Tilsetting 2017-11-24T04:45:48+00:00

 

TILSETTING

Går lektor foran adjunkt ved tilsetting?

[Oktober 2017] Jeg har et spørsmål om utdanning versus erfaring når det gjelder tilsetting i skolen. Jeg er selv ferdigutdannet lektor med tilleggsutdanning, men jeg har ingen arbeidserfaring i skolen utover praksis gjennom lektorutdanningen. Betyr det at om jeg søker en stilling i videregående skole, så kan skolen heller ansette en adjunkt (med relevante studiepoeng), som har jobbet noen år i skolen og dermed har praktisk undervisningserfaring, enn meg som er nyutdannet med høyere utdanning og flere studiepoeng?

Lektor

SVAR: Det er ingen automatikk i at den med lengst utdanning går foran en med kortere utdanning, så lenge begge har tilstrekkelige studiepoeng. Så svaret er ja, så lenge adjunkten har det tilstrekkelige antall studiepoeng i fagene som er lyst ut og har flere års arbeidserfaring, så kan skolen ansette ham eller henne framfor en med lengre utdanning og ingen arbeidserfaring. Det gjelder i hele skoleverket, fra barnetrinn til videregående skole. Hvis ingen har arbeidserfaring, vil vanligvis den med best utdanning foretrekkes. Det er imidlertid alltid en helhetsvurdering som blir tatt av søkerne etter et intervju, så du vil helt sikkert ha gode sjanser til å bli tilsatt, uansett.

Gunnvor Sen

 

Hva blir min ansiennitet?

[Oktober 2017] Hva er reglene for ansiennitet i forhold til stillingsprosent og det å være fast ansatt? Jeg har jobbet fire måneder i vikariat ved en skole og tre år i en 20 prosent stilling ved en kommunal omsorgsbolig. Får jeg ansiennitet for dette?

Student

SVAR: Ja, det gjør du. Du får fire måneder ansiennitet for vikariatet og tre år for din 20 prosent stilling på omsorgsboligen. Stillingsstørrelsen har faktisk ingen betydning. Det foreligger en dom fra Arbeidsretten i 2011, som sier dette, at deltidsarbeid gir full ansiennitet. Om det er fast stilling eller vikararbeid, spiller heller ingen rolle. Det blir like mye i ansiennitet.

Gunnvor Sen

 

Hvor lenge kan en assistent være lærervikar?

[Oktober 2017] Hvor lenge kan en assistent brukes midlertidig som vikar for undervisningspersonell?

Medlem

SVAR: Det finnes ingen bestemmelse for det. Det betyr at hvis skolen ikke får tak i lærer til et utlyst årsvikariat, så kan en assistent tilsettes for hele perioden. Men skolen kan også velge å bare tilsette vedkommende for en kortere periode, for eksempel tre måneder og deretter lyse ut vikariatet igjen, i håp om å få en kvalifisert lærer. Det er ikke bra verken for elevene eller for skolens rykte at man opererer med assistenter i langvarige vikariater. Det er ikke for å underkjenne en assistents kompetanse, for de gjør en utmerket jobb ut ifra sitt kompetansenivå, men de er ikke utdannede lærere og skal derfor bare brukes i undervisningsstillinger når det er umulig å få tak i lærer. Mange skoler ville ikke klart å få hjulene til å gå rundt, dersom ikke assistentene stilte opp og tok vikartimer. Det må vi være klar over.

Gunnvor Sen

 

Assistent som lærervikar

[September 2017] Kan en skole planlegge å løse et vikarbehov ved å bruke en assistent som vikar for en lærer som skal ut i permisjon? Det er snakk om to av undervisningstimene til den aktuelle læreren. Kommunen denne skolen ligger i, har vedtatt at ressurs for økt klassetall blir innvilget fra og med den 28. eleven. Siden den aktuelle klassen har flere enn det, har den derfor to lærere i alle timer. Utgjør det noe forskjell, da det betyr at det blir lærer + assistent, i stedet for bare assistent? Vikariatet er ikke lyst ut ennå, men det kan uansett virke som at planen for disse to timene er som beskrevet over.

Lærer

SVAR: Alle vikariater over seks måneder må, som kjent, lyses ut. Og da kan en assistent bare tilsettes dersom ingen lærere søker. Alle godkjente lærere, uansett utdanning, vil gå foran en assistent eller andre uten godkjent lærerutdanning. Det er lovbestemt og kan ikke overstyres av kommunen (opplæringsloven kapittel 10). Men dersom man ikke får lærere som søker, så er det fullt tillatt å ansette en assistent for hele vikarperioden.

Det er litt uklart for meg hva du mener med setningen «Utgjør det noe forskjell, da det betyr at det blir lærer + assistent, i stedet for bare assistent?»

Man kan vanligvis ikke ha bare assistenter til å drive fast undervisning i timen, men en lærer pluss en assistent, er fullt tillatt, uansett antall elever. Sentralt er det jo ingen bestemmelse om noe øvre tall for antall elever i klassen, men hvis kommunen har innført en slik lokal bestemmelse, så antar jeg at det er bindende for skolen. Det vil være pussig om det skal være etter skolens eget forgodtbefinnende å følge den. Så derfor bør i utgangspunktet begge stillinger være besatt av lærer.

Gunnvor Sen

 

Hva er årslønn og årsramme?

[Juni 2017] Det gjelder avlønning av vikar og formelen § 12.4. i hovedtariffavtalen. Hva skal stå som årslønn og hva skal stå som årsramme? Det gjelder en assistent som tar vikartimer på barnetrinnet. Timene er 45-minutters økter.

Tillitsvalgt

SVAR: Hvis vedkommende er fagarbeider, så skal hennes vanlige årslønn stå under «årslønn». Dersom vedkommende ikke er fagarbeider, så skal hun likevel ha fagarbeiderlønn som årslønn (se side 106 i hovedtariffavtalen under stillingskode 7960).

Under årsramme, skal det stå 988. Det er årsrammen for alle fag på barneskolen når timen varer i 45 minutter. Du finner årsrammene for alle skoleslag bakerst i hovedtariffavtalen.

Gunnvor Sen

 

Regler for lønnsansiennitet

[Juni 2017] Hva er reglene for ansiennitet i forhold til stillingsprosent og det å være fast ansatt? Jeg har jobbet seks måneder i vikariat ved en skole og fire år i en 20 prosent stilling ved en omsorgsbolig. Får jeg ansiennitet for dette?

Nyutdannet lærer

SVAR: Ja det gjør du. All offentlig tjeneste gir deg lønnsansiennitet, uansett om du er fast ansatt eller vikar. Du får seks måneders ansiennitet for vikariatet og fire år for din 20 prosent stilling på en omsorgsbolig. Stillingsstørrelsen har faktisk ingen betydning. Det foreligger en dom fra Arbeidsretten i 2011, som sier at deltidsarbeid gir full ansiennitet. I tillegg får du ansiennitet for omsorgsarbeid i heimen i inntil tre år (pass av barn eller stell av syke, gamle), verneplikt, pluss relevant arbeid i det private næringsliv.

Gunnvor Sen

 

Opprykk til adjunkt?

[September 2016] Et av mine medlemmer, som er musikklærer, har tatt videreutdanning i aspirantkorpsdirigering med 30 studiepoeng. Hvis han får godkjent denne utdanningen, har han nok studiepoeng til å bli adjunkt med tilleggsutdanning. Nå er saken den at etter nye regler fra 2014 (HTA-vedlegg 6) har det skjedd endringer i uttelling for videreutdanning. Videreutdanning må være relevant for det skoleslaget det undervises i, og være med i læreplanen for vedkommende skoleslag. Han har ikke spurt rektor om det var greit at han tok faget aspirantkorpsdirigering som en del av utdanningen sin, og rektor har også anbefalt ham å ta andre relevante undervisningsfag i graden sin, knyttet til skolens behov. Det er kommunen som mener at det siste faget til mitt medlem ikke er relevant for opprykket, og rektor er også sterkt i tvil. Det blir til slutt opp til rektor å avgjøre. Hva mener SL om dette?

Hilsen tillitsvalgt

SVAR: Her er det snakk om en musikklærer. Hans utdanning i aspirantkorpsdirigering er høyst, høyst relevant. Det er nemlig slik at teksten i vedlegg 6 ikke skal tolkes helt bokstavelig. Da denne endringen kom i 2014, ble partene nemlig enige om at andre fag også ville telle, dersom de kunne anses som relevante. Og som sagt, for en musikklærer er det, etter mine begreper, udiskutabelt at kunnskap om dirigering er relevant. Det ville nok stille seg annerledes dersom det gjaldt en annen type lærer, for eksempel en gymlærer. Se ellers rundskriv 5-2014 fra KS som omhandler oppgjøret i 2014. Jeg har tatt kopi av den aktuelle passasjen og framhevet det som vil gjelde i ditt medlems tilfelle.

Fra KS-rundskriv B-5/2014: «Bestemmelsen om videreutdanning er endret. Det vil ikke lenger være slik at det gis automatisk uttelling for videreutdanning for lærer/adjunkt/lektor. Det er nå en forutsetning at tilleggsutdanningen er i fag som er med i læreplanen i vedkommende skoleslag. KS anbefaler at endringen i bestemmelsen ikke gjøres gjeldende for lærere som allerede er i gang med videreutdanning, men at den trer i kraft for de lærere som starter videreutdanningen etter 1.8.2014: «Det vil fremdeles være naturlig å få uttelling for videreutdanning i andre undervisningsrelaterte fag dersom disse anses som relevante, selv om disse ikke er med i læreplanen i vedkommende skoleslag.»

Gunnvor Sen

 

Tilsetting av yrkesfaglærer

[August 2016] Jeg forbereder meg til å være med på et møte vedrørende utlyste stillinger. Mitt spørsmål er: Finnes det unntak i forhold til forskrift til opplæringsloven § 14.4, yrkesfaglig utdanning punkt d)? Kan man ta pedagogisk utdannelse etter ansettelse? Jeg skjønner at man må velge søkeren med pedagogisk utdanning dersom kompetansen ellers er lik.

Tillitsvalgt på videregående skole

SVAR: Du har rett i at en lærer med godkjent utdanning alltid går foran en som ikke har godkjent utdanning. Det følger av selve opplæringsloven § 10-6 (om mellombels stilling»:

«Dersom det ikkje er søkjarar som fyller kompetansekrava for tilsetjing i § 10-1, kan andre tilsetjast mellombels. Med mindre det er avtalt ein kortare tilsetjingsperiode, skal tilsetjinga vare til og med 31. juli.»

Med andre ord, en som ikke fyller kompetansekrava (og dermed heller ikke er godkjent som lærer), kan bare tilsettes, dersom det ikke er søkere med godkjent utdanning. Hvis man blir nødt til å tilsette en lærer uten godkjent utdanning, så kan man tilsette vedkommende «på vilkår». Det følger av opplæringsloven § 10-6 punkt a om «tilsetjing på vilkår»:

«Dersom det ikkje er søkjarar som fyller kompetansekrava for tilsetjing i § 10-1, kan ein annan søkjar som er i gang med relevant utdanning, tilsetjast på det vilkår at utdanninga blir fullført. Arbeidsgivar og arbeidstakar avtaler lengda på tilsetjinga på vilkår, under omsyn til omfanget av stillinga, lengda på utdanninga og kor tilgjengeleg utdanningstilbodet er. Dersom vilkåra ikkje blir oppfylte, gjeld reglane i arbeidsmiljøloven § 14-9 om avslutning av arbeidsforhold ved mellombels tilsetjing.»

Dette er det som finnes av unntak til å tilsette en som ikke fyller kompetansekravene. Den det gjelder må, med andre ord, være i gang med relevant utdanning, og så avtale lengden på vilkårstilsettingen med arbeidsgiver. Lengden vil avhenge av hvor mye vedkommende har igjen av sin utdanning og hvor lett tilgjengelig denne utdanningen er. Man må bruke sunn fornuft og finne ut hvor lang tid personen trenger til å fullføre utdanningen ved siden av sin jobb. Ellers er selvsagt treårig bachelorutdanning i yrkesfag et alternativ til den tradisjonelle utdanningen som er nevnt i § 14-4 punkt d.

Gunnvor Sen

 

Fra fagarbeider til lærer

[Februar 2016] Et av mine medlemmer er fagarbeider her på skolen. Han er en veldig dyktig person som har kunnskap om mye. Han har blant annet snekkerbakgrunn. Vedkommende er satt opp som karakteransvarlig i valgfagene produksjon av varer og tjenester og arbeidslivsfag. Skolen har innsett at dette er feil og har sagt seg villig til å bidra med etterutdanning. Hva vil være tilstrekkelig utdanning for at han kan undervise i disse fagene og bli fast ansatt? Holder det med PPU? Eller finnes det andre kurs eller veier å ta?

Plasstillitsvalgt

SVAR: Jeg forstår det slik at vedkommende er fagarbeider, det vil si at han har et fagbrev, og ingenting mer, bortsett fra eventuell praksis som snekker? Da er han egentlig ikke kvalifisert for å bli tatt opp på PPU. PPU er nemlig den pedagogiske utdanningen som kreves av en fagperson for å bli fast tilsatt som lærer. Med fagperson menes at man må ha høyere utdanning og tilstrekkelige studiepoeng. (For yrkesfaglærere: fagbrev, fire års praksis og toårig yrkesteoretisk utdanning). For å bli tatt opp på PPU, må han derfor ha fag fra universitet eller høgskole som grunnlag, minst 180 studiepoeng. Da blir han adjunkt når han er ferdig med PPU og kan tilsettes i hele skoleverket. Eller så kan han bygge på det fagbrevet han har nå. Da må han ha minst fire år praksis i faget og ta to år yrkesteoretisk utdanning (fagskole). Deretter kan han ta PPU og bli yrkesfaglærer. Han kan også tilsettes i ungdomsskolen. Legg merke til at fra 1. januar 2014, så kan man i hele skoleverket tilsette folk «fast på vilkår» (§ 10-6 a i opplæringsloven). Det betyr at dersom det ikke er andre formelt kvalifiserte søkere til en stilling, så kan skolen tilsette en ukvalifisert på vilkår av at han fullfører sin utdanning innen en viss tid, som skal avtales mellom rektor og den tilsatte. Det kan jo være en løsning, og en fullt lovlig løsning, for denne personen, dersom skolen ønsker å beholde ham. Men stillingen må lyses ut. De kan ikke uten videre tilsette ham i en fast stilling, uten først å lyse stillingen ut. Det vil være lovstridig.

Gunnvor Sen

 

Hvor lenge kan jeg gå som vikar?

[Desember 2015] Jeg tar lærerutdanning, men jobber samtidig som lærer på en videregående skole. Hvor lenge kan en skole la deg som arbeidstaker gå på midlertidig ansettelse innen yrkesfag, det vil si ansette deg ett år av gangen, år etter år? Jeg er klar over fireårsregelen, men har hørt litt ulikt angående dette.

Kommende lærer

SVAR: En lærer uten godkjent utdanning har aldri rett på fast tilsetting, samme hvor mange år han eller hun jobber. Det er fordi det er lovfestet (opplæringsloven) at man må ha godkjent lærerutdanning for å tilsettes fast. Bestemmelsen i arbeidsmiljøloven om krav om fast tilsetting etter fire år som vikar (nå er det faktisk tre år) vil derfor ikke gjelde i læreryrket for en som ikke har godkjent lærerutdanning. Noe annet er det at du kan be om å få tilsetting på vilkår, det vil si på vilkår av at du fullfører utdanningen din innen en bestemt tid. Tiden avtales mellom lærer og rektor. Denne bestemmelsen er hjemlet i opplæringsloven § 10−6 a og er svært vanlig på yrkesfag. Hvis du får en slik tilsettingsform, så er du å betrakte som fast tilsatt og kan bare sies opp på samme vilkår som andre fast tilsatte. Men dersom du ikke blir ferdig med utdanningen innen den avtalte tiden, så opphører din status som fast tilsatt umiddelbart.

Gunnvor Sen

 

Inhabilitet

[Mai 2015] Rektor er inhabil i en tilsettingssak. Hans nevø skal søke jobb som lærer på samme skole. Stemmer det at undervisningsinspektøren også er inhabil i denne saken, eller kan han innstille ved tilsettingen, sammen med de tillitsvalgte? Jeg tenker på det som står i forvaltningsloven § 6: «Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan». Jeg tok kontakt med Help i første omgang, men de kunne ikke svare på spørsmål som hadde med arbeidsrett å gjøre. Har du en mulighet for å få dette belyst av jurister i SL. Er denne saken helt opplagt (på bakgrunn av § 6)? Jeg ønsker også å vite om det i så fall kan finnes unntak fra dette.

Arbeidsplasstillitsvalgt

SVAR: Jeg har diskutert saken med en av juristene i LO. Hun sier at når grunnen til rektors inhabilitet er en personlig relasjon, så vil ikke automatisk hans underordnede være inhabil, med mindre vedkommende også har en personlig relasjon til rektors nevø. Og slik du framstiller det, har han ikke det. Dette er hjemlet i neste setning i den loven du viser til: Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete. Juristen så derfor ingen grunn til at ikke undervisningsinspektøren kunne ta en avgjørelse her, i det hans tilknytning til saken eller partene ikke er slik at den gjør ham ute av stand til å ta en objektiv avgjørelse.

Gunnvor Sen

 

Søke jobb når jeg er gravid?

[Mars 2015] Jeg er fast ansatt i 40 prosent stilling og er gravid med termin i slutten av september. Jeg har lest at man ikke trenger å fortelle arbeidsgiver at man er gravid før en måned før man skal ut i permisjon, men det vil jo synes lenge før det. Jeg har gitt beskjed om at jeg er interessert i å øke stillingen min, og er klar over at jeg har fortrinnsrett dersom jeg er kvalifisert. Problemet mitt er med andre ord at jeg går og venter på å få tilbud om en 100 prosent stilling (et tilbud som kanskje ikke kommer i det hele tatt), samtidig som jeg må melde fra om at jeg må ut i fødselspermisjon fra høsten av. Når bør jeg snakke med arbeidsgiver om graviditeten? En annen ting jeg har lurt på er at det i denne perioden utlyses mange nye stillinger for det kommende skoleåret på andre skoler. Jeg tenker at det ikke er noen vits for meg å søke på noen av disse. Det hadde jo vært flott for meg om jeg kunne fått 100 prosent jobb, men samtidig syns jeg det blir feil å søke fordi jeg uansett skal ut i permisjon. Håper å få svar og hjelp til noe av fødselspermisjonsfrustrasjonen.

Snart mamma

SVAR: Gravide søkere skal være likestilt med andre søkere. Du kan derfor trygt søke på alle jobber som er ledige, uten å ha «dårlig» samvittighet for at du må rett ut i permisjon. Du behøver ikke oppgi i søknaden at du er gravid. Det er faktisk strenge lover for dette, og slik må det være. Det er nødvendigvis bare kvinner som kan føde. De skal ikke tape økonomisk eller karrieremessig i forhold til andre søkere, for eksempel menn. Du skal, med andre ord, vurderes på lik linje med andre søkere. Jeg vil derfor oppfordre deg til å søke alle stillinger du er kvalifisert til, og dersom du er best kvalifisert, så skal du ansettes, uansett om du er gravid og snart må ut i permisjon. Til din nåværende rektor behøver du ikke si noe, for som du selv sier, han ser det nok. Men du må selvsagt opplyse i god tid at du skal ut i fødselspermisjon. Det kan nok hende at rektor unnlater å gi deg økt stilling, fordi han ser at du er gravid. Men jeg velger å tro at de fleste rektorer er profesjonelle og ikke lar dette ha noen innvirkning. Et godt råd kan være å samrå deg med den tillitsvalgte, slik at dere sammen kan følge godt med på hvilke stillinger som blir ledig på din skole.

Gunnvor Sen

 

Vikartimer som flyter

[Februar 2015] Under denne overskriften svarer Gunnvor Sen i siste nummer av «I skolen» en tillitsvalgt blant annet følgende: «Partene (KS og lærerorganisasjonene) er enige i at når det er vanskelig å fylle en stilling med 100 prosent undervisning, så kan det resterende samles opp i vikartimer. Og videre: «…Det skal alltid tilsvare mindre enn en undervisningstime i uken. Disse timene skal ikke ligge og flyte, men skal arbeidsplanfestes. Dette følger av arbeidstidsavtalen, SFS 2213». Jeg har forsøkt å finne dette omtalt i SFS 2213, men dessverre forgjeves. Er det mulig å få nærmere redegjørelse?

Medlem

SVAR: I dagens Arbeidstidsavtale (gyldig til 31. juli 2015) står det: Punkt 3. Arbeidsplaner. Avsnitt 2: «Den enkelte lærers arbeidsbelastning søkes fordelt mest mulig jevnt over planperiodene.» Avsnitt 4: «Den enkeltes arbeidsplan skal som et minimum angi planfestet tid, inkludert undervisningstid, den enkelte dag.» Hvis du ser disse to avsnittene i sammenheng, så ser du at a) du skal ha mest mulig jevn arbeidsbelastning og b) planfestet tid skal angis den enkelte dag. I planfestet tid inngår undervisningstid. Med andre ord, all din undervisning skal stå på arbeidsplanen.

Dessverre er det vanskelig å legge 100 prosent undervisning fast i uken, spesielt på ungdomstrinnet og videregående. Det blir derfor en rest som kan legges sammen til hele timer. Disse timene legges deretter fast på timeplanen framover som vikartimer, for eksempel annen hver onsdag i 3. time. Den logiske følge av dette er at den ukentlige resten ikke skal være en time eller mer. Det er nemlig ikke vanskelig å legge en hel skoletime i uken, men det er vanskelig å legge for eksempel 0, 67 timer i uken. Derfor kan vi godta inntil 0,99 timer i avvik, men ikke mer. Men dette må de lokale tillitsvalgte passe på.

Vi vet at mange skoler har lagt seg til en vane om ikke å bry seg om å fylle en post med 100 prosent undervisning, men lar noen ha opptil flere timer i rest. Disse timene ligger gjerne også og «flyter», slik at de må trå til som vikar når som helst. Men arbeidsplanen skal være forutsigbar. Det var halve/hele vitsen da den ble innført i sin tid, og det følger, som sagt, av punkt 3, avsnitt fire: «….angi planfestet tid den enkelte dag, inkludert undervisningstid.»

Gunnvor Sen

 

Lønn som lærer i hele stillingen?

[September 2014] Hei! Jeg har et medlem som har blitt overtallig ved en skole og havnet i stillingsbanken. Nå har hun fått åtti prosent stilling som miljøarbeider hvor seksti prosent blir betalt etter tariffen for lærer og tjue prosent etter tariffen som miljøarbeider. Hun var ansatt i seksti prosent før hun ble overtallig. Har de anledning til å dele opp stillingen slik som dette. Hun har krav på lønn som lærer i henhold til regler i stillingsbanken. Jeg tror du har sagt eller skrevet noe om dette tidligere, men kan ikke finne det.

Tillitsvalgt

SVAR: Hvis hun var lærer i seksti prosent stilling tidligere, og de absolutt ikke kunne finne ny lærerstilling, så skal hun ha lærerlønn når hun blir omplassert til ny stilling. Men arbeidsgiver har plikt til å gi henne seksti prosent stilling og tilsvarende lærerlønn. Hvis hun har fått økt sin nye stilling til åtti prosent, så er det ikke krav om lærerlønn i det overskyende. Jeg antar det er det som er skjedd her? Du tenker antakelig på en lærerstilling, der en godkjent lærer kanskje ikke har utdanning i et av faga han skal undervise i. Da kan man ikke dele opp lønna hans eller stillingen slik at han er godkjent lærer i en del av stillingen og ikke-godkjent lærer (med tilsvarende dårligere lønn), i en annen del. Det er kanskje det du tenker på?

Gunnvor Sen

 

Hva gjør jeg hvis jeg er overtallig?

[August 2014] Etter mange år som vikar og midlertidig ansatt i fylkeskommunen, fikk jeg endelig siste skoleår fast stilling ved en skole. Fylket har nå bestemt at dette tilbudet skal legges ned på denne skolen til neste år. Dermed er jeg overtallig! Hvilke plikter og rettigheter har jeg egentlig nå? Jeg var på intervju i en jobb på en annen videregående skole. I ettertid fikk jeg vite at her kunne jeg krevd retten til denne jobben fordi jeg var overtallig. Dette visste jeg ingenting om. Rektor på min skole har sagt at de ikke har jobb til meg neste skoleår. Så hva skjer nå? Hvem er det som skal og kan gjøre hva? Har jeg i det hele tatt noen rettigheter som fast ansatt?

Frustrert lærer

SVAR: Du er fast ansatt. Hvis du er overtallig, har du førsterett til alle jobber du er kvalifisert til. Men har du egentlig fått noen oppsigelse eller varsel (skriftlig) om overtallighet? Alle de fast ansatte lærerne skal jo plasseres i en stilling, før man begynner å tilsette nye. Hvis du er overtallig, er det klart du skal plasseres i en ledig stilling før man begynner å tilsette nye folk. Det er din arbeidsgiver (som er fylkeskommunen og ikke rektor) som eventuelt skal finne annet passende arbeid til deg. Passende arbeid for en lærer er vanligvis en lærerstilling. Du behøver ikke å gjøre noe selv. Du er fast ansatt og går på avspasering den 20. juni.

Uansett, hvis du får en skriftlig beskjed om at du er overtallig (IKKE muntlig), så er det den hovedtillitsvalgte i din fylkeskommune som skal ordne opp i saken. Du bør ringe ham umiddelbart. Jeg sender også denne mailen i kopi til ham, så han er orientert. Lykke til!

Gunnvor Sen

 

Har konkurrenten fortrinnsrett?

[August 2014] Jeg er tillitsvalgt og fikk denne forespørselen av et av mine medlemmer. Jeg er ikke er helt sikker på hva jeg skal svare:

«Jeg er morsmålslærer og jobber i 25 % stilling i en kommune. Jeg har søkt et vikariat (15 %) som morsmålslærer i en annen kommune, på en barneskole. Jeg ble ringt opp av skolefaglig rådgiver om at jeg er innstilt som nummer to for stillingen. Grunnen var «fortrinnsretten» som en morsmålslærer i nabokommunen har. Jeg spurte om det kunne gjennomføres intervju og rådgiveren sa at det er fortrinnsretten som står sterkere. Men hun ble enig å se meg for et lite intervju. Jeg har lest litt om fortrinnsretten og i arbeidsmiljøloven står det at fortrinnsretten gjelder fra oppsigelsestidspunktet og i et år fra oppsigelsesfristens utløp. I og med at det var ikke en morsmålslærer i dette språket i den aktuelle kommune, i hvert fall ikke de siste to årene (kan ikke bekrefte det 100 % men jeg kan undersøke det) ser det ut som fortrinnsretten faller bort når det gjelder denne stillingen. Hva jeg kan gjøre? Bør det ikke gjennomføres et vanlig intervju med en eller to tillitsvalgte til stede? Er det greit å spørre hvorfor hun viser til fortrinnsretten eller skaper jeg dårlig inntrykk?»

Hva skal jeg svare vedkommende og hvordan kan jeg hjelpe ham?

Hovedtillitsvalgt

SVAR: Hei! En fortrinnsrett gjelder bare hos samme arbeidsgiver, i dette tilfelle den andre kommunen der du søkte jobb. Vedkommende måtte ha jobbet i denne kommune og blitt sagt opp i løpet av det siste året. Så ditt medlem har helt rett, forutsatt at opplysningene er riktige, selvsagt. Du må kontakte denne kommune og få klarlagt om det virkelig er en søker som har fortrinnsrett. Dersom vedkommende har fortrinnsrett, så er det ingenting å gjøre. Hvis han ikke har det, så må ditt medlem be om utvidet søkerliste, slik at dere kan sjekke hvem som er best kvalifisert. Du må rett og slett passe på at vårt medlem får rettferdig behandling og ikke blir forbigått!

Gunnvor Sen

 

Tilsetting av ikke godkjent lærer

[Juni 2014] Vår kommune har hatt en generell utlysning av lærerstillinger. På vår skole var det ingen ledige stillinger da utlysningen skjedde, men nylig sa en lærer opp, slik at det blir en stilling ledig på min skole likevel. Vi har en vikar som er veldig flink og kompetent på mange måter, men vedkommende er ikke ferdig utdannet og holder på med PPU. Rektor ønsker å tilsette vedkommende i et årsvikariat. Kommunen har, etter den generelle utlysningen, en lang søkerliste med mange godkjente lærere. Kan rektor tilsette vikaren i denne stillingen?

Tillitsvalgt

SVAR: Dette er uryddig av rektor. Lærerstillinger som blir ledige, skal lyses ut (unntak: vikariater med varighet under seks måneder). Dette står i opplæringsloven. Her har kommunen hatt en generell utlysning, og da omfattes alle ledige undervisningsstillinger, så vi kan godta at rektor ikke lyser denne stillingen spesifikt ut. Da må han selvsagt gå til søkerlisten og plukke kandidater derfra. Så lenge det er kvalifiserte søkere, kan ikke rektor tilsette en som ikke er godkjent. Det følger også av opplæringsloven.

Med andre ord: Nei, rektor kan ikke tilsette vedkommende som vikar i en fast stilling. Han må tilsette en kvalifisert søker, og vedkommende skal tilsettes fast!

Gunnvor Sen

 

Best skikket?

[Juni 2014] Jeg er midt i intervjuer og ansettelser her på skolen. Til faget fransk har vi hatt inn noen søkere, deriblant en som peker seg ut. Men han har ikke pedagogikk. Han skal ta PPU til høsten. Da kan vi vel formelt sett ikke ansette ham – selv om han er mest skikket – når det i tillegg er folk med PPU som har søkt?

Rådvill tillitsvalgt

SVAR: Det er helt riktig! Han kan bare vurderes dersom det ikke er søkere med fransk som fag og godkjent utdanning. Det var derfor helt feil å innkalle ham til intervju. Man skulle bare kalt inn dem som hadde godkjent utdanning. Hvis man ikke var fornøyd med dem, så kan man faktisk ikke ansette en som ikke har PPU. Da må man lyse ut stillingen på nytt. Hvis det igjen meldte seg nye søkere (eller noen av de gamle) med godkjent utdanning, så kunne han fremdeles ikke ansettes. Derfor er det meningsløst å kalle vedkommende inn til et intervju. En lærer med godkjent utdanning går alltid foran en som ikke har godkjenning, uansett skikkethet eller ei. Dette følger av bestemmelsene i opplæringsloven kapittel 10.

Gunnvor Sen

 

Hvor lenge kan man være tilsatt midlertidig?

[Oktober 2013] Mitt spørsmål handler om et vikariat som jeg har hatt siden 1. januar 2012, som assistent i en privat barnehage. Jeg erstatter en person som skulle være i utlandet et år. Nå forlenger hun stadig oppholdet sitt. Siden ettårsperiodens utløp, har jeg hatt tre kortvarige kontrakter. Nå skal jeg underskrive en ny kontrakt på fire måneder. Mitt spørsmål er om en person kan beholde sin stilling i to år og således blokkere meg fra å få fast stilling? Hvor lenge kan det vare?

Assistent

SVAR: Det er opp til arbeidsgiver å bestemme hvor lenge en ansatt får permisjon. Det er ikke noen maksimumsregler for det, verken i lover eller avtaler. Det er selvsagt minimumsregler for foreldrepermisjoner, sykepermisjoner og slikt, men ikke hvis man bare vil ha et friår eller ha ekstra permisjon utover de lovpålagte. Siden du er vikar for en reell person, er det lovlig å tilsette deg midlertidig. Men etter fire år, er arbeidsgiver nødt til å tilsette deg fast, selv om du fremdeles skulle være vikar for vedkommende. Det følger av Arbeidsmiljøloven § 14-9, punkt 5.

Gunnvor Sen

 

Mangler kompetanse?

[Mai 2013] Jeg har jobbet som lærer på videregående i fylkeskommunen siden 1990. Dessverre har søkertallene til mitt programfag gått nedover de siste årene. Dette medfører at vi fra neste høst mister et tilbud på vår avdeling, noe som igjen medfører overtallighet. Vi er fire lærere ved avdelingen og det ser ut til at det er jeg som må gå, til tross for lengst ansiennitet. Begrunnelsen for dette er at jeg mangler den yrkesteoretiske utdanningen. Har prøvd å lete på nett, men klarer ikke å finne nøyaktig hva det er jeg mangler. Jeg har fagbrev, PPU og to års høgskolestudier. Har i tillegg jobbet i sjefsstillinger i en årrekke. Hva er det jeg eventuelt mangler av kompetanse for stillingen min som faglærer?

Lærer

SVAR: Først vil jeg bare presisere at hvis du har lengst ansiennitet, så er det du som skal bli i stillingen. Du er fast ansatt og man kan ikke mange år etterpå komme og si at «uff da, din utdanning er visst ikke tilstrekkelig likevel, så vi må si deg opp». For det andre: Det er mange veier til å bli yrkesfaglærer. En av veiene er fagbrev + minimum fire års praksis + minimum to års yrkesteoretisk utdanning etter fagbrev + PPU. Du har alt dette og vel så det. Det er mulig ditt studium på høgskolen ikke tilsvarer to år (for dette studiet er å betrakte som yrkesteoretisk), men så lang tid etterpå har det ingen betydning. Din ledererfaring teller også. Du skal derfor ta det helt med ro. Det er du som skal bli værende i jobben, slik det ser ut for meg ut fra de opplysningene som foreligger. For det tredje: Hvis rektor krever at du må ta videreutdanning, så er selvsagt det helt greit, så fremt han samtidig tilbyr deg fri med lønn for å studere og alle utgifter til studiene dekket.

Gunnvor Sen

 

Spørsmålene – og svarene – er kategorisert under følgende temaer: