Tillitsvalgtes rettigheter 2017-11-24T04:36:40+00:00

 

TILLITSVALGTES RETTIGHETER

Ressurs som arbeidsplasstillitsvalgt

[September 2017] På min skole har rektor redusert tillitsvalgtressursen med cirka en prosent for å tilpasse fag og timefordelingen til meg og den tillitsvalgte fra UDF. Dette synes vi er urettferdig. Vi har ikke drøftet dette med rektor, men bare fått beskjed om dette fra avdelingsleder. Er det noe vi kan gjøre for å motvirke denne reduksjonen?

Sint tillitsvalgt

SVAR: Vi kan nok ikke gjøre noe fra sentralt hold. Dette fordi ressurs til tillitsvalgt på skolen ikke er regulert av sentrale bestemmelser, det vil si at det står ingenting i hovedavtalen om det. Slike ressurser er rett og slett overlatt til de lokale parter å bestemme.

Det er derfor kommunene/fylkeskommunene selv som velger hvor stor ressurs man skal ha på arbeidsplassen. De fleste har faste rammer for det, noe jeg antar din fylkeskommune også har. Du bør derfor etterspørre den lokale bestemmelsen og se hva som står der. Dersom din skole ikke følger den lokale avtalen, så er det din HTV som må ta det opp med fylkeskommunen. Og siden det også rammer Utdanningsforbundets tillitsvalgt, så er det bare til å alliere seg med vedkommende, både på skolen og på fylkesnivå.

Gunnvor Sen

 

Kan vi danne klubb?

[April 2017] Vi er i gang med å etablere en egen klubb på vår skole og ønsker å bruke SL som forbund. Vi trenger å vite hvor mange vi må være for å komme i gang og ha forhandlingsrett med arbeidsgiver. Arbeidsgiver har uttalt at man må være en «5–6 stykker» for å kalle seg en klubb og få møte- og forhandlingsrett når saker skal avgjøres.

Nytt medlem

SVAR: Det er nok med to medlemmer for å kunne danne en klubb etter SLs vedtekter. Det er også nok med to medlemmer etter hovedavtalen i KS for å kunne velge, eller peke ut en arbeidsplasstillitsvalgt med fulle rettigheter på arbeidsstedet. Dette følger av § 2–2 Del B. Det står ikke eksplisitt at det er nok med to medlemmer, men det er felles enighet mellom KS og organisasjonene at slik er det.

Gunnvor Sen

 

Hvor mange møter kan vi pålegges?

[Desember 2016] Finnes det noe skriv om hvor mye felles møtetid vi kan pålegges på planleggingsdager og bunden møtetimer. Vi bruker nesten alle planleggingsdager og møtetimer til fellesmøter og klasselæreråd.

Hilsen oppgitt lærer

SVAR: Alle skoler i KS-området har en fast tilstedeværelsestid, som inkluderer undervisning. Og hva kan tiden utenom undervisning brukes til? Det går fram av arbeidstidsavtalen punkt 5.1. Der står det blant annet: «Det skal tas utgangspunkt i skolens og lærerens behov – herunder tid til for- og etterarbeid og de fysiske arbeidsforholdene på skolen. Arbeidstiden på skolen benyttes først og fremst til undervisning, annet elevrettet arbeid, for- og etterarbeid og faglig ajourføring både individuelt og i samarbeid med kolleger i team, avdelinger, grupper e.l., samt kontakt med foresatte og samarbeidsinstanser.

Skolens ledelse har et ansvar for å legge forholdene til rette for samarbeidet. Det overordnede målet er å sikre kvalitet i undervisningen. Godt samarbeid mellom skoleleder og tillitsvalgt er en forutsetning for å få dette til.» (Mine uthevinger)

Hva man skal fylle tiden med er derfor ikke opp til rektor alene, men skal drøftes med de tillitsvalgte. Ikke i detalj, men de store linjene. På den måten får rektor med seg lærerne (gjennom enighet med de tillitsvalgte) om at tiden brukes slik og slik, og man unngår den misnøyen som dere har. Rektor kan ikke i et demokratisk system være diktator. Dessuten står det helt klart at «arbeidstiden på skolen benyttes» og det er da å forstå som en «skal-betegnelse», med mindre rektor og de tillitsvalgte blir enige om noe annet. Jeg vil råde deg til å ta det opp med rektor med en gang. Det er lurt å alliere seg med de andre tillitsvalgte. Sammen står dere sterkere. Ta med arbeidstidsavtalen og vis hva som står der. Rektor er sikkert ikke en diktator, men mest sannsynlig blendet av muligheten til å utøve sin styringsrett, uten å tenke over at det faktisk fins både lover og (i dette tilfelle) avtaler som begrenser styringsretten.

Gunnvor Sen

 

Kan vi danne klubb?

[September 2016] Vi er i gang med å etablere en egen klubb på vår skole og ønsker å bruke SL som forbund. Vi trenger å vite hvor mange vi må være for å komme i gang og ha forhandlingsrett med arbeidsgiver. Arbeidsgiver har uttalt at man må være en «5–6 stykker» for å kalle seg en klubb og få møte- og forhandlingsrett når saker skal avgjøres.

Nytt medlem

SVAR: Det er nok med to medlemmer for å kunne danne en klubb etter SLs vedtekter. Det er også nok med to medlemmer etter Hovedavtalen i KS for å kunne velge, eller peke ut en arbeidsplasstillitsvalgt med fulle rettigheter på arbeidsstedet. Dette følger av § 2–2 Del B. Det står ikke eksplisitt at det er nok med to medlemmer, men det er felles enighet mellom KS og organisasjonene at slik er det.

Gunnvor Sen

 

For mye fravær som tillitsvalgt?

[Desember 2015] Rektor begynner å murre litt over mitt fravær i forhold til organisasjonsarbeid. Han mener at skolen får uforholdsmessige store utgifter på grunn av dette. Hva er lurt å si og gjøre?

Aktiv tillitsvalgt

SVAR: Du kan si at dette er avtaler som er framforhandlet sentralt, og ja, det koster for arbeidsgiver å følge hovedavtalen. Men det vedkommer for så vidt ikke den tillitsvalgte. Dersom rektor synes skolen bruker for mye penger på det i forhold til andre skoler, så må rektor ta det opp med sin skoleeier, nemlig kommunen. Ikke med deg! Kanskje kommunen kan kompensere litt?

Jeg kjenner positivt til at noen kommuner har gjort det når én skole har hatt store utgifter for sin tillitsvalgte. Så lenge dine fravær er innenfor avtaleverket, så er det ingenting å gjøre med det for skolen, og det er unødvendig av rektor å belaste deg med problemene han får av den grunn. Du får prøve å formidle dette på mildest mulig måte, så får vi håpe du slipper å høre mer om det.

Gunnvor Sen

 

Kan vi ha tillitsvalgt på skolen?

[Desember 2015] Jeg jobber på en skole der vi bare er tre medlemmer i SL, resten er medlemmer av Utdanningsforbundet. Hvilke rettigheter har vi med tanke på tillitsvalgt? Skal vi ha det? Har i så fall hovedtillitsvalgt rett på nedsatt undervisningstid, lønnstillegg og møter med rektor sammen med hovedtillitsvalgte fra Utdanningsforbundet? Eller er det slik at kun den tillitsvalgte fra det største forbundet har krav på dette?

Hilsen ny i SL

SVAR: Reglene i hovedavtalen er slik at for å bli anerkjent som arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) på en skole, må man ha minimum to medlemmer. Det kravet fyller dere på din skole. Når dere har bestemt hvem av dere som vil være tillitsvalgt, så leverer dere inn skriftlig melding til rektor om hvem det er. En tillitsvalgt fra SL har akkurat de samme rettigheter som den tillitsvalgte for Utdanningsforbundet, og det bør rektor vite. Men dessverre er det mange rektorer som nok ikke har særlig kunnskap om det, så for sikkerhets skyld kan dere legge det til i meldingen.

Jeg foreslår at dere kan skrive noe slikt som: Til rektor ved x skole. NN er fra nå av plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund på x skole. Etter hovedavtalen i KS medfører det samme rettigheter for henne som for den tillitsvalgte fra Utdanningsforbundet. Med hilsen NN, ATV for Skolenes landsforbund ved x skole.

Når det gjelder hovedtillitsvalgt (HTV), så har dere ikke krav på det, før det er minst en skole til i kommunen som har en arbeidsplasstillitsvalgt. Hvis dere klarer å få det, så velger dere bare en til å være HTV. Den hovedtillitsvalgte jobber i forhold til kommunen og deltar på møter der. Siden SL ikke har en hovedtillitsvalgt i din kommune, kan dere kontakte kommunen og spørre om SLs ATV kan få lov til å delta på møtene som omhandler skolesaker likevel, som observatør. Det er nemlig fullt tillatt for kommunen å si ja til en slik forespørsel, men SL kan ikke kreve det. Uansett vil dere ha krav på å få egen informasjon om alt som angår skolen i kommunen, inkludert sakspapirer til slike møter på kommunenivå. Etter hovedavtalen er det bare den som er hovedtillitsvalgt som har rett på fast frikjøp for å være tillitsvalgt, mens det er kommunen selv som bestemmer om de tillitsvalgte på skolene også skal få litt fast frikjøp. Du må derfor forhøre deg om hvilken ordning for de plasstillitsvalgte som finnes i din kommune. Hvis det finnes en ordning overhodet, så skal selvsagt SL likebehandles. Tillitsvalgte har ellers rett til permisjon med lønn for alt arbeid som må utføres i rollen som tillitsvalgt. Se hovedavtalen del B § 3−4.

Når det gjelder lønnstillegg for tillitsvalgte, er det noe man kan forhandle fram i lokale lønnsforhandlinger.

Gunnvor Sen

 

Kva kan rektor gjere?

[August 2015] Her i kommunen har det vore knallharde forhandlingar på kommunenivå angåande arbeidstid. Eg og Udf sin representant hadde ikkje mandat til å gå med på fleire planleggingsdagar, så resultatet vart då dei allereie seks dagane og sure forhandlingsmotpartar. Rektoren vår køyrer likevel på og vil forhandle her på skulen (4b). Han la fram for personalet på onsdag forslag om to dagar til, og binding på skulen kvar veke vil han auke frå 33 til 35 timar. (Vi er ein barneskule). Eg blei plutselig så usikker i samband med desse timane per veke; har han lov til å binde meir enn 33 timar utan at vi er einige? Personalet, både Udf og SL, er samstemte om at vi ikkje vil bindast meir eller ha fleire planleggingsdagar. Dei fryktar kva han då kjem til å gjera med den allereie bundne tida. Kva kan han gjere dersom vi i verste fall takkar nei?

Tillitsvalt

SVAR: Partane på skulen, arbeidsplasstillitsvalt (atv) og rektor, må vera einige dersom de skal utvida med dei fire dagane. Dersom atv ikkje vil utvida med ein einaste dag, så kan ikkje rektor anka, for å sei det sånn. Han har ikkje styringsrett på det. Det same gjeld utviding frå 33 til 35 timar. Men det siste kan rektor anka til kommunen, og vert ikkje dei hovudtillitsvalte og kommunen einige heller, så gjeld det forslaget frå partane på skulen som har minst omfang. Det vil seie at du og den andre atv ikkje under noko omstende må foreslå meir enn 33 timar. Då vert det 33 timar.

Med andre ord, rektor har heller ikkje styringsrett på dette. Kva ein rektor, som ikkje får viljen sin, kan finna på etter å ha møtt motgang i personalet sitt, er ikkje godt å vete, når ein ikkje kjenner rektoren. Eg reknar med at ein profesjonell rektor berre vil riste det av seg, akseptere nederlaget og køyre vidare for å jobba til det beste for skulen. Eg vil tru at dei fleste rektorane er slik. Andre kan nok gjera livet surt for personalet på finurlige måtar, men då får atv-ane på skulen prøve å motverke det, ved å ta opp misnøgda på ein sakleg måte.

Gunnvor Sen

 

Inhabilitet

[Mai 2015] Rektor er inhabil i en tilsettingssak. Hans nevø skal søke jobb som lærer på samme skole. Stemmer det at undervisningsinspektøren også er inhabil i denne saken, eller kan han innstille ved tilsettingen, sammen med de tillitsvalgte? Jeg tenker på det som står i forvaltningsloven § 6: «Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan». Jeg tok kontakt med Help i første omgang, men de kunne ikke svare på spørsmål som hadde med arbeidsrett å gjøre. Har du en mulighet for å få dette belyst av jurister i SL. Er denne saken helt opplagt (på bakgrunn av § 6)? Jeg ønsker også å vite om det i så fall kan finnes unntak fra dette.

Arbeidsplasstillitsvalgt

SVAR: Jeg har diskutert saken med en av juristene i LO. Hun sier at når grunnen til rektors inhabilitet er en personlig relasjon, så vil ikke automatisk hans underordnede være inhabil, med mindre vedkommende også har en personlig relasjon til rektors nevø. Og slik du framstiller det, har han ikke det. Dette er hjemlet i neste setning i den loven du viser til: Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete. Juristen så derfor ingen grunn til at ikke undervisningsinspektøren kunne ta en avgjørelse her, i det hans tilknytning til saken eller partene ikke er slik at den gjør ham ute av stand til å ta en objektiv avgjørelse.

Gunnvor Sen

 

Hva kan drøftes på medbestemmelsesmøter?

[Mai 2015] Jeg står nå i en situasjon hvor jeg som tillitsvalgt må melde saker til medbestemmelsesmøtene, for virksomhetsleder legger ikke fram saker til drøfting som virkelig gir medbestemmelse. Vi får saker som handler om bruk av fellestid, men ikke som gjelder budsjetter, regnskaper, bruk av vikarer, engasjement, kurstilbud, størrelse på klasser, eller arbeidsoppgaver for den enkelte lærer. Jeg lurer på om det finnes en liste eller innføring i hva som skal tas opp i medbestemmelsesmøter? Hva er det som kvalifiserer til drøfting? Finnes det en mal eller et årshjul for medbestemmelsesmøter?

Arbeidsplasstillitsvalgt

SVAR: Jeg har funnet fram et gammelt «årshjul», som jeg har brukt på kurs. Sender det i vedlegg til deg. Det er laget for noen år siden og sånn sett ikke helt up to date. Det er faktisk slik at undervisningspersonalet har rett til å ta opp til drøfting alt som har betydning for lærerne. Dette følger av protokollen som ble underskrevet i april 2004 mellom KS og alle organisasjonene, ved overgangen fra stat til kommune. Der står det, enkelt sagt, at lærerne har rett til å drøfte det samme som de hadde rett til å drøfte i staten. Og staten hadde en lang liste over hva som skulle drøftes og siste punktet lød slik: «Andre saker som ikke uttrykkelig er nevnt i nr. 1 eller i § 13 nr. 2 og som en av partene mener har betydning for de tilsattes arbeidssituasjon, skal drøftes mellom partene dersom enten arbeidsgiver eller organisasjonene ved de tillitsvalgte krever det.» Det punktet åpner jo opp for å drøfte omtrent alt du kan komme på. Sender deg protokollen i vedlegg, så kan du studere den og henge den opp på veggen.

Gunnvor Sen

 

Kva kan stå i eit referat?

[Mars 2015] Me har ei personalsak gåande på skulen, og i den samanhengen lurer eg på eit par ting når det gjeld referat. Me vil ikkje godkjenna referatet det er snakk om, og lurer på om ein kan krevje at referatet blir trekt tilbake og endra på. Ved tidlegare møter i denne saka har me skrive kommentarar til referatet, men denne gongen ynskjer me ikkje at referatet skal stå slik det er. Medlemmet vil ikkje at eit slikt misvisande referat skal liggje i mappa hennar, sjølv ikkje med kommentar frå oss liggjande ved. Kva er reglande for dette? Me lurer og på om ein kan skrive om konfidensielle ting/helseproblemer i referat der saka ikkje handlar om dette i utgangspunktet.

Arbeidsplasstillitsvalt

SVAR: Det er ingen lovreguleringar for kva eit referat skal innehalde. Det vanlege i eit arbeidsforhold, etter eit møte mellom begge partar, er at arbeidsgjevar skriv referat og spør arbeidstakar etterpå, eventuelt på neste møte, om referatet er greit. Dersom arbeidstakar har merknadar, så er det opp til arbeidsgjevar om han vil ta dei til etterretning ved å endre på referatet. Dei fleste gjer jo det, utan problem. Dersom han ikkje vil det, så kan ikkje arbeidstakar krevje det. Han kan berre krevje at eigne merknader vert lagt saman med referatet. Eit referat krev ikkje underskrift av partane, men ofte gjer ein det likevel. I dette tilfelle skal de sjølvsagt ikkje skrive under. Dersom arbeidsgjevar ikkje er villig til å endre ein tøddel, så er det beste du kan oppnå, at merknadene følgjer referatet. Eller kvifor ikkje skrive eit eige referat, identisk med arbeidsgjevar sitt referat, men med dei endringane medlemmet ditt vil ha inn? Når det gjeld sensitive opplysningar, eller opplysningar som arbeidstakaren meiner ikkje bør stå i eit referat som skal oppbevarast i personalmappa, så kan arbeidstakaren krevje dei retta eller sletta. Dersom arbeidsgjevar nektar å gjere det, så kan arbeidstakar krevje ei sakleg grunngjeving for kvifor ein ikkje vil sletta dei, og vise til personopplysningslova § 27 og 28. Personalmappa skal sjølvsagt vere oppbevart på ein trygg måte, slik at ikkje uvedkomande kan snoke i henne.

Gunnvor Sen

 

Antall medlemmer for å få tillitsvalgt?

[Mars 2015] Hvor står det om antall medlemmer man må ha for å ha rett til å delta på medbestemmelsesmøtene?

Arbeidsplasstillitsvalgt

SVAR: Det står ikke uttrykt med tall i Hovedavtalen. Der står det bare at arbeidsplasstillitsvalgt skal velges eller utpekes blant medlemmene (HA Del B § 2-2). Med andre ord må det være mer enn ett medlem. Partene (KS og SL) er enige om at det betyr minst to medlemmer, inkludert den tillitsvalgte.

Gunnvor Sen

 

Ny arbeidstidsavtale (SFS 2213)

[Mars 2015] Er det riktig at når det gjelder arbeidsårets lengde, er det fortsatt en drøfting, altså medbestemmelse med styringsrett, og ikke forhandling?

Arbeidsplasstillitsvalgt

SVAR: Nei, arbeidsårets lengde er et forhandlingsspørsmål og skal fastsettes enten på kommunenivå eller på skolenivå. HTV og arbeidsgiver på kommunenivå skal først drøfte om disse forhandlingene faktisk skal foregå på skolenivå eller på kommunenivå. Hvis de skal foregå på skolenivå, er det fremdeles forhandlinger og rektor har, som kjent, ikke styringsrett ved forhandlinger. Dersom man på skolenivå ikke blir enige, løftes det til kommunenivå. Blir man ikke enige der, sendes det inn til sentrale parter i Oslo.

På SLs kurs i januar anbefalte vi at våre hovedtillitsvalgte går inn for at arbeidsårets lengde bestemmes på kommunenivå. Da blir det ikke noe tema på skolene, annet enn at man selvsagt kan drøfte det og sende inn sitt syn til sine respektive parter. Se ellers punkt fire i den nye arbeidstidsavtalen, samt B-rundskriv B/09-2014, som dere fikk utdelt på kurset, og der dette er omtalt på første side.

Gunnvor Sen

 

Hemmelig pott til rektorene i lokale forhandlinger?

[Desember 2014] Det har oppstått en situasjon i årets lokale lønnsoppgjør i vår kommune. Vi har nå, bare få dager før vi leverer kravene våre, fått vite at rektorene har fått en «hemmelig» pott til fordeling i oppgjøret (cirka 50 000 kroner på skoler med cirka 200 elever). Kan kommunen gjøre dette uten å ha drøftet det med oss hovedtillitsvalgte? Det gjør i alle fall det vanskelig for meg å fremme krav for medlemmer når jeg ikke har oversikt over tillegg gitt av rektor. Jeg har skrevet en merknad i kravene der jeg sa ifra om min frustrasjon over dette. Bør jeg gjøre noe mer?

Frustrert hovedtillitsvalgt

SVAR: Nei, kommunen kan selvsagt ikke gjøre dette uten å ha diskutert det med dere tillitsvalgte. Her må du samrå med de andre tillitsvalgte og ta det opp med kommunen. Pengene skal fordeles etter forhandlinger med de tillitsvalgte. Da kan ikke bare en del av potten løftes ut og deles ut til rektorer som så skal dele dem ut etter eget forgodtbefinnende. Noe annet er det at kommunen kan be sine rektorer komme med innspill, samtidig som de setter et økonomisk tak for innspillene. Og så bruker kommunen det i sine forhandlinger. Det er greit. Men det skal ikke være slik at dere kommer til forhandlingsbordet, og så er en viss del av pengene alt fordelt på den måten du beskriver. Dere skal forhandle ut fra at hele potten er i spill og skal brukes. Husk også at du som tillitsvalgt har rett til å se fordelingen av alle pengene. Jeg velger å tro at dette er en misforståelse og at det er innspill til forhandlingene kommunen har bedt sine rektorer om!

Gunnvor Sen

 

Eg får ikkje frikjøpet mitt

[Desember 2014] Eg er tillitsvalt og skal ha minimum 15 prosent fast frikjøp etter Hovudavtalen. Eg har ikkje fått frikjøpsprosenten min enno, sjølv om eg har purra mange gonger. Kva gjer eg?

Hovedtillitsvald

SVAR: Har du sendt skriftleg beskjed til arbeidsgjevar om at du er tillitsvalt for SL og skal ha frikjøp etter Hovudavtalen? I så fall, har du fått skriftleg svar frå dei angåande frikjøpet? Kan du sende svaret til meg? Vi må då forfølgje den saka frå forbundskontoret. Det er jo brot på Hovudavtalen og slik kan vi ikkje ha det. Dersom du ikkje har gjeve skriftleg beskjed, så må du sjølvsagt gjere det, så ser vi kva som skjer. Dersom du har gjort det, men ikkje har fått skriftleg svar, så må du purre og be om eit skriftleg svar, så tek vi det derifrå. Det held ikkje at dei har sagt noko muntleg. Det må vere skriftleg.

Gunnvor Sen

 

Må jeg som tillitsvalgt ta igjen timer?

[November 2014] Jeg har 20 prosent frikjøp for å være hovedtillitsvalgt. Jeg har fri torsdager for å drive organisasjonsarbeid. Nå har jeg fått innkalling til et samarbeidsmøte med kommunaldirektøren, men det faller på en annen dag enn min frikjøpte dag. Skal jeg telle timer som jeg bruker til tillitsvalgtarbeid i arbeidstiden andre dager enn torsdag, og ta det igjen ved å jobbe på torsdag? Eller er dette en innkalling, som etter hovedavtalen gir meg rett til permisjon med lønn, i tillegg til mine 20 prosent? Min arbeidsgiver mener jeg må ta det igjen.

Hovedtillitsvalgt

SVAR: Når man er frikjøpt 20 prosent, så er det fordi den tillitsvalgte skal ha forutsigbare arbeidsforhold. Dersom arbeidsgiver kaller inn til møter andre dager enn den dagen du har frikjøp, så skal du ha vanlig permisjon med lønn. Selvsagt uten å måtte ta timer igjen på frikjøpsdagen din. Dette står klart i Hovedavtalen Del B § 3-4, andre avsnitt «Under utøvelsen av sin virksomhet som tillitsvalgt … beholder den tillitsvalgte sin lønn». Når da kommunen kaller alle hovedtillitsvalgte inn til møte, så er det klart at det skal du også gå på, med full lønn. Du «utøver» jo din virksomhet som hovedtillitsvalgt.

Det er mange møter med kommunen som vil bli holdt på andre dager enn din faste frikjøpsdag, og hele hensikten med en fast dag til å drive organisasjonsarbeid, ville jo falle bort, dersom du stadig skulle ta igjen timer. Det ville jo helt slite deg ut!

Hvis du ikke har møter med arbeidsgiver på en av torsdagene, så vil du jo likevel ha mye å gjøre; masse sakspapirer og liknende å sette deg inn i, og sikkert også saker rundt omkring på skolene med dine arbeidsplasstillitsvalgte. Husk at du skal lese de samme sakspapirene som andre hovedtillitsvalgte med 100 prosent frikjøp. De har kanskje også flere heltidstillitsvalgte i sitt forbund som de kan diskutere sakene med. Du er alene og har bare 20 prosent. Frikjøpsdagen er ikke bare ment å dekke møter med kommunen, men også andre oppgaver, for eksempel i forbindelse med dine arbeidsplasstillitsvalgte. Som tillitsvalgt, kan du jo i teorien ta fri når som helst for å ordne opp i ting og tang rundt omkring. Da er det fint å ha en fast dag å gjøre slikt på, så du slipper å gå fra din vanlige undervisning. Alternativet er at du ikke har noe frikjøp, men stadig må forlate dine timer for å «utøve din virksomhet som tillitsvalgt». Tenk hvor stor belastning det ville blitt både for deg og dine elever.

Et lite råd til slutt: Som tillitsvalgt skal du ikke «søke» fri. Det er nemlig ikke opp til rektor om du får fri eller ikke. Det er Hovedavtalen som bestemmer det. Du skal rett og slett si ifra (i så god tid som mulig, selvsagt, se tredje avsnitt i § 3-4 side 25 i Hovedavtalen) at da og da går du på møte, og så vedlegger du innkallingen.

Gunnvor Sen

 

Kan rektor styre ubunden tid?

[Oktober 2014] Rektor har kalt inn alle lærarane til eit møte i den ubundne tida deira. Møtet er fagleg og med ein interessant forelesar, så det er ingenting å seie på tilbodet. Sidan det er i lærarane si ubundne tid, meiner eg at dei skal ha overtidsbetalt. Rektor meiner at det skal dei ikkje, og at han kan styre kva slag fagleg oppdatering lærarane skal ha føre seg i den ubundne tida, seier han. Som kjent, så skal den ubundne tida brukast til for- og etterarbeid, samt fagleg oppdatering. Dersom SL meiner at rektor har rett i noko av dette, kan det vere kjekt å få vite det.

Tillitsvalt

SVAR: Rektor kan sjølvsagt ikkje styre eitt einaste minutt av den ubundne tida. Så dersom dette frammøtet fører til overtid, ja, så blir det overtid, med vanleg overtidsbetaling. Og som kjent, overtid kan avspaserast, men berre dersom den tilsette og arbeidsgjevar er samde. Overtidstillegget skal likevel alltid betalast ut.

Gunnvor Sen

 

Gjelder permisjon med lønn i ett kalenderår eller skoleår?

[Mai 2014] Jeg er styremedlem i den lokale foreningen og i fylkeslaget. Nå sier min rektor at jeg har brukt opp mine tolv dager i dette skoleåret. Gjelder reglene for permisjon med lønn for styremøter og lignende kalenderår eller skoleår?

Styremedlem

SVAR: KS Hovedavtalen (HA) Del B § 3-5 c) om 12 dager permisjon i året til diverse møter man er valgt som medlem til, gjelder for et kalenderår.

Gunnvor Sen

 

Permisjon som tillitsvalgt og som styremedlem?

[Mai 2014] Jeg er både arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) og sitter i styret i den lokale SL-foreningen. Hvor mange dager kan jeg ha fri til å gå på kurs og styremøter? Rektor mener jeg har bare 12 dager til sammen og de 12 dagene har jeg i så fall for lengst brukt opp! Har rektor rett?

Tillitsvalgt

SVAR: Som styremedlem, valgt av SL, har du etter KS hovedavtale (§ 3-5 c) rett til 12 dager permisjon per kalenderår til å gå på møter. Som ATV har du etter samme hovedavtale § 3-6 rett til permisjon med lønn til all opplæring som har betydning for din funksjon som tillitsvalgt. Ved lesing av hele § 3-6 kan det virke som dette bare gjelder hovedtillitsvalgt, men i riksmeklingsmannens protokoll står det at «partene er enige om at det som hovedregel også for øvrige tillitsvalgte innvilges permisjon med full lønn for tillitsvalgtopplæring i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen evt. med tilknyttede avtaler.» Det er ikke noen begrensninger på dager etter denne paragrafen. Din rektor har derfor ikke rett. De 12 dagene gjelder bare møter som du utfører som følge av verv i organisasjonen SL og ikke til tillitsvalgtopplæring. Der er det i teorien ubegrenset rett til permisjon.

Gunnvor Sen

 

Skal rektor delta på klubbmøter?

[Februar 2014] Hei! På vår skole er det medlemmer fra flere organisasjoner. I Skolenes landsforbund er det ikke så mange foreløpig. Noen av de andre har en del medlemmer. Vi har oftest klubbmøter i «møtetiden» på skolen, altså i bundet tid. Av og til har vi felles møter med alle klubbene, når de tillitsvalgte mener det er hensiktsmessig. Vi har nå opplevd flere ganger at folk i ledelsen ønsker å være med på disse møtene. Det dreier seg om leder (rektor) og om folk i rektors stab. På møtene drøfter vi blant annet forhold vedrørende overtidsbetaling og andre lønnsspørsmål. Vi drøfter også hvordan vi skal forholde oss til KS’ utspill i forhandlingene. Vi mener ledelsen ikke har noe krav på å være til stede på disse møtene, uansett hvilke foreninger de måtte være medlemmer av?

Arbeidsplasstillitsvalgt

SVAR: Takk for forespørselen! I utgangspunktet har alle medlemmer av en fagforening rett til å delta på klubbmøtene i sin egen fagforening, men ingen utenfra kan delta med mindre det er fagforeningen som har invitert til det. Hva da når rektor, som er medlem, ønsker å delta? Det vanlige er at folk i ledelsen (rektor og rektors stab) ikke deltar når klubben diskuterer saker som seinere skal opp på medbestemmelsesmøter. I Utdanningsforbundet er dette til og med vedtektsfestet.

De sentrale arbeidstidsforhandlingene kommer ikke direkte inn under dette, men på den annen side, hvis man skal diskutere taktikk og strategi om hvordan man for eksempel skal forholde seg til aksjonsarbeid og lignende, så mener jeg at ledelsen ikke skal være til stede. Du bør ta en prat med den/de andre tillitsvalgte og få dem med på dette. Så må den som har vedkommende som medlem fortelle at grunnet sakens art «så vil vi ikke ha ledelsen til stede». Det vil være veldig overraskende og uvanlig hvis de ikke skjønner og godtar det.

Lykke til!

Gunnvor Sen

 

Melding om ny tillitsvalgt

[Januar 2014] Jeg fikk beskjed fra arbeidsgiver om at det ikke er meldt inn frikjøp fra stillingen jeg har som hovedtillitsvalgt (HTV) i Skolenes landsforbund. Jeg trodde dette ble gjort i fjor i forbindelse med at det ble opplyst til forbundskontoret om at jeg var valgt til HTV? I så fall, hvem skal sende inn denne informasjonen?

Hilsen HTV

SVAR: Dette gjøres lokalt. Med andre ord: Arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) meldes til rektor, hovedtillitsvalgt (HTV) meldes til kommunen/fylkeskommunen. Dette følger av Hovedavtalen Del B § 3-3 punkt g. Hvem som gjør det lokalt, er helt opp til det enkelte fylkeslag/forening. Forbundskontoret er overhodet ikke involvert. Det ville nok også vært en for omfattende oppgave for forbundskontoret å ha ansvaret for.

Gunnvor Sen

 

Tid til planlegging for fagarbeidarar?

[Januar 2014] Eg undrar på kva rettar fagarbeidarane i skulen har, når det gjeld tid til planlegging i arbeidstida?

Helsing tillitsvalt

SVAR: Dei har ein særavtale som heiter SFS 2201 og der står det at dei skal ha «nødvendig tid» til planlegging. Sjå § 3.3 Øvrige personale. Problemet er jo då kva som er nødvendig tid? Det seier avtalen ingenting om, så det vert eit forhandlingsspørsmål på den einskilde arbeidsstaden! Her kan jo du som lærar heilt sikkert støtta dei med å seie at det trengs mykje planlegging saman med læraren for at timane skal gli best mogleg osv. I SFO er det faktisk tidfesta til å vera fem prosent, men ikkje i skulen. Fem prosent bør vel vera eit minimum der og? Lukke til!

Gunnvor Sen

 

Innkalling til møte med arbeidsgiver utenom arbeidstid

[Desember 2013] Hei Gunnvor. Jeg er for tiden seksti prosent sykemeldt, og nå er jeg innkalt til drøftingsmøte angående vurdering av kommunens nye ledelsesmodell. Dette skal foregå i den delen jeg er sykemeldt fra jobb. Kan jeg da forskyve arbeidstiden, slik at jeg går på møtet og tar fri annen tid? Møtet er klokka 09.00 til klokka 11.00. Min arbeidstid begynner ikke før klokka 11.30. Jeg har ingen godtgjørelse for å være hovedtillitsvalgt.

Hovedtillitsvalgt

SVAR: Takk for interessant forespørsel! Det fins en bestemmelse i Hovedavtalen som lyder slik: «For tillitsvalgt som innkalles av arbeidsgiver til møter som faller utenfor vedkommendes arbeidstid, avklares om medgått tid kompenseres med timelønn eller avspasering.» Du finner dette i Del B §3-4 (side 25). (Side 28, ny Hovedavtale)

Siden din arbeidstid begynner klokken 11.30 den dagen, skulle det være helt klart at du vil falle innunder denne bestemmelsen. Imidlertid vil det i ditt tilfelle bare være riktig å få avspasering som kompensasjon, ikke timelønn. Dette fordi du er sykmeldt og bare skal jobbe et visst antall timer per dag. Du skal ikke forskyve arbeidstida, for det betyr rett og slett at du jobber de timene du skulle, men har skjøvet på timene. Du skal ha avspasering, og aller helst (siden du er sykmeldt) den samme dagen, slik at hvis du skulle jobbe fra klokka 11.30 til klokka 14.30, så skal du i stedet jobbe fra klokka 09.00 til 12.00. Du bør prøve å avklare dette så fort som mulig. Det kan hende at det er vanskelig for rektor å gi deg fri på så kort varsel, men du får da diskutere hvordan det skal gjøres. Kanskje du kan greie å jobbe vanlig etterpå likevel, mot å få fri noen timer neste dag, for eksempel? Det har ingen betydning om du har godtgjørelse eller ikke. Lykke til!

Gunnvor Sen

 

Kan rektor dele opp arbeidsdagen?

[November 2013] Jeg har et spørsmål angående bunden tid. Vår rektor vil binde ansatte som ikke har full stilling med delt dagsverk. Det vil si at noen må kanskje undervise fra 08.30 – 10.00, ta fri til kl. 12.00, undervise til 14.00 og så delta på møte til kl.15.00. Han mener at han kan regne den bundne tiden utenom de to timene som han kaller fri. Vi har protestert på dette og mener at han ikke kan gjøre det. Han mener at han har fått medhold fra kommunens ledelse på at det kan han. Han ber oss (SL og Utdanningsforbundet) om å komme med dokumentasjon på vår påstand. Er vi helt på bærtur, kan han virkelig gjøre dette? Blir veldig takknemlig for en avklaring.

Tillitsvalgt

SVAR: Dere er aldeles ikke på bærtur! Rart at rektor kan tro at timer uten undervisning midt på dagen bare kan skraveres ut, slik at han dermed kan holde lærere lengre på skolen pga. møter eller noe. Det var jo nettopp en av grunnene til at man gikk fra timeplan til arbeidstidsavtale med individuell arbeidsplan. Den gang det bare var timeplan, kunne faktisk rektor sette opp møter nær sagt når som helst, som alle måtte delta på, men etter man gikk over til arbeidsplan, gjelder den for hele dagen. Timer midt på dagen kan selvsagt ikke skraveres vekk! Kanskje han tror at deltidsansatte ikke er fullverdige arbeidere, men kan herses med på en annen måte enn heltidsansatte? Men det kan han heldigvis ikke.

Deltidsansatte og heltidsansatte skal behandles likt. Dette står eksplisitt i Hovedtariffavtalen Kap 1 (Fellesbestemmelsene) § 1.2. Og det er en selvfølge at mellom første og siste time for dagen, så er man på arbeid, slik at alle timer imellom er arbeidstid. Delt dagsverk er noe helt annet, jf. § 5.5 i samme kapitel, og har en del forutsetninger som absolutt ikke er oppfylt i dette tilfelle, bl.a. at arbeidsdagen må strekke seg over 9 timer, inklusive pauser.

Gunnvor Sen

 

Faste møter i matpausen?

[November 2013] Rektor på skulen vår vil ein gong i veka innføre 45 minuttar matpause med det som vert kalla kollegialt samarbeid og pedagogisk utviklingsarbeid. Alle lærarane skal ha møte saman med folk frå leiinga, der slike ting vert drøfta og informert om. Sidan vi får lov å ha med maten og ete den der, meiner rektor at vi får den matpausen vi skal ha etter arbeidsmiljølova § 10-9. Rektor hevdar at dette er heilt ok. Har vi fått lov å ete når vi arbeider, då har vi fått ein matpause, seier han. Etter mitt syn kan vi ikkje kombinere mat og arbeid og etterpå kalle det matpause. Har eg rett?

Tillitsvald

SVAR: Sjølvsagt kan han ikkje krevje at de skal jobbe i matpausen! Det er så sjølvsagt at det knappast står nemnt nokon stader. I § 10-9, som han meiner han oppfyller, står det berre at dersom det ikkje er tilfredsstillande pauserom og/eller ein må vere tilgjengeleg i pausen, skal pausen reknast med i arbeidstida. «Tilgjengeleg i pausen» er ikkje meint for planlagde møter med alle til stades! Det er t.d. butikkpersonale som må springe ut i butikken dersom det vert travelt, eller ein elev som må snakke akutt med ein lærar. Den typen der. Men dette skulle vere så sjølvsagt at eg går ut ifrå at alle organisasjonane set seg imot dette?

Tanken bak forarbeida til lova er at pausen skal brukast til avkopling, kvile og eting og at det skal gå føre seg på ein høveleg stad. Det vert ikkje avkopling og kvile dersom de er tvungne til å høyre på nokon som held foredrag eller sjølve må delta i diskusjonen! Det luraste er å alliere seg med dei andre organisasjonane og ta det derifrå.

Gunnvor Sen

 

Verneombud for rektor

[September 2013] Hvem er det som er rektor sitt verneombud på en videregående skole, er dette opplæringssjefen eller Hovedverneombudet på en skole?

Hilsen verneombudet

SVAR: Hovedverneombudet er ombud for absolutt alle på arbeidsplassen. Men siden rektor er arbeidsgivers representant på skolen, kan han ikke velges som verneombud selv, og han har heller ikke stemmerett når verneombudet skal velges, jf. Arbeidsmiljølovens forskrifter, § 3-2 (kapittel 6 i ny Arbeidsmiljølov).

Gunnvor Sen

 

Medbestemmelse som enemedlem

[September 2013] Jeg er eneste medlem i Skolenes landsforbund på min arbeidsplass. Jeg skal vel også være med på medbestemmelsesmøtene, slik som den tillitsvalgte fra Utdanningsforbundet er? Hvilken paragraf kan jeg henvise til når jeg henvender meg til rektor?

Enemedlem

SVAR: I «gamle dager», da vi hadde staten som forhandlingsmotpart (fram til mai 2004) var det slik. I ettertid var det faktisk også slik, fordi vi fikk en overgangsordning som gjaldt fram til 2009. I 2009 forhandlet vi fram en bestemmelse som sa at forhandlingsordningen for undervisningspersonalet på arbeidsstedet skal gjelde fortsatt. Det tolket vi som at enemedlemmer fremdeles kunne være tillitsvalgte på sin arbeidsplass, mens KS mente at det måtte være minimum to medlemmer på arbeidsplassen for at man kunne ha en tillitsvalgt. Vi tok dette til Arbeidsretten, men tapte saken i vinter. Det betyr dessverre at vi ikke kan slå i bordet med at slik skal det være. Imidlertid er du ikke å betrakte som uorganisert, så da må SLs hovedtillitsvalgt (HTV) i kommunen trå til og delta på medbestemmelsesmøtene på skolen din, slik at du får den informasjon du skal ha og den medinnflytelse og medbestemmelse du skal ha. Det er ikke det samme å bli orientert på et personalmøte! Da sidestilles du med uorganiserte og det skal du jo ikke! Så snakk med den hovedtillitsvalgte og be vedkommende være med på møtene, og at hun eller han informerer din rektor om at slik vil det bli. (Den hovedtillitsvalgte har selvsagt krav på permisjon med lønn for å ivareta sine oppgaver som HTV).

Jeg vil anta at rektor kanskje vil foretrekke at det er du som stiller for SL på de møtene. Det er nemlig ikke forbudt at rektor tar en slik bestemmelse! Men det gjenstår å se hvordan rektor vil reagere på informasjon om at din HTV kommer. Jeg vedlegger det notatet som gikk ut til fylkeslederne tidligere i år om dommen i arbeidsretten. På slutten finner du noen råd om hvordan du skal forholde deg. Det enkleste rådet er selvsagt å prøve å verve et medlem til! Da blir det ingen diskusjon og du kan med Hovedavtalen i hånden kreve å delta på lik linje med Utdanningsforbundets tillitsvalgte.

Gunnvor Sen

Tilbakemelding på e-post fra medlemmet:

Jeg har snakket med rektor om dette. Vi ble enige om at jeg stiller på medbestemmelsesmøtene da det blir enklere å avtale tidspunkt for møtene.

Enemedlem

 

Hvem velger verneombud?

[Juni 2013] Er det slik at verneombudet skal velges fra den organisasjonen med flest medlemmer på ei avdeling (skole)?

SL-medlem

SVAR: I utgangspunktet er det slik at verneombudet skal velges ved flertallsvalg. Hvis en fagforening da har flertallet av arbeidstakerne, så er det vanlig at den fagforeningen bare peker ut en av «sine». Hvis fagforeningen ikke har flertall, må man selvsagt gå sammen med andre og peke ut noen. (Jeg skriver «peke ut», for å velge noen er bare aktuelt hvis det er flere kandidater og det ikke er noen fagforening som har flertall aleine.)

Ofte er det ingen i den største fagforeningen som er interessert i å være verneombud. Da er det selvsagt ingenting i veien for at man velger eller peker ut hvem som helst ellers i kollegiet. SL har for eksempel mange verneombud rundt omkring, selv om de sjelden er den største foreningen!

Hvis fagforeningene ikke blir enige om hvem som skal være verneombud, eller ingen ønsker det, slik at det er umulig å få fram en kandidat, så er det opp til arbeidsgiver å peke ut noen. Arbeidsgiver er faktisk pliktig til det, for alle virksomheter over 10 ansatte er pålagt å ha verneombud, og der det er naturlig, skal hver avdeling ha et ombud. Men det er veldig dumt hvis det overlates til arbeidsgiver å bestemme hvem som skal bekle dette viktige vervet! Derfor bør dere bestrebe dere på å finne noen som er villig til å ta jobben. Lykke til!

Gunnvor Sen

 

Spørsmålene – og svarene – er kategorisert under følgende temaer: