosent stilling, skal «flyte.»

Det finnes ellers ingen frister på 14 dager når det gjelder vikartimer. Her blander du nok med at det daglige start- og sluttidspunkt kan endres med 14 dagers varsel (står også i punkt 5.2). Men det gjelder bare start og slutt, og har ingenting med vikartimer å gjøre.

Når det gjelder vanlige vikartimer, så kan alle lærere pålegges overtid, dersom det er nødvendig. Det betyr at du kan pålegges en vikartime på sparket, men da skal du betales for den timen etter formelen side 30 i hovedtariffavtalen, pluss 50 prosent overtid. Se ellers arbeidsrettsdom avsagt 1. november 2016 om overtidsgodtgjøring for undervisningspersonale.

Gunnvor Sen

 

Seniorlærere

[Mars 2017] Jeg fyller 55 år i april i år. Gjelder reduksjonen i undervisning fra 1. januar? Skal reduksjonen brukes til annet pedagogisk arbeid for skolen? Har jeg noen innflytelse på hva tiden skal brukes til?

Snart seniorlærer

SVAR: Reduksjonen gjelder fra skoleårets begynnelse. Det betyr fra 1. august. Siden du tar ut reduksjonen etter gammel avtale, gjelder det som sto før: «Årsrammereduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære årsverket. Den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon.»

Siden det står at det forutsettes at det skal lette lærerens arbeidssituasjon, så kan du vel på en måte si at du har innflytelse på hva tiden skal brukes til. Det er nemlig bare du som kan definere hva som oppleves som en lettelse i din arbeidssituasjon.

Jeg vet jo ikke hvordan dette ble praktisert på din skole tidligere, men de fleste skolene lot læreren i fred, slik at hun eller han rett og slett bare hadde bedre tid til sitt for- og etterarbeid. Intensjonen bak avtalen er jo at seniorlærere skal holde ut lengre i skolen. Men så begynte det å komme flere og flere ambisiøse rektorer som fant ut at her må man benytte vedkommende til noe pedagogisk arbeid, som for eksempel å rydde bøker på biblioteket, lage tursti utendørs, forberede turnering og så videre. Dette opplevde mange lærere som en byrde og unnlot derfor å ta ut den reduserte tiden. Det er en av grunnene til at vi fikk den nye ordningen som sier at lærere over 60 år skal bruke tiden til for- og etterarbeid og faglig oppdatering, omtrent slik det ble praktisert de fleste steder. (For lærere mellom 57–60 år sies ingenting, men intensjonen ligger fremdeles der.)

Du bør vente og se om rektor bryr seg med å foreslå noe annet enn at du skal få bruke tiden selv. Da må du vurdere om du synes det er en lettelse. Opplever du det ikke som det, så må du si ifra. Rektor er pliktig til å foreslå noe som er en reell lettelse. Alternativet er at du sier nei til reduksjonen og fortsetter full undervisning, men da er intensjonen i avtalen rett og slett brutt.

Gunnvor Sen

 

Årsramme for norsk

[Februar 2017] Jeg har et medlem som underviser noen timer i uken i særskilt norskopplæring (SNO). Dette er et fag hvor elever med fremmedspråklig bakgrunn tas ut av norskundervisningen, inntil de er «friskmeldt» for sine norskspråklige mangler. Rektor hevder at SNO ikke skal plasseres i årsrammen for norskfaget, noe jeg finner litt underlig, i og med at det både er norskopplæring, og at det faktisk er en direkte erstatning for norskfaget.

Arbeidsplasstillitsvalgt

SVAR: Det enkleste er kanskje å be rektor fortelle deg hvor hun eller han har hjemmel for å oppfatte norsk 2/særskilt norskopplæring som «ikke-norsk», og som derfor ikke skal ha årsramme som norsk. Det finner rektor selvsagt ikke. All norskundervisning er norskundervisning. Hvis rektor ikke gir seg, så må du kople den hovedtillitsvalgte inn. Hovedtillitsvalgt kan ta det opp med kommunen. Da løser det seg sikkert.

Gunnvor Sen

 

Kan rektor pålegge funksjonsoppgaver?

[Februar 2017] Er det slik at rektor kan pålegge en arbeidstaker ekstra oppgaver, som for eksempel funksjon som fagansvarlig, når man står i 100 prosent stilling? Rektors begrunnelse er at det kan pålegges på lik linje som kontaktlæreransvar.

Lærer

SVAR: Nei, det finnes ingen hjemmel som pålegger en lærer å ta på seg et funksjonsansvar. Funksjonen som kontaktlærer er et unntak, fordi det er lovpålagt (opplæringsloven) at elevene skal ha kontaktlærer. Jeg kjenner ikke til at det foreligger et lovpålegg om å ha fagansvarlig. Jeg går også ut fra at du ikke ble tillagt denne oppgaven i din arbeidskontrakt, da du ble ansatt. Du bør derfor spørre rektor om hvilken hjemmel hun eller han har for å si at denne funksjonen kommer på lik linje med kontaktlæreransvaret. Det vanlige er at slike funksjoner lyses ut blant personalet. Melder ingen seg, kan det jo tyde på at lærerne enten ikke mener dette er nødvendig å ha, eller at tilbudet er for dårlig (når det gjelder lønn eller tidsbruk). Dersom rektor likevel mener at det er viktig å ha denne funksjonen, så må hun eller han forbedre tilbudet, slik at noen biter på.

Gunnvor Sen

 

Hvor mange møter kan vi pålegges?

[Desember 2016] Finnes det noe skriv om hvor mye felles møtetid vi kan pålegges på planleggingsdager og bunden møtetimer. Vi bruker nesten alle planleggingsdager og møtetimer til fellesmøter og klasselæreråd.

Hilsen oppgitt lærer

SVAR: Alle skoler i KS-området har en fast tilstedeværelsestid, som inkluderer undervisning. Og hva kan tiden utenom undervisning brukes til? Det går fram av arbeidstidsavtalen punkt 5.1. Der står det blant annet: «Det skal tas utgangspunkt i skolens og lærerens behov – herunder tid til for- og etterarbeid og de fysiske arbeidsforholdene på skolen. Arbeidstiden på skolen benyttes først og fremst til undervisning, annet elevrettet arbeid, for- og etterarbeid og faglig ajourføring både individuelt og i samarbeid med kolleger i team, avdelinger, grupper e.l., samt kontakt med foresatte og samarbeidsinstanser.

Skolens ledelse har et ansvar for å legge forholdene til rette for samarbeidet. Det overordnede målet er å sikre kvalitet i undervisningen. Godt samarbeid mellom skoleleder og tillitsvalgt er en forutsetning for å få dette til.» (Mine uthevinger)

Hva man skal fylle tiden med er derfor ikke opp til rektor alene, men skal drøftes med de tillitsvalgte. Ikke i detalj, men de store linjene. På den måten får rektor med seg lærerne (gjennom enighet med de tillitsvalgte) om at tiden brukes slik og slik, og man unngår den misnøyen som dere har. Rektor kan ikke i et demokratisk system være diktator. Dessuten står det helt klart at «arbeidstiden på skolen benyttes» og det er da å forstå som en «skal-betegnelse», med mindre rektor og de tillitsvalgte blir enige om noe annet. Jeg vil råde deg til å ta det opp med rektor med en gang. Det er lurt å alliere seg med de andre tillitsvalgte. Sammen står dere sterkere. Ta med arbeidstidsavtalen og vis hva som står der. Rektor er sikkert ikke en diktator, men mest sannsynlig blendet av muligheten til å utøve sin styringsrett, uten å tenke over at det faktisk fins både lover og (i dette tilfelle) avtaler som begrenser styringsretten.

Gunnvor Sen

 

Valg av seniorordning og vikartimer

[November 2016] Jeg er født i 1961. Det betyr vel at jeg kan velge seniortiltak etter gammel SFS 2213, det vil si reduksjon i undervisning med 5,8 prosent det året jeg fyller 55 år? Jeg må innrømme at dette ikke har vært i mine tanker. Er det skolens oppgave å informere meg om dette? Dersom jeg velger gammel ordning hva da med tiden frem til sommeren som jeg jo jobbet 100 prosent. Blir dette kompensert for? Er det andre forhold ved ny eller gammel ordning som jeg ikke tenker på? På papiret ser vel den gamle bedre ut. Den starter jo ved 55 år. Prosenten på 5,8 mot 6 prosent ved 57 år er jo ikke stor. Har hørt noe om at skolen kan disponere meg til annet arbeide med den gamle ordningen og ikke den nye. Stemmer det? Hva med vikartimer ved seniortiltak eller livsfasetiltak. Jeg tenker da på overtidsgodtgjørelsen. Er det slik at man ikke får utbetalt overtid før de 6 prosentene/5,8 prosentene er dekket inn?

Arbeidsplasstillitsvalgt

SVAR: Du får dessverre ikke kompensasjon for tid du ikke har brukt på «livsfasetiltak» (som det nå heter). Det står dessverre heller ikke noen steder at skolen er pliktig til å opplyse om denne ordningen, selv om jeg mener at en god arbeidsgiver ville ha spurt de aktuelle ansatte om hva de ønsket. Men det er dessverre ikke forbudt å være en dårlig arbeidsgiver, for å si det sånn.

Når det gjelder hva du skal velge, gammel versus ny ordning, så kommer det an på hvordan din skole praktiserer dette. I den gamle ordningen stod det at «den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkeltes lærers arbeidssituasjon.» Dette tolket de fleste arbeidsgivere slik at læreren fikk denne tiden til egen disposisjon og dermed fikk bedre tid til eget for- og etterarbeid. Med andre ord, det «lettet» hans arbeidssituasjon. Dessverre var det flere og flere rektorer som fikk ideer om at læreren kunne settes til annet pedagogisk arbeid, som for eksempel jobbe på biblioteket, lage rebusløyper, rydde bøker på arbeidsrommet og så videre. Noen lærere valgte da heller å ha undervisning. Selv om det ble uttrykkelig påpekt at tiltaket skulle lette lærerens arbeidssituasjon og at den definisjonen var det bare læreren selv som kunne gjøre, så førte det noen steder til mye bråk og konflikter.

Det er bakgrunnen for at bestemmelsen fikk en ny ordlyd. Den sier at «lærere over 60 år disponerer den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig à jour-føring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet.». Det står ingenting om hva tiden for de over 57 år skal brukes til. Men intensjonen i hele ordningen er jo å gjøre det lettere for læreren å stå i full jobb, så det vil være mot intensjonen å finne på alskens tøysete oppgaver i den nedsatte tiden. Med andre ord, hvordan behandlet din skole sine seniorlærere i den gamle ordningen?

Når det gjelder overtid, så er lærerorganisasjonenes holdning at en lærer med nedsatt undervisningstid pga. livsfasetiltak, kontaktlærerfunksjon, tillitsvalgt eller annet, har full stilling. Dersom han da blir pålagt å ta vikartimer, blir det overtid. Noen arbeidsgivere har vært uenige i dette. De sammenligner med dem som har deltidsjobb. De får jo ikke overtidsbetalt for vikartimer før de bikker 100 prosent undervisning. Det er helt riktig for deltidsarbeidende, men ikke for lærere i full stilling, mener vi. Disse «noen arbeidsgivere» har stort sett holdt hus i Østfold fylkeskommune, men det er klart at slikt sprer seg, så kanskje det har vært praktisert slik i din fylkeskommune også? I alle fall, organisasjonene har sett seg nødt til å gå til rettssak pga. dette, og den foregår i skrivende stund. Det er Utdanningsforbundet som fører den, mens de andre organisasjonene har «erklært partshjelp», som det heter. Da får vi se hva retten sier, så får vi rette oss etter det.

SL mener forøvrig at lærere som har fått nedsatt undervisningstid for å holde ut i jobben, bør være forsiktig med å ta vikartimer. Det strider jo mot hele intensjonen bak ordningen og man møter, på en måte, seg selv i døren. KS kan hevde at det ikke ser ut som at lærerne trenger den nedsatte tiden. «De tar jo bare vikartimer likevel». Men blir senioren pålagt å ta en vikartime, så skulle det bare mangle at det ikke betales ut overtid, mener SL.

Gunnvor Sen

 

Kan rektor pålegge oss vikartimar?

[September 2016] Eg og fleire med meg har nedsett ein time for veka grunna alder. Kan leiinga be deg om, eller pålegge deg, å vera vikar i denne timen? Eller kan du nekta? Me får lønn med overtid, men dei fleste ønskjer ikkje å måtta ta desse vikartimane.

Trøtt lærar

SVAR: Arbeidsgjevar kan diverre pålegge overtid, dersom det er nødvendig. Du og dei andre lærarane kan difor ikkje nekte å ta overtidstimar, utan at det er helsemessige eller vektige sosiale grunnar, jfr. arbeidsmiljølova § 10-6, punkt 10. Noko anna er det at det strir mot intensjonen i seniortiltaket å pålegge ein senior overtid. Dei får jo redusert undervisning nettopp fordi dei skal halde ut i jobben og då er ein jo like langt dersom rektor pålegg deg vikartime.

Ein smidig rektor/inspektør/avdelingsleiar gir berre vikartimar til dei lærarane som er interesserte i vikartimar (ofte unge, som treng litt ekstra pengar). Det kan vera eit passande tema på eit medbestemmelsesmøte å ta opp dette.

Eg veit ikkje kor stor skole du jobbar på, så kanskje det ikkje er unge lærarar eller andre som er interesserte i vikartimar? Dersom det verkeleg er eit problem, så må rektor og dei tillitsvalte finne ei løysing. Det er utriveleg for arbeidsmiljøet, dersom rektor stadig må pålegge nokon vikartime mot deira vilje. I mi tid som lærar (i ungdomsskule), sa vi nei med lidande uttrykk (og vi var ikkje senior, men «vanleg» lærar), «har ikkje tid, kan du ikkje spørja ein annan?» Så gjorde inspektøren det, og fiksa det som oftast. Eller han kom tilbake og sa mildt fortvila: «Det er ikkje nokon andre som kan ta timen, og det er heilt krise». Jaja, då måtte vi jo berre ta timen. Men då eg var heilt fersk lærar, så spurde faktisk inspektøren ved byrjinga av skuleåret om kven som var interessert i vikartimar, for då skulle dei få spørsmålet først. Så han hadde oversikt og visste kven han skulle spørja. Kanskje den beste metoden i dag også?

Gunnvor Sen

 

Opprykk til adjunkt?

[September 2016] Et av mine medlemmer, som er musikklærer, har tatt videreutdanning i aspirantkorpsdirigering med 30 studiepoeng. Hvis han får godkjent denne utdanningen, har han nok studiepoeng til å bli adjunkt med tilleggsutdanning. Nå er saken den at etter nye regler fra 2014 (HTA-vedlegg 6) har det skjedd endringer i uttelling for videreutdanning. Videreutdanning må være relevant for det skoleslaget det undervises i, og være med i læreplanen for vedkommende skoleslag. Han har ikke spurt rektor om det var greit at han tok faget aspirantkorpsdirigering som en del av utdanningen sin, og rektor har også anbefalt ham å ta andre relevante undervisningsfag i graden sin, knyttet til skolens behov. Det er kommunen som mener at det siste faget til mitt medlem ikke er relevant for opprykket, og rektor er også sterkt i tvil. Det blir til slutt opp til rektor å avgjøre. Hva mener SL om dette?

Hilsen tillitsvalgt

SVAR: Her er det snakk om en musikklærer. Hans utdanning i aspirantkorpsdirigering er høyst, høyst relevant. Det er nemlig slik at teksten i vedlegg 6 ikke skal tolkes helt bokstavelig. Da denne endringen kom i 2014, ble partene nemlig enige om at andre fag også ville telle, dersom de kunne anses som relevante. Og som sagt, for en musikklærer er det, etter mine begreper, udiskutabelt at kunnskap om dirigering er relevant. Det ville nok stille seg annerledes dersom det gjaldt en annen type lærer, for eksempel en gymlærer. Se ellers rundskriv 5-2014 fra KS som omhandler oppgjøret i 2014. Jeg har tatt kopi av den aktuelle passasjen og framhevet det som vil gjelde i ditt medlems tilfelle.

Fra KS-rundskriv B-5/2014: «Bestemmelsen om videreutdanning er endret. Det vil ikke lenger være slik at det gis automatisk uttelling for videreutdanning for lærer/adjunkt/lektor. Det er nå en forutsetning at tilleggsutdanningen er i fag som er med i læreplanen i vedkommende skoleslag. KS anbefaler at endringen i bestemmelsen ikke gjøres gjeldende for lærere som allerede er i gang med videreutdanning, men at den trer i kraft for de lærere som starter videreutdanningen etter 1.8.2014: «Det vil fremdeles være naturlig å få uttelling for videreutdanning i andre undervisningsrelaterte fag dersom disse anses som relevante, selv om disse ikke er med i læreplanen i vedkommende skoleslag.»

Gunnvor Sen

 

Kan lærere pålegges å være kontaktlærer?

[August 2016] Har rektor virkelig rett til å tvinge meg til å være kontaktlærer?

Frustrert lærer

SVAR: Ja, det ligger innenfor rektors styringsrett å bestemme dette. Det står i opplæringsloven at alle klasser/grupper skal ha kontaktlærer. Dersom ingen vil være kontaktlærer, sier det seg selv at rektor er nødt til å utnevne noen. Det vanligste er vel at hun eller han gir denne funksjonen til noen som ønsker det. Går ikke det, så må rektor pålegge andre lærere å ta denne jobben. Hvis det er få på din skole som ønsker å være kontaktlærer, så anbefaler jeg deg å be din tillitsvalgte ta det opp som sak på et medbestemmelsesmøte. Hvorfor er det slik, og hva kan man kan gjøre for å bedre forholdene?

Gunnvor Sen

 

Overtid for vikartimer i bunden tid?

[Juni 2016] Er det riktig at skolen kan la være å utbetale overtidslønn på våre vikartimer når det er i bunden arbeidstid? Er dette en avtale som gjelder for alle fylker og kommuner? Ekstra jobb er uansett en belastning og planlegging må gjøres på annen tid på døgnet. Jeg er klar over at vi kan takke nei, men en ønsker jo å hjelpe til for å få til det beste for elever og skolen.

Plasstillitsvalgt

SVAR: Nei, dette er i strid med både avtaleverket og rettspraksis. Det finnes ingen hjemmel som sier at man ikke skal ha overtid, dersom man settes til å ta en vikartime i sin tilstedeværelsestid (bunden tid). Som du sier, det man skulle gjort i den tida, må du ta igjen etter arbeidsdagen er over, så du må faktisk jobbe reell overtid i etterkant.

Dessuten sier SFS 2213 (punkt 5.2, siste avsnitt) klart ifra om at timer som pålegges utenom oppsatt plan, utløser overtid. Det har ingen betydning om det er frivillig overtid. Det finnes rettspraksis (Furuseth-dommen) som sier at dersom arbeidsgiver vet at det utføres overtid, så skal det betales ut overtid. Det spiller ingen rolle om overtiden er frivillig eller utføres på initiativ fra arbeidstaker. Så strengt er det. Det betyr at du skal ha vanlig timebetaling for en undervisningstime, regnet etter den berømte formelen i § 12.4, Kap. 1 side 30 i Hovedtariffavtalen KS, pluss 50 prosent overtid. Timene kan avspaseres etter avtale mellom lærer og rektor, time for time (det vil si en time undervisning mot en time undervisning), mens overtidstillegget alltid skal utbetales. Det siste i henhold til arbeidsmiljøloven.

Gunnvor Sen

 

Hvor mye undervisning?

[Mai 2016] I vår kommune har vi et medlem som har vært sykmeldt en periode og nå skal tilbake i cirka halv stilling. Han ønsker å ta reduksjonen i form av nedsatt undervisning og nedsatt fellestid tilsvarende det han skal ha mindre med delvis sykmelding. Rektor sier at han kutter i fellestiden og ikke undervisningstiden, han henviser her til sin styringsrett. Dette er riv ruskende galt, men hva kan vi henvise til i diskusjon med rektor? Jeg og plasstillitsvalgte trenger litt hjelp med hjemler.

Hovedtillitsvalgt

SVAR: Du har selvsagt helt rett. Dersom han for eksempel er 45 prosent sykmeldt og skal jobbe 55 prosent, så er stillingsstørrelsen 55 prosent og han skal ha tilstedeværelse 55 prosent av full tilstedeværelse. Men det er jo ikke slik at man kan fylle hele tilstedeværelsen kun med undervisning. Man underviser selvsagt 55 prosent av full undervisningsstilling. Og her kan ikke rektor bruke noen som helst styringsrett. Det kan sammenlignes med en deltidsansatt. Stillingsstørrelsen regnes ut fra hvor mange timer man underviser i forhold til full undervisning. Litt vanskelig å forklare tydelig på papiret ser jeg, men du skjønner sikkert hva jeg mener. Lærerne har sine årsrammer og de har ikke rektor styringsrett på, annet enn at han kan bestemme hvilke fag du skal ha, selvsagt. Men ikke antall timer. Der er han bundet av årsrammene som står bakerst i hovedtariffavtalen. Og 55 prosent stilling betyr undervisning i 55 prosent i forhold til årsrammene.

Gunnvor Sen

 

Lærerlønn eller ikke?

[Mars 2016] På min skole brukes assistenter til å ta undervisningstimer når lærere har fravær. Det viser seg at det ikke er klare retningslinjer for når assistentene får utbetalt lærerlønn og når de omdisponeres eller styres til andre oppgaver innenfor assistentstillingen. Assistentene får lærerlønn hvis merkantilt personale eller rektor synes assistenten har hatt en lærertime. Finnes det noe klart regelverk for når lærertimene slår inn for assistentene? Jeg tenker at når assistenten blir satt inn for lærer som har fravær, så skal personen ha lærerlønn. Så enkelt, og for noen, så vanskelig.

Plasstillitsvalgt

20160510_Lønn_Vikarer

Hovedtariffavtalen, side 30.

SVAR: Du har helt rett, så enkelt er det! Man kan ikke skille noen timer ut som «ikke lærertimer», mens andre, etter vurdering, er «lærertimer». Det ville i sin ytterste konsekvens føre til at du og andre lærere, i en time dere ikke hadde verken undervisning eller pålagt møte, kunne bli satt til å gå i en klasse som mangler lærer, men «det er ikke undervisning, altså», så du får ikke betalt noe i det hele tatt. For du har jo allerede lønn for å være til stede. Det kunne bli mange billige vikartimer, det, utført av lærere! Samme prinsipp gjelder for assistenter. Enten er det undervisning, eller så har elevene friminutt. At undervisningen utføres av en assistent, er jo helt lovlig. Men da skal de ha betalt etter den berømte formelen på side 30 i hovedtariffavtalen. Det betyr at dersom en assistent må gå inn til en klasse, fordi de mangler sin lærer, så skal de ha betalt som «lærer uten godkjent utdanning», (og etter formelen).

Gunnvor Sen

 

Lønn som vikar for lærer uten godkjent utdanning

[Mars 2016] Skal assistenter, ungdomsarbeidere og ufaglærte lærere lønnes likt (når de er alene i undervisningen) etter stillingskoden fagarbeider?

Plasstillitsvalgt

SVAR: Ja, du kan slå opp i vedlegg 6 i hovedtariffavtalen KS og se under kode 7960, «lærer uten godkjent utdanning» (side 107). Siste setning lyder slik: «Andre uten godkjent utdanning som tilsettes i undervisningsstilling, innplasseres i kode 7960 og avlønnes minimum som fagarbeider.» Husk at når de tar vikartimer, skal de avlønnes etter formelen for vikarer som står i kap. 1 punkt 12.4, slik at betaling for en undervisningstime vil bli mye høyere enn en vanlig assistenttime. Her syndes det mye, men du som er tillitsvalgt må passe på at de får rett betaling. Man kan ikke forvente at folk som tar vikartimer er kjent med tariffavtalen.

Gunnvor Sen

 

Fra fagarbeider til lærer

[Februar 2016] Et av mine medlemmer er fagarbeider her på skolen. Han er en veldig dyktig person som har kunnskap om mye. Han har blant annet snekkerbakgrunn. Vedkommende er satt opp som karakteransvarlig i valgfagene produksjon av varer og tjenester og arbeidslivsfag. Skolen har innsett at dette er feil og har sagt seg villig til å bidra med etterutdanning. Hva vil være tilstrekkelig utdanning for at han kan undervise i disse fagene og bli fast ansatt? Holder det med PPU? Eller finnes det andre kurs eller veier å ta?

Plasstillitsvalgt

SVAR: Jeg forstår det slik at vedkommende er fagarbeider, det vil si at han har et fagbrev, og ingenting mer, bortsett fra eventuell praksis som snekker? Da er han egentlig ikke kvalifisert for å bli tatt opp på PPU. PPU er nemlig den pedagogiske utdanningen som kreves av en fagperson for å bli fast tilsatt som lærer. Med fagperson menes at man må ha høyere utdanning og tilstrekkelige studiepoeng. (For yrkesfaglærere: fagbrev, fire års praksis og toårig yrkesteoretisk utdanning). For å bli tatt opp på PPU, må han derfor ha fag fra universitet eller høgskole som grunnlag, minst 180 studiepoeng. Da blir han adjunkt når han er ferdig med PPU og kan tilsettes i hele skoleverket. Eller så kan han bygge på det fagbrevet han har nå. Da må han ha minst fire år praksis i faget og ta to år yrkesteoretisk utdanning (fagskole). Deretter kan han ta PPU og bli yrkesfaglærer. Han kan også tilsettes i ungdomsskolen. Legg merke til at fra 1. januar 2014, så kan man i hele skoleverket tilsette folk «fast på vilkår» (§ 10-6 a i opplæringsloven). Det betyr at dersom det ikke er andre formelt kvalifiserte søkere til en stilling, så kan skolen tilsette en ukvalifisert på vilkår av at han fullfører sin utdanning innen en viss tid, som skal avtales mellom rektor og den tilsatte. Det kan jo være en løsning, og en fullt lovlig løsning, for denne personen, dersom skolen ønsker å beholde ham. Men stillingen må lyses ut. De kan ikke uten videre tilsette ham i en fast stilling, uten først å lyse stillingen ut. Det vil være lovstridig.

Gunnvor Sen

 

Betaling for undervisning når man ikke har kompetanse i faget

[Februar 2016] Får man betalt etter utdanning, uansett fag man er vikar i? Jeg har hatt vikartimer i fag som KRLE og norsk. Jeg har ikke undervisningskompetanse i noen av de fagene. Skal jeg da lønnes som ufaglært?

Lektor i engelsk

SVAR: Som godkjent lærer skal du ha lønn etter din utdanning, uavhengig av hva du underviser i. Selv om Stortinget har innført nye krav til kompetanse for å få lov til å undervise i et fag, så har det ingen betydning for lønnen. Lønn er en forhandlingssak mellom partene (her: KS og organisasjonene) og er heldigvis ikke politisk styrt. Lærerne har fremdeles sitt kompetanselønnssystem, noe som betyr at en lærer skal lønnes etter den utdanning han eller hun har, uavhengig hva han eller hun underviser i.

Gunnvor Sen

 

Planlegge undervisning for andre?

[Desember 2015] Har noen spørsmål rundt assistent og fagarbeider sine roller i forhold til undervisning. Kan en lærer planlegge undervisning og skolen så sette inn assistent eller fagarbeider til å utføre jobben? Hvis det er slik at de kan utføre arbeid som er ferdig planlagt, hvor mange timer kan utføres ut fra en times planlegging av lærer, som assistent eller fagarbeider gjennomfører.

Plasstillitsvalgt

SVAR: Nei, en lærer planlegger i utgangspunktet bare sine egne timer. Det finnes nemlig ingen tariffbestemmelse som sier at en lærer kan pålegges å planlegge undervisning, mens noen andre − eller hvem som helst − skal ta timen.

Dersom en lærer skal ha planlagt fravær fra sin undervisning, for eksempel for å gå på kurs, er heller ikke læreren pliktig til å planlegge timen for vikaren, selv om jeg vet at mange gjør det likevel. Men da er det frivillig. Det eneste man i et slikt tilfelle selvsagt er pliktig til, er å opplyse vikaren hva man holder på med, så planlegger og bestemmer vikaren selv hva han vil gjøre. Selvsagt vil mange lærere si til vikaren hva han vil at elevene skal få gjennomgå, men som sagt, det gjør han frivillig. Ofte gjør han jo det for å spare seg selv for å ta igjen arbeid i ettertid.

Tilbake til spørsmålet: Det ligger ikke innenfor lærerens arbeidsplikt å planlegge timer for andre lærere (inkludert lærere uten godkjent utdanning, slik som assistenter/fagarbeidere).

Gunnvor Sen

 

Kan vi ha tillitsvalgt på skolen?

[Desember 2015] Jeg jobber på en skole der vi bare er tre medlemmer i SL, resten er medlemmer av Utdanningsforbundet. Hvilke rettigheter har vi med tanke på tillitsvalgt? Skal vi ha det? Har i så fall hovedtillitsvalgt rett på nedsatt undervisningstid, lønnstillegg og møter med rektor sammen med hovedtillitsvalgte fra Utdanningsforbundet? Eller er det slik at kun den tillitsvalgte fra det største forbundet har krav på dette?

Hilsen ny i SL

SVAR: Reglene i hovedavtalen er slik at for å bli anerkjent som arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) på en skole, må man ha minimum to medlemmer. Det kravet fyller dere på din skole. Når dere har bestemt hvem av dere som vil være tillitsvalgt, så leverer dere inn skriftlig melding til rektor om hvem det er. En tillitsvalgt fra SL har akkurat de samme rettigheter som den tillitsvalgte for Utdanningsforbundet, og det bør rektor vite. Men dessverre er det mange rektorer som nok ikke har særlig kunnskap om det, så for sikkerhets skyld kan dere legge det til i meldingen.

Jeg foreslår at dere kan skrive noe slikt som: Til rektor ved x skole. NN er fra nå av plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund på x skole. Etter hovedavtalen i KS medfører det samme rettigheter for henne som for den tillitsvalgte fra Utdanningsforbundet. Med hilsen NN, ATV for Skolenes landsforbund ved x skole.

Når det gjelder hovedtillitsvalgt (HTV), så har dere ikke krav på det, før det er minst en skole til i kommunen som har en arbeidsplasstillitsvalgt. Hvis dere klarer å få det, så velger dere bare en til å være HTV. Den hovedtillitsvalgte jobber i forhold til kommunen og deltar på møter der. Siden SL ikke har en hovedtillitsvalgt i din kommune, kan dere kontakte kommunen og spørre om SLs ATV kan få lov til å delta på møtene som omhandler skolesaker likevel, som observatør. Det er nemlig fullt tillatt for kommunen å si ja til en slik forespørsel, men SL kan ikke kreve det. Uansett vil dere ha krav på å få egen informasjon om alt som angår skolen i kommunen, inkludert sakspapirer til slike møter på kommunenivå. Etter hovedavtalen er det bare den som er hovedtillitsvalgt som har rett på fast frikjøp for å være tillitsvalgt, mens det er kommunen selv som bestemmer om de tillitsvalgte på skolene også skal få litt fast frikjøp. Du må derfor forhøre deg om hvilken ordning for de plasstillitsvalgte som finnes i din kommune. Hvis det finnes en ordning overhodet, så skal selvsagt SL likebehandles. Tillitsvalgte har ellers rett til permisjon med lønn for alt arbeid som må utføres i rollen som tillitsvalgt. Se hovedavtalen del B § 3−4.

Når det gjelder lønnstillegg for tillitsvalgte, er det noe man kan forhandle fram i lokale lønnsforhandlinger.

Gunnvor Sen

 

Hvilken lærerlønn får jeg?

[Oktober 2015] Jeg er medlem og har et par spørsmål om lærerlønn, som jeg håper du kan svare på. Jeg har fireårig universitetsutdanning fra Polen i skandinavisk språk og litteratur, godkjent av NOKUT som likestilt med 240 poeng i Norge. Dessuten tar jeg siste semesteret i master i nordisk språk og har cirka fire års undervisningserfaring fra Norge. I det siste har jeg hørt masse skrekkhistorier om at jeg faktisk kommer til å få lønn som ufaglært hvis jeg begynner å jobbe rett etter master og uten PPU, til tross for flere års erfaring. Stemmer dette? Er kravene de samme både for lærere som jobber på grunn- og videregående skole, og de som jobber i voksenopplæringen?

Snart lærer

SVAR: Dersom du ikke tar PPU, så er det helt riktig at stillingskoden din blir «lærer uten godkjent utdanning». Du må ha PPU for å bli godkjent, og bare godkjente lærere kan tilsettes fast. Det er tariffbestemt at «tilsatte i undervisningsstilling uten pedagogisk utdanning, men som fyller de faglige kravene til utdanning og har fag som er med i læreplanen i vedkommende skoleslag … får minstelønn som om vedkommende hadde fullført utdanningen i sin helhet.» Det betyr at du med ferdig masterutdanning og norsk som fag, får lønn som lektor. Dette gjelder i KS-området. KS omfatter alle kommuner i Norge, unntatt Oslo, men Oslo har lignende bestemmelser i sin tariffavtale.

Dersom du søker jobb i voksenopplæringen, så trenger du ikke PPU for å få fast stilling, da det i opplæringslovens forskrifter er gjort et unntak som lyder slik: «Til opplæring av vaksne etter opplæringslova kapittel 4A kan det også tilsetjast personar utan formell pedagogisk kompetanse etter første ledd. Føresetnaden er at vedkommande har vesentleg erfaring med opplæring av vaksne og er eigna til undervisning av vaksne.»

Jeg vil likevel råde deg til å ta det ekstra året med PPU, så slipper du mye krøll. Du vil også få høyere lønn når du har fullført PPU, fordi du da blir lektor med tilleggsutdanning. Begynnerlønnen i KS for lektor med tilleggsutdanning er i øyeblikket, uten ansiennitet av noe slag, kroner 484.200. Med fire års ansiennitet som du i all fall har (du nevner bare undervisningserfaring, men du kan jo ha annet som også gir deg lønnsansiennitet), vil begynnerlønnen din være kroner 499.300. Dette er et minimum, kontaktlærertillegg og slikt kommer i tillegg. Lønn som lektor ligger cirka kroner 15.000 lavere.

Gunnvor Sen

 

Ammefri bare utenom undervisningstid?

[Oktober 2015] Et medlem på jobben har fått ammefri en time hver dag, men har likevel full timeplan, det vil si undervisningstid. Hun har, med andre ord, fått redusert sin pliktige tilstedeværelse, men ikke arbeidsmengden. Dette kan vel ikke være riktig? Hvor kan jeg finne bestemmelser om dette?

Arbeidsplasstillitsvalgt

SVAR: Nei, det er ikke riktig og bestemmelsene finner du både i arbeidsmiljøloven (AML) og i hovedtariffavtalen (HTA). Når rektor gjør det på den måten, så blir den som ammer forskjellsbehandlet i forhold til de andre lærerne fordi hun er kvinne og må ha ammefri. Hun får dermed mer å gjøre, fordi hun må ta igjen det som ellers skulle vært gjort i den tiden. Det strider mot AML § 13.1, punkt 4 som sier at likestillingsloven gjelder ved diskriminering av kjønn.

Selve loven om ammefri finner du i AML § 12–8 og den lyder slik: «Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger. Fritiden kan for eksempel tas ut i minst en halv time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag».

Min kommentar: Det er barnets behov for å bli ammet og kvinnens behov for å amme som skal avgjøre tidspunktet for ammefri i løpet av arbeidsdagen. Ammende kvinne i skoleverket kan derfor ikke pålegges å ta ut sin ammefri kun utenfor undervisningstid dersom barnets og kvinnes behov tilsier at amming skal foretas innenfor denne delen av arbeidstiden. I KS har vi forhandlet fram at man kan gis fri med lønn inntil to timer pr. arbeidsdag, dersom man er i full stilling, ikke bare en time, slik ditt medlem har.

Bestemmelsen finner du i Hovedtariffavtalen på side 24, Kap. 1, § 8.3.4: «Arbeidstaker kan gis fri med lønn i inntil to timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn.» Hun kan faktisk også ta lenger fri ifølge AML, men da blir det uten lønn, bare for å ha det klart.

Arbeidsmiljøloven eller hovedtariffavtalen legger ellers ingen begrensinger for hvor lenge ammende kvinne har krav på ammefri. Dersom kvinnen krever ammefri etter at barnet har fylt ni måneder sier KS i sin veiledning at arbeidsgiver kan be om bekreftelse fra lege eller helsestasjon på at amming rent faktisk fortsatt foregår. Det kan imidlertid ikke foretas noen prøving av om amming er til barnets fordel, eller om det av andre årsaker er nødvendig at barnet ammes. Det er, med andre ord, i slike tilfeller kvinnens amming, ikke barnets behov for amming, som skal dokumenteres.

Gunnvor Sen

 

Kan rektor legge oppgaver inn i den ubundne tida?

[Oktober 2015] Jeg tror ikke min rektor fullt ut har skjønt arbeidsavtalen SFS 2213. Han snakker mye om den totale timepotten på 1667,5 timer, og vil gjerne putte inn foreldre- og elevsamtaler i den. Det står i § 5.1 at «elevrettet arbeid og kontakt med foresatte med mer» skal gjøres i arbeidstiden på skolen. Under tilstedeværelsesplikten på 1225 timer kommer vel elevsamtaler og foreldremøter? Resten, det som ikke forutsettes utført som arbeidstid på skolen, skal ifølge § 5.2 disponeres av den enkelte til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Har jeg forstått det rett?

Arbeidsplasstillitsvalgt

SVAR: Ja, du har forstått det helt rett. De timene som overstiger tilstedeværelsesplikten, altså timene mellom fullt årsverk på 1667,5 timer og den årlige tilstedeværelsesplikten i ditt skoleslag, er helt og holdent lærerens egne timer. Ingen pålagte oppgaver kan gå inn der. Rektor har ingen ting med de timene å gjøre. Han behøver ikke nevne dem en gang, og de skal ikke være del av noe regnestykke. Derom er det ingen tvil og ingen dissens mellom KS og lærerorganisasjonene.

Be din rektor konsentrere seg om tilstedeværelsestiden, 1300 timer på barnetrinnet, 1225 på ungdomstrinnet, 1150 på videregående skole.

Gunnvor Sen

 

Har jeg rett på velferdspermisjon?

[August 2015] Jeg lurer på om man har rett til permisjon ved følge av barn på 13 år til utredning og møter på barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling. Ifølge avdelingsleder har jeg ikke rett til fri med lønn siden barnet er over 12 år, og det skal ikke gå inn under noen annen velferdspermisjon ifølge henne. Jeg må avspasere på forhånd, og ta igjen timene ved å ta vikartimer. Jeg vet jeg skal søke NAV om omsorgspermisjon for barn som er over 12 år, så snart diagnose foreligger, men behovet for fri har primært, så langt, vært ved utredningen. Håper du kan finne ut hvilke retningslinjer som er gjeldende per dags dato. Det synes å være dårlige rettigheter for ansatte med tyngende omsorgsbehov.

Fortvilet mor

SVAR: Her blander antakelig avdelingslederen retten til permisjon med lønn ved barns sykdom, som bare gjelder når man har barn under 12 år, og vår tariffbestemte rettighet til velferdspermisjon i inntil 12 dager (§ 14.1, siste avsnitt, i Hovedtariffavtalen). Den siste bestemmelsen legger absolutt ingen restriksjoner på hva som skal inngå der. Det er opp til arbeidsgiver. Permisjon med lønn for å følge et barn til utredning må jo i aller høyeste grad være riktig og god bruk av en slik velferdspermisjon? Barnet kan jo ikke gå aleine til en slik utredning. Det forstår selvsagt en avdelingsleder også? Det er derfor helt uhørt at du skal «ta igjen» timene for fraværet. Hvis vedkommende avdelingsleder ikke gir seg, så må den tillitsvalgte ta det opp med rektor. Han er, tross alt, den personalansvarlige på skolen, selv om han tydeligvis har delegert noe personalansvar til avdelingslederne. I verste fall, må det opp med kommunen. Jeg vil se den kommunen som nekter velferdspermisjon i en slik situasjon!

Gunnvor Sen

 

Kva kan rektor gjere?

[August 2015] Her i kommunen har det vore knallharde forhandlingar på kommunenivå angåande arbeidstid. Eg og Udf sin representant hadde ikkje mandat til å gå med på fleire planleggingsdagar, så resultatet vart då dei allereie seks dagane og sure forhandlingsmotpartar. Rektoren vår køyrer likevel på og vil forhandle her på skulen (4b). Han la fram for personalet på onsdag forslag om to dagar til, og binding på skulen kvar veke vil han auke frå 33 til 35 timar. (Vi er ein barneskule). Eg blei plutselig så usikker i samband med desse timane per veke; har han lov til å binde meir enn 33 timar utan at vi er einige? Personalet, både Udf og SL, er samstemte om at vi ikkje vil bindast meir eller ha fleire planleggingsdagar. Dei fryktar kva han då kjem til å gjera med den allereie bundne tida. Kva kan han gjere dersom vi i verste fall takkar nei?

Tillitsvalt

SVAR: Partane på skulen, arbeidsplasstillitsvalt (atv) og rektor, må vera einige dersom de skal utvida med dei fire dagane. Dersom atv ikkje vil utvida med ein einaste dag, så kan ikkje rektor anka, for å sei det sånn. Han har ikkje styringsrett på det. Det same gjeld utviding frå 33 til 35 timar. Men det siste kan rektor anka til kommunen, og vert ikkje dei hovudtillitsvalte og kommunen einige heller, så gjeld det forslaget frå partane på skulen som har minst omfang. Det vil seie at du og den andre atv ikkje under noko omstende må foreslå meir enn 33 timar. Då vert det 33 timar.

Med andre ord, rektor har heller ikkje styringsrett på dette. Kva ein rektor, som ikkje får viljen sin, kan finna på etter å ha møtt motgang i personalet sitt, er ikkje godt å vete, når ein ikkje kjenner rektoren. Eg reknar med at ein profesjonell rektor berre vil riste det av seg, akseptere nederlaget og køyre vidare for å jobba til det beste for skulen. Eg vil tru at dei fleste rektorane er slik. Andre kan nok gjera livet surt for personalet på finurlige måtar, men då får atv-ane på skulen prøve å motverke det, ved å ta opp misnøgda på ein sakleg måte.

Gunnvor Sen

 

Hvor mye tilstedeværelsestid?

[August 2015] Et lite spørsmål helt på tampen før «avspaseringen» begynner. Jeg har fått et verv i kommunen til høsten og får 20 prosent ressurs der og cirka 80 prosent undervisning. Hvordan er det da med den berømte tilstedeværelsestiden?

Lærer

SVAR: Du har 100 prosent stilling, nedsatt 20 prosent på grunn av et verv. Da skal du jobbe 80 prosent av full stilling på skolen. Full stilling har 1225 timer årlig tilstedeværelsesplikt på ungdomstrinnet. Det betyr at du har tilstedeværelsesplikt 80 prosent av 1225 timer årlig, inkludert undervisning. Undervisningstimene skal utgjøre 80 prosent av den undervisningen du ville hatt i full stilling.

Gunnvor Sen

 

Rett lesetid?

[Juni 2015] På vår skole, som er en stor kombinert skole, har vi noen grupper sammensatt av elever fra både barnetrinn og ungdomstrinn. Lærerne har blandete grupper som er satt sammen mer med hensyn til funksjonsnivå, og ikke etter klassetrinn. Vi har undervist med lesetid som ungdomsskole, ifølge SFS 2213. Nå er vi midt i arbeidstidsforhandlinger, og rektor vil endre lesetiden vår. Hun henviser til at den regelen vi har brukt kun gjelder videregående opplæring. Er dette korrekt?

Tillitsvalgt

SVAR: Det er ingen endringer i bestemmelsen om at laveste årsramme skal gjelde når man har elever fra ulike årstrinn. Ordlyden er den samme som før, og plasseringen i SFS 2213 er den samme. Det gjelder selvsagt ikke bare videregående skole. Hvor har rektor fått den ideen fra? Hvis rektor insisterer, så må du få det skriftlig, så tar vi det derfra.

Gunnvor Sen

 

Søke jobb når jeg er gravid?

[Mars 2015] Jeg er fast ansatt i 40 prosent stilling og er gravid med termin i slutten av september. Jeg har lest at man ikke trenger å fortelle arbeidsgiver at man er gravid før en måned før man skal ut i permisjon, men det vil jo synes lenge før det. Jeg har gitt beskjed om at jeg er interessert i å øke stillingen min, og er klar over at jeg har fortrinnsrett dersom jeg er kvalifisert. Problemet mitt er med andre ord at jeg går og venter på å få tilbud om en 100 prosent stilling (et tilbud som kanskje ikke kommer i det hele tatt), samtidig som jeg må melde fra om at jeg må ut i fødselspermisjon fra høsten av. Når bør jeg snakke med arbeidsgiver om graviditeten? En annen ting jeg har lurt på er at det i denne perioden utlyses mange nye stillinger for det kommende skoleåret på andre skoler. Jeg tenker at det ikke er noen vits for meg å søke på noen av disse. Det hadde jo vært flott for meg om jeg kunne fått 100 prosent jobb, men samtidig syns jeg det blir feil å søke fordi jeg uansett skal ut i permisjon. Håper å få svar og hjelp til noe av fødselspermisjonsfrustrasjonen.

Snart mamma

SVAR: Gravide søkere skal være likestilt med andre søkere. Du kan derfor trygt søke på alle jobber som er ledige, uten å ha «dårlig» samvittighet for at du må rett ut i permisjon. Du behøver ikke oppgi i søknaden at du er gravid. Det er faktisk strenge lover for dette, og slik må det være. Det er nødvendigvis bare kvinner som kan føde. De skal ikke tape økonomisk eller karrieremessig i forhold til andre søkere, for eksempel menn. Du skal, med andre ord, vurderes på lik linje med andre søkere. Jeg vil derfor oppfordre deg til å søke alle stillinger du er kvalifisert til, og dersom du er best kvalifisert, så skal du ansettes, uansett om du er gravid og snart må ut i permisjon. Til din nåværende rektor behøver du ikke si noe, for som du selv sier, han ser det nok. Men du må selvsagt opplyse i god tid at du skal ut i fødselspermisjon. Det kan nok hende at rektor unnlater å gi deg økt stilling, fordi han ser at du er gravid. Men jeg velger å tro at de fleste rektorer er profesjonelle og ikke lar dette ha noen innvirkning. Et godt råd kan være å samrå deg med den tillitsvalgte, slik at dere sammen kan følge godt med på hvilke stillinger som blir ledig på din skole.

Gunnvor Sen

 

Ny arbeidstidsavtale (SFS 2213)

[Mars 2015] Er det riktig at når det gjelder arbeidsårets lengde, er det fortsatt en drøfting, altså medbestemmelse med styringsrett, og ikke forhandling?

Arbeidsplasstillitsvalgt

SVAR: Nei, arbeidsårets lengde er et forhandlingsspørsmål og skal fastsettes enten på kommunenivå eller på skolenivå. HTV og arbeidsgiver på kommunenivå skal først drøfte om disse forhandlingene faktisk skal foregå på skolenivå eller på kommunenivå. Hvis de skal foregå på skolenivå, er det fremdeles forhandlinger og rektor har, som kjent, ikke styringsrett ved forhandlinger. Dersom man på skolenivå ikke blir enige, løftes det til kommunenivå. Blir man ikke enige der, sendes det inn til sentrale parter i Oslo.

På SLs kurs i januar anbefalte vi at våre hovedtillitsvalgte går inn for at arbeidsårets lengde bestemmes på kommunenivå. Da blir det ikke noe tema på skolene, annet enn at man selvsagt kan drøfte det og sende inn sitt syn til sine respektive parter. Se ellers punkt fire i den nye arbeidstidsavtalen, samt B-rundskriv B/09-2014, som dere fikk utdelt på kurset, og der dette er omtalt på første side.

Gunnvor Sen

 

Vikartimer som flyter

[Februar 2015] Under denne overskriften svarer Gunnvor Sen i siste nummer av «I skolen» en tillitsvalgt blant annet følgende: «Partene (KS og lærerorganisasjonene) er enige i at når det er vanskelig å fylle en stilling med 100 prosent undervisning, så kan det resterende samles opp i vikartimer. Og videre: «…Det skal alltid tilsvare mindre enn en undervisningstime i uken. Disse timene skal ikke ligge og flyte, men skal arbeidsplanfestes. Dette følger av arbeidstidsavtalen, SFS 2213». Jeg har forsøkt å finne dette omtalt i SFS 2213, men dessverre forgjeves. Er det mulig å få nærmere redegjørelse?

Medlem

SVAR: I dagens Arbeidstidsavtale (gyldig til 31. juli 2015) står det: Punkt 3. Arbeidsplaner. Avsnitt 2: «Den enkelte lærers arbeidsbelastning søkes fordelt mest mulig jevnt over planperiodene.» Avsnitt 4: «Den enkeltes arbeidsplan skal som et minimum angi planfestet tid, inkludert undervisningstid, den enkelte dag.» Hvis du ser disse to avsnittene i sammenheng, så ser du at a) du skal ha mest mulig jevn arbeidsbelastning og b) planfestet tid skal angis den enkelte dag. I planfestet tid inngår undervisningstid. Med andre ord, all din undervisning skal stå på arbeidsplanen.

Dessverre er det vanskelig å legge 100 prosent undervisning fast i uken, spesielt på ungdomstrinnet og videregående. Det blir derfor en rest som kan legges sammen til hele timer. Disse timene legges deretter fast på timeplanen framover som vikartimer, for eksempel annen hver onsdag i 3. time. Den logiske følge av dette er at den ukentlige resten ikke skal være en time eller mer. Det er nemlig ikke vanskelig å legge en hel skoletime i uken, men det er vanskelig å legge for eksempel 0, 67 timer i uken. Derfor kan vi godta inntil 0,99 timer i avvik, men ikke mer. Men dette må de lokale tillitsvalgte passe på.

Vi vet at mange skoler har lagt seg til en vane om ikke å bry seg om å fylle en post med 100 prosent undervisning, men lar noen ha opptil flere timer i rest. Disse timene ligger gjerne også og «flyter», slik at de må trå til som vikar når som helst. Men arbeidsplanen skal være forutsigbar. Det var halve/hele vitsen da den ble innført i sin tid, og det følger, som sagt, av punkt 3, avsnitt fire: «….angi planfestet tid den enkelte dag, inkludert undervisningstid.»

Gunnvor Sen

 

Maks antall undervisningstimer per dag?

[Januar 2015] Jeg har lett gjennom nettsidene deres i håp om å finne regler om maks antall undervisningstimer per dag, finnes det? Jeg leste en artikkel i bladet deres der en lærer skriver at lærerne har «opp til fem» undervisningstimer per dag. Jeg har 5,5 timer på en dag (og det er veldig, veldig tungt).

Sliten lærer

SVAR: Det finnes ingen regler for maks antall undervisningstimer per dag, annet enn det som er begrenset av Arbeidstidsavtalen (9 timer). Lærere har bare maks antall undervisningstimer per år og på barnetrinnet er det 988 timer (à 45 minutter) eller 741 klokketimer. For å finne et gjennomsnitt, kan du dele på antall skoleuker (38) eller antall skoledager (190).

Gunnvor Sen

 

Hvilken årsramme skal jeg følge?

[Januar 2015] Jeg ser at årsrammene for ungdomsskolen er lavere enn årsrammene for barnetrinnet, og at dersom man har blandede fag skal den laveste årsrammen brukes. Jeg jobber i grunnskolen (mellomtrinnet) og har fått ansvar for et valgfag på ungdomsskolen. Betyr det at jeg som jobber på mellomtrinnet skulle hatt en lavere årsramme? Er det unntak fra denne regelen?

Medlem

SVAR: Du skal ha den laveste årsrammen, bare dersom du har elever i samme time som kommer fra trinn med forskjellig årsramme. Så hvis du har engelsk med elever fra både barnetrinnet og ungdomstrinnet i samme time, så skal du undervise etter laveste årsramme (ungdomstrinnets årsramme for engelsk). Det er ingen unntak fra slike regler! Du har samme årsramme for alle dine fag på barnetrinnet, nemlig 988 timer (à 45 min), men du følger selvsagt årsrammen på ungdomstrinnet for det faget du har der!

Gunnvor Sen

 

Vikartimer som flyter

[Desember 2014] På skolen min går ofte lærere med mindre enn 100 prosent stilling og et visst antall timer per termin/skoleår som ikke er timeplanfesta, men som kan brukes til tilfeldige vikartimer. Finnes det i avtaleverk eller annen praksis klare retningslinjer for dette og retningslinjer for hvor lenge etter disse timene kan hentes ut av administrasjonen?

Jeg synes det er en grei ordning at en legger inn vikardekning på denne måten, men administrasjonen kan ikke ta ut ressursene ubegrensa i ettertid. Det må være noen klare linjer for hvilke frister man har på å bruke slike timer. Man kan vel ikke komme i skoleåret etter og kreve bruk av vikartimer, ei heller i etterfølgende termin?

Tillitsvalgt

SVAR: Partene (KS og lærerorganisasjonene) er enige i at når det er vanskelig å fylle en stilling med 100 prosent undervisning, så kan det resterende samles opp i vikartimer. Det skal alltid tilsvare mindre enn en undervisningstime i uken. Disse timene skal ikke ligge og flyte, men skal arbeidsplanfestes. Dette følger av arbeidstidsavtalen, SFS 2213. Det betyr at det skal stå på planen for eksempel at annenhver onsdag i tredje time skal du ha en vikartime. Dersom den ikke blir brukt, er den likevel tatt. Rektor kan selvsagt bruke deg som to-lærer i den timen i stedet for, hvis det ikke trengs vikar. Poenget er at du skal ha en forutsigbar arbeidsplan, der alt du skal gjøre, og spesielt undervisninga, skal arbeidsplanfestes. Det var jo mye av vitsen den gangen arbeidsgiver presset igjennom at lærerne skulle ha en arbeidstidsavtale, at lærerne skulle få en forutsigbar arbeidssituasjon. Dersom man har en haug med vikartimer som ligger og flyter og som plutselig må tas når det kanskje passer veldig dårlig, så blir det jo alt annet enn forutsigbart.

Nå er det selvsagt slik at på små skoler, med få og friske lærere, vil det kanskje ikke være så ofte behov for vikar. Da er det kanskje mer fornuftig at de tillitsvalgte og rektor avtaler hvordan det kan gjøres på en annen måte. Det må da være en selvfølge at timene «forfaller» etter hvert. Poenget er at en annen ordning enn arbeidsplanfesting ikke skal skje ved ensidig bestemmelse fra rektor. Det må selvsagt skje i samråd med de tillitsvalgte.

Jeg vil derfor råde deg til snarest å drøfte dette med rektor, med utgangspunkt i at timene faktisk skal arbeidsplanfestes. Dersom det er vanskelig på grunn av liten skole, så må dere komme til enighet om en fornuftig ordning. Vikartimer som ikke ble tatt i forrige skoleår, er selvsagt «forfalt» for lengst. Timer som ikke er tatt siden dette skoleåret begynte, og som har hopet seg opp kan ikke, uten videre, kreves tatt, slik at en lærer plutselig har mange timer å ta igjen. Jeg vil foreslå det så enkelt som at du deler alle vikartimene på antall skoleuker og summerer hvor mange timer som er gått fram til dags dato. De regnes som forfalt. Så finner dere (rektor og de tillitsvalgte) en fornuftig måte å bruke dem på framover.

Gunnvor Sen

 

Kan rektor styre ubunden tid?

[Oktober 2014] Rektor har kalt inn alle lærarane til eit møte i den ubundne tida deira. Møtet er fagleg og med ein interessant forelesar, så det er ingenting å seie på tilbodet. Sidan det er i lærarane si ubundne tid, meiner eg at dei skal ha overtidsbetalt. Rektor meiner at det skal dei ikkje, og at han kan styre kva slag fagleg oppdatering lærarane skal ha føre seg i den ubundne tida, seier han. Som kjent, så skal den ubundne tida brukast til for- og etterarbeid, samt fagleg oppdatering. Dersom SL meiner at rektor har rett i noko av dette, kan det vere kjekt å få vite det.

Tillitsvalt

SVAR: Rektor kan sjølvsagt ikkje styre eitt einaste minutt av den ubundne tida. Så dersom dette frammøtet fører til overtid, ja, så blir det overtid, med vanleg overtidsbetaling. Og som kjent, overtid kan avspaserast, men berre dersom den tilsette og arbeidsgjevar er samde. Overtidstillegget skal likevel alltid betalast ut.

Gunnvor Sen

 

Hvor mye inspeksjon?

[September 2014] Jeg jobber i ungdomsskolen og har i år fått ti inspeksjoner i uken på til sammen 2, 5 timer. Jeg synes det er veldig mye. Jeg opplever et så høyt stressnivå og har behov for noe pust i bakken mellom timene. Her opplever jeg at inspektøren har tenkt logistikk framfor arbeidsmiljø og stressopplevelse hos de ansatte. Kan du gi meg noen retningslinjer hva gjelder forventet andel inspeksjoner per uke for en hundre prosent stilling?

Medlem

SVAR: Takk for forespørselen. Det finnes ingen sentrale bestemmelser som regulerer hvor mye tid en lærer kan settes til inspeksjon. Dette er en typisk drøftingssak lokalt på den enkelte skole. Det som er viktig er at inspeksjonene ligger innenfor tilstedeværelsesplikten som er maksimum 1300 timer i året på barnetrinnet og 1225 på ungdomstrinnet. Dessuten må den tillitsvalgte passe på at byrdene blir jevnt fordelt, det vil si at alle har noenlunde like mye inspeksjon avhengig av stillingsstørrelsen. De tillitsvalgte må også passe på at lærerne får nok pausetid og spisetid.

Inspeksjonene skal stå på arbeidsplanen og etter at den er opprettet kan ikke rektor uten videre pålegge en lærer mer inspeksjon uten at det blir overtid. Mitt svar til deg er derfor at ja, rektor kan pålegge deg mange timers inspeksjon i uken, men først etter at det er blitt drøftet i medbestemmelsesmøter med de tillitsvalgte. Du må derfor ta dette opp med din tillitsvalgte på skolen, slik at dere får greie forhold når det gjelder inspeksjon. Lykke til!

Gunnvor Sen

 

Lønnskompetanse

[Mai 2014] Har et lite spørsmål fra et av våre medlemmer som jeg lurer på om noen av dere kan hjelpe meg med. Ut fra denne kompetansen lurer jeg på om ikke hun skal være plassert som adjunkt med tillegg. Hun er ansatt som lærer i ungdomsskolen og er i dag lønnet som adjunkt. Vårt medlem har vanlig allmennlærerutdanning med 240 studiepoeng, i tillegg til to fag på til sammen 90 studiepoeng. Skolen mener at siden de to fagene ikke er undervisningsfag, skal de ikke telle med. Hun har også et svennebrev i frisørfaget. Kan det telle i forhold til undervisning i kunst og håndverk og redesign? På forhånd takk for hjelpen.

Hovedtillitsvalgt

SVAR: Hvis hun har allmenn lærerutdanning, pluss 90 studiepoeng, så er hun adjunkt med tillegg. Det er ikke et krav om at det må være skolefag. Det kan være «hva som helst», bare det har godkjente studiepoeng. Hun skal derfor øyeblikkelig flyttes opp til koden adjunkt med tilleggsutdanning. Dersom hun opplyste om dette da hun ble tilsatt, skal hun etterbetales fra tilsetting, men maks tre år tilbake, juridisk. Moralsk burde arbeidsgiver betale enda lenger tilbake, da det er dem som har plassert henne i feil kode. Du kan jo prøve å hevde det. Som allmennlærer kan hun settes til å undervise i hva som helst, inkludert kunst og håndverk. Det er ikke noen begrensninger der, etter tilsetting. Hvis rektor mener hun kan ta faget, ja, da kan han bare sette henne til det. Lykke til!

Gunnvor Sen

 

Underdekning av timer – når skal de tas?

[Mars 2014] Jeg har en underdekning på ca. tretti timer dette skoleåret og fikk nettopp beskjed om at jeg skal fylle de timene med elevsamtaler. Nå er beskjeden at disse elevsamtalene skal skje innen tre uker, og det vises til skolens prosedyrer og årshjul. Jeg får med dette nærmere tretti timers ekstra arbeid fra nå og tre uker framover. Rektor mener at jeg kan bruke lengre tid, og det er positivt.

Men så til det prinsipielle: Vi skal vel ikke ta igjen tid som allerede er gått? Ja, jeg er underdekket, men dette benyttet ikke skolen seg av før jul. Denne underdekningen for hele året skal vel ikke tas igjen i løpet av tre uker? Dette gjelder flere enn meg og jeg tror vi er nødt til å sette foten ned her med forbehold om at jeg ikke kan alt dette.

Lærer

SVAR: Her gjelder Arbeidstidsavtalen. Der står det under punkt 3 Arbeidsplaner at «Det skal være minimum to planperioder. Den enkelte lærers arbeidsbelastning søkes fordelt mest mulig jevnt over planperiodene».

Da sier det seg selv at man ikke kan komme i januar og si at du skal ha hele din «underdekning» i løpet av tre uker. Om lag halvparten av timene skulle vært tatt før jul og halvparten etter. Du kan derfor med arbeidstidsavtalen i hånd (Den gjelder helt til ny avtale inngås) hevde at halve undertiden var du ferdig med før jul. Men det er ikke du som skal ta denne kampen, men din hovedtillitsvalgt. Det betyr at du må ta det opp med din hovedtillitsvalgte og be ham melde det som sak til et medbestemmelsesmøte i fylket. Der må han få det protokollført at det er slik arbeidstidsavtalen er å forstå, og at belastningen skal fordeles jevnt utover arbeidsåret samt at dette selvsagt gjelder såkalt undertid også. Arbeidsplanen skal dessuten være forutsigbar, så disse timene skulle du hatt fordelt på planen fra begynnelsen.

I første omgang må du selv gi beskjed om at halvparten av timene dine ble oppbrukt før jul, og at du aldeles ikke har kapasitet til å gjøre unna de resterende timene i løpet av bare noen uker. Jevnest mulig betyr for din del, med tretti timer, nærmere tre kvarter i uken i løpet av et skoleår (38 undervisningsuker). Som sagt, halvparten forsvant før jul. Da har du femten timer igjen. Du kan ta en time per uke til de er oppbrukt, eller hvis du er imøtekommende og kanskje har lyst til å bli ferdig med de timene, så kan du ta flere. Poenget er at det må du selv akseptere. Du kan ikke pålegges å ta alle de timene i løpet av noen få uker.

Så, ja: Her er det bare til å sette foten ned! Det er også lurt å alliere seg med de andre det gjelder, slik at dere samlet sier ifra. Og så du må få den hovedtillitsvalgte til å skynde seg å ta det opp som sak på medbestemmelsesmøtet i fylket!

Gunnvor Sen

 

Tid til planlegging for fagarbeidarar?

[Januar 2014] Eg undrar på kva rettar fagarbeidarane i skulen har, når det gjeld tid til planlegging i arbeidstida?

Helsing tillitsvalt

SVAR: Dei har ein særavtale som heiter SFS 2201 og der står det at dei skal ha «nødvendig tid» til planlegging. Sjå § 3.3 Øvrige personale. Problemet er jo då kva som er nødvendig tid? Det seier avtalen ingenting om, så det vert eit forhandlingsspørsmål på den einskilde arbeidsstaden! Her kan jo du som lærar heilt sikkert støtta dei med å seie at det trengs mykje planlegging saman med læraren for at timane skal gli best mogleg osv. I SFO er det faktisk tidfesta til å vera fem prosent, men ikkje i skulen. Fem prosent bør vel vera eit minimum der og? Lukke til!

Gunnvor Sen

 

Kan rektor dele opp arbeidsdagen?

[November 2013] Jeg har et spørsmål angående bunden tid. Vår rektor vil binde ansatte som ikke har full stilling med delt dagsverk. Det vil si at noen må kanskje undervise fra 08.30 – 10.00, ta fri til kl. 12.00, undervise til 14.00 og så delta på møte til kl.15.00. Han mener at han kan regne den bundne tiden utenom de to timene som han kaller fri. Vi har protestert på dette og mener at han ikke kan gjøre det. Han mener at han har fått medhold fra kommunens ledelse på at det kan han. Han ber oss (SL og Utdanningsforbundet) om å komme med dokumentasjon på vår påstand. Er vi helt på bærtur, kan han virkelig gjøre dette? Blir veldig takknemlig for en avklaring.

Tillitsvalgt

SVAR: Dere er aldeles ikke på bærtur! Rart at rektor kan tro at timer uten undervisning midt på dagen bare kan skraveres ut, slik at han dermed kan holde lærere lengre på skolen pga. møter eller noe. Det var jo nettopp en av grunnene til at man gikk fra timeplan til arbeidstidsavtale med individuell arbeidsplan. Den gang det bare var timeplan, kunne faktisk rektor sette opp møter nær sagt når som helst, som alle måtte delta på, men etter man gikk over til arbeidsplan, gjelder den for hele dagen. Timer midt på dagen kan selvsagt ikke skraveres vekk! Kanskje han tror at deltidsansatte ikke er fullverdige arbeidere, men kan herses med på en annen måte enn heltidsansatte? Men det kan han heldigvis ikke.

Deltidsansatte og heltidsansatte skal behandles likt. Dette står eksplisitt i Hovedtariffavtalen Kap 1 (Fellesbestemmelsene) § 1.2. Og det er en selvfølge at mellom første og siste time for dagen, så er man på arbeid, slik at alle timer imellom er arbeidstid. Delt dagsverk er noe helt annet, jf. § 5.5 i samme kapitel, og har en del forutsetninger som absolutt ikke er oppfylt i dette tilfelle, bl.a. at arbeidsdagen må strekke seg over 9 timer, inklusive pauser.

Gunnvor Sen

 

Faste møter i matpausen?

[November 2013] Rektor på skulen vår vil ein gong i veka innføre 45 minuttar matpause med det som vert kalla kollegialt samarbeid og pedagogisk utviklingsarbeid. Alle lærarane skal ha møte saman med folk frå leiinga, der slike ting vert drøfta og informert om. Sidan vi får lov å ha med maten og ete den der, meiner rektor at vi får den matpausen vi skal ha etter arbeidsmiljølova § 10-9. Rektor hevdar at dette er heilt ok. Har vi fått lov å ete når vi arbeider, då har vi fått ein matpause, seier han. Etter mitt syn kan vi ikkje kombinere mat og arbeid og etterpå kalle det matpause. Har eg rett?

Tillitsvald

SVAR: Sjølvsagt kan han ikkje krevje at de skal jobbe i matpausen! Det er så sjølvsagt at det knappast står nemnt nokon stader. I § 10-9, som han meiner han oppfyller, står det berre at dersom det ikkje er tilfredsstillande pauserom og/eller ein må vere tilgjengeleg i pausen, skal pausen reknast med i arbeidstida. «Tilgjengeleg i pausen» er ikkje meint for planlagde møter med alle til stades! Det er t.d. butikkpersonale som må springe ut i butikken dersom det vert travelt, eller ein elev som må snakke akutt med ein lærar. Den typen der. Men dette skulle vere så sjølvsagt at eg går ut ifrå at alle organisasjonane set seg imot dette?

Tanken bak forarbeida til lova er at pausen skal brukast til avkopling, kvile og eting og at det skal gå føre seg på ein høveleg stad. Det vert ikkje avkopling og kvile dersom de er tvungne til å høyre på nokon som held foredrag eller sjølve må delta i diskusjonen! Det luraste er å alliere seg med dei andre organisasjonane og ta det derifrå.

Gunnvor Sen

 

Senioravtalen for lærere

[Oktober 2013] Kan noen hjelpe meg med regelverk og avtale om ansatte som er 55 år og mer? Følger man kalenderåret, skoleåret eller hva gjelder?

Tillitsvalgt

SVAR: Dette står meget klart i Arbeidstidsavtalen (se under). Det betyr at en som fyller 60 år i januar ikke får redusert undervisning før til høsten når skolen begynner, mens den som fyller 60 år i desember, får reduksjonen allerede i august når skolen begynner.

Arbeidstidsavtalen sier: 4. Seniortiltak,

«Lærere har rett til å få redusert årsrammen for undervisning med inntil 5,8 % og 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller henholdsvis 55 og 60 år. Årsrammereduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære årsverket. Den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon.»

Gunnvor Sen

 

Lønn og avspasering for leder

[September 2013] Hvis en leder er ansatt i en stilling der leder skal ha 30 prosent undervisning, hvor mange avspaseringsdager vil dette da normalt gi? Skal leder da betales 70 prosent som leder og 30 prosent som adjunkt eller lektor, hvis det er det utdanningsnivået leder har? Kan man akseptere at lærere som blir ledere skal ha mer betalt enn den best betalte læreren, uansett tidligere utdanning? Ser at det står i avtaleverket at dette ikke nødvendigvis må være tilfelle.

Hilsen tillitsvalgt

SVAR: En leder er ansatt som leder og skal ha lønn som leder for hele stillingen. At det ligger undervisning inne i stillingen betyr ingenting. Når det gjelder avspasering, derimot, så skal han ha samme avspasering som lærerne i den delen av stillingen som han underviser i. Det er arbeidsgiver som bestemmer lønn til ledere. Hvis den er så høy at den ligger over den best betalte lærer, (som vil være en lektor på topp med kontaktlærertillegg, pluss eventuelle andre lokale tillegg), så er det bare slik. Det har med andre ord ingen betydning hvilken lærerutdanning som ligger i bunn for lederen. Men det er riktig at det ikke er noen bestemmelse som sier at en leder i skoleverket skal ha høyere lønn enn den best betalte læreren. Derfor finnes det mange skoler her i landet med ledere som er lavere lønnet enn noen av sine ansatte.

Gunnvor Sen

 

Uttak av permisjon

[August 2013] Et medlem hos oss skal ut i fødselspermisjon nå, og ønsker fra høsten neste år (2014) å jobbe 80 prosent med en dag fri i uken. Hvordan er det med retten til å jobbe redusert etter permisjon? Er det skolen som bestemmer hvilken dag hun skal ha fri?

Tillitsvalgt

SVAR: Når det gjelder å ta ut ekstra permisjon etter at den lovfestede permisjonen er over, så har ikke jeg funnet noe som regulerer hvem som bestemmer når det kan skje. Og da er det innenfor arbeidsgivers styringsrett å bestemme det. Men hvis ikke det er til vesentlig ulempe for arbeidsgiver, så må arbeidstakeren få sitt første ønske oppfylt, mener jeg. For skolen kan det jo ikke være viktig om de må ha en vikar om fredagen eller om tirsdagen, mens for den som søker permisjon, er det av stor betydning å få det den dagen de ønsker. Og en god arbeidsgiver må da strekke seg langt for å få dette til, mener jeg! Selve retten til å ta ut redusert arbeidstid etter den lovfestede permisjonen på ett år er over, er regulert i Arbeidsmiljøloven § 12-5 (2).

Gunnvor Sen

 

Jobbe som pensjonist?

[Mai 2013] Et av mine medlemmer skal gå av med pensjon til høsten. Det er stort behov for vikarer ved avdelingen han jobber i. Har han mulighet til å ta vikartimer uten avkortning i pensjon?

Tillitsvalgt

SVAR: Hvis han tar vikartimer for «pensjonistlønn» (se forklaring under) så blir han ikke trukket i pensjonen. Han kan jobbe så mange vikartimer han vil. Pensjonistlønnen justeres hvert år 1. januar og er 175 kroner per time i 2013. Hvis han underviser skal lønnen regnes ut slik:

175 x 1400/Årsramme i faget

Dette står forklart på spk.no: Pensjonister med pensjon fra Statens pensjonskasse (SPK) kan jobbe for privat arbeidsgiver og likevel beholde hele pensjonen. Jobber man for offentlig arbeidsgiver, blir man heller ikke trukket, hvis man betales med den spesielle «pensjonistavlønningen».

Der er timesatsen 175 kroner (fra 1. januar 2013) og reguleres i samsvar med reguleringen i staten. Gjelder godtgjøringen undervisningsarbeid, omregnes satsen etter formelen: Timesats x 1400/Årsramme

Gunnvor Sen

 

Lærerlønn i ungdomsskolen

[Mai 2013] Kan dere hjelpe meg med å avklare hva som kreves for å få lærerlønn i ungdomsskolen? Min kommune holder hardt på at den som mangler pedagogisk utdanning, er lærer uten godkjent utdanning. Jeg er enig med arbeidsgiver i at dette er riktig når det gjelder fast tilsetting, men hvis vi snakker om vikariater, trodde jeg det holdt med minimum grunnfag (60 studiepoeng) i for eksempel norsk for å ha undervisningskompetanse i norsk. Og at man da skal ha lærerlønn i faget. Håper jeg har rett, så vi får rettet opp lønna til noen av våre medlemmer. Og hvis jeg har rett, hvor langt tilbake kan jeg kreve etterbetaling for dem?

Hovedtillitsvalgt

SVAR: Det er riktig at alle lærere uten godkjent utdanning skal plasseres i stillingskode «7960 Lærer uten godkjent utdanning». Imidlertid skal vikarene ha lønn som om de er ferdig med utdanningen hvis det bare er PPU de mangler. (Vedlegg 6 i Hovedtariffavtalen side 101.) Det gjelder uansett hvilket fag de underviser i, så lenge de har fag som er med i læreplanen på skolen. Det må ikke sammenblandes med kravet i Opplæringsloven om 60 studiepoeng i norsk, engelsk og matte. Dette er utelukkende et krav som gjelder ved tilsetting i ungdomsskolen for å undervise i disse fagene og må ikke blandes med lønn. Dersom dine medlemmer har levert inn alle papirer ved tilsettingen, så skal de ha etterbetalt fra da de begynte. Det er en generell juridisk foreldelsesfrist på tre år, men her bør du som HTV kunne forvente at kommunen viser moralsk forpliktelse, og kreve at den etterbetaler lenger tilbake, da det er kommunen som har gjort feil.

Gunnvor Sen

 

Mangler kompetanse?

[Mai 2013] Jeg har jobbet som lærer på videregående i fylkeskommunen siden 1990. Dessverre har søkertallene til mitt programfag gått nedover de siste årene. Dette medfører at vi fra neste høst mister et tilbud på vår avdeling, noe som igjen medfører overtallighet. Vi er fire lærere ved avdelingen og det ser ut til at det er jeg som må gå, til tross for lengst ansiennitet. Begrunnelsen for dette er at jeg mangler den yrkesteoretiske utdanningen. Har prøvd å lete på nett, men klarer ikke å finne nøyaktig hva det er jeg mangler. Jeg har fagbrev, PPU og to års høgskolestudier. Har i tillegg jobbet i sjefsstillinger i en årrekke. Hva er det jeg eventuelt mangler av kompetanse for stillingen min som faglærer?

Lærer

SVAR: Først vil jeg bare presisere at hvis du har lengst ansiennitet, så er det du som skal bli i stillingen. Du er fast ansatt og man kan ikke mange år etterpå komme og si at «uff da, din utdanning er visst ikke tilstrekkelig likevel, så vi må si deg opp». For det andre: Det er mange veier til å bli yrkesfaglærer. En av veiene er fagbrev + minimum fire års praksis + minimum to års yrkesteoretisk utdanning etter fagbrev + PPU. Du har alt dette og vel så det. Det er mulig ditt studium på høgskolen ikke tilsvarer to år (for dette studiet er å betrakte som yrkesteoretisk), men så lang tid etterpå har det ingen betydning. Din ledererfaring teller også. Du skal derfor ta det helt med ro. Det er du som skal bli værende i jobben, slik det ser ut for meg ut fra de opplysningene som foreligger. For det tredje: Hvis rektor krever at du må ta videreutdanning, så er selvsagt det helt greit, så fremt han samtidig tilbyr deg fri med lønn for å studere og alle utgifter til studiene dekket.

Gunnvor Sen

 

Lønnsansiennitet for å ta utdanning?

[Mars 2013] I Hovedtariffavtalen (HTA) Kap. 1 § 12.1.2 står det: «Fravær uten lønn i forbindelse med foreldrepermisjon eller videreutdanning medregnes med inntil 2 års lønnsansiennitet.» Jeg har et medlem som sluttet i det private og hadde to år uten lønn hvor hun tok norsk og pedagogikk. Hun gikk dermed fra å være cand. mag. til å bli adjunkt med tillegg. Arbeidsgiver mener disse to årene ikke skal telle når man regner ut ansiennitet. Stemmer dette? Hun har fått godskrevet tre år hjemme med barn, åtte måneder for stilling i det offentlige før utdannelse, og all praksis etter utført lærerutdanning. Hun har ikke fått godskrevet arbeid i det private før pedagogisk utdannelse, da ikke arbeidsgiver anser dette som av betydning for stillingen. Er det riktig?

Plasstillitsvalgt

SVAR: Her har nok arbeidsgiver helt rett. Den bestemmelsen du refererer til, relaterer seg til noen som er hjemme med barn etter vanlig foreldrepermisjon eller tar videreutdanning, men uten lønn, hos samme arbeidsgiver. Hun hadde avsluttet sitt arbeidsforhold i det private og hadde ingen arbeidsgiver i den perioden, slik jeg har forstått det. De andre vurderingene ser også riktig ut. Hvis ikke arbeidsgiver mener at de jobbene hun hadde i det private var relevante for lærerjobben, så er det dessverre arbeidsgivers rett å vurdere det slik. Kun i åpenbare feilvurderinger tar tillitsvalgte det opp med rektor og sier «Hør her…». Med andre ord, hvis du som tillitsvalgt mener at rektors vurdering er feilaktige, så tar du en prat med ham om det. Det pleier vanligvis å gå greit. Det er småpenger for skolen, men betyr mye for den enkelte. Jeg vet ikke hva hun jobbet med i det private, men for eksempel jobb i barnehage vil jeg hevde er relevant. Jeg tror egentlig at rektorer flest har en fornuftig holdning til dette.

Gunnvor Sen

 

Spørsmålene – og svarene – er kategorisert under følgende temaer: