Permisjon 2017-11-08T09:45:08+00:00

 

PERMISJON

Tilstedeværelse

[April 2017] Er i en 80 prosent stilling. Må tilstedeværelsestiden fordeles på alle fem ukedagene, eller kan man legge den på fire dager uken dersom man bare har undervisningstimer fire dager i uken? Jeg skal ha ca. 24,5 timer i uken med tilstedeværelse og vil gjerne fordele disse timene på fire dager, slik at jeg får en hjemme-jobbedag, men rektor vil at jeg skal være på skolen hver dag.

Lærer

SVAR: I utgangspunktet har rektor styringsrett på tidspunkt for tilstedeværelsen, innenfor den tiden du er satt opp med, selvsagt. Når man har deltidsstilling, så har man dessverre ikke automatisk rett til å få komprimert tilstedeværelsen, slik at man får hele dager fri. Det er skolens behov som bestemmer, med mindre det er spesielle årsaker som gjør at den deltidsansatte jobber deltid, som for eksempel omsorgsarbeid, dårlig helse eller stress. Da er rektor pliktig til å tilrettelegge arbeidet så godt det lar seg gjøre, ifølge arbeidsmiljøloven kap. 4.

Dersom undervisningen din faktisk er lagt på kun fire dager, skulle det ikke være noe i veien for å gi deg den femte dagen fri. Noe annet ville egentlig bare bli litt pussig. Men du kan ikke kreve det. Dette er rett og slett noe du må forhandle med din rektor om, og du har anledning til å ha din tillitsvalgte med. Dersom det arbeidsplanteknisk lar seg gjøre og du har gode grunner, så er det god arbeidsgiverpolitikk å la den deltidsansatte få sitt ønske oppfylt og de fleste rektorer ville nok innvilget det. Men som sagt, du kan dessverre ikke kreve det, uten videre.

Gunnvor Sen

 

Lønn under eksamen?

[April 2017] Eg er tilsett som lærar på vilkår og skal ta PPU-eksamen til våren. Har eg rett på permisjon med full lønn då? Har spurt rektor om dette, men han seier at dei utan PPU ikkje har rett på lønna eksamensdagar. Stemmer det?

Snart ferdig lærar

SVAR: Dette stemmer ikkje. Alle som er tilsett i KS-området, uavhengig av stilling eller tilsettingsform, er omfatta av avtaleverket. Det betyr at du har same rett som andre lærarar til permisjon med lønn under eksamen, slik det står i hovudtariffavtalen KS, kap. 1, § 14.4.

Gunnvor Sen

 

Syk under avspasering

[Mars 2016] Det blir mange spørsmål som ny tillitsvalgt, men jeg har håp om at jeg skal bry deg mindre og mindre etter som tiden går. En av våre lærere hadde søkt om å få avspasere noen timer en fredag. Dette ble innvilget, men så ble datteren hennes syk. Hun er bare fem år, så læreren ønsker å benytte seg av muligheten hun har til å være hjemme med sykt barn, og ha avspaseringen til gode. Er dette noe hun kan be om?

Ny tillitsvalgt

SVAR: I utgangspunktet har man aldri rett til å få tilbake avspasering fordi man ble syk, eller som her, fikk et sykt barn mens man avspaserte. Derfor får man ikke tilbake de dagene man er syk i romjula, i høstferien og alle de andre avspaseringsdagene som lærerne har i løpet av året. Det eneste jeg kan anbefale er å be rektor se i nåde til henne, slik at hun likevel får avspaseringen sin. Det er, med andre ord, opp til arbeidsgiver om han vil innvilge dette.

Gunnvor Sen

 

Avbrytes tjenesteansienniteten?

[Desember 2015] I forbindelse med nedskjæringer og kutt i min kommune har jeg følgende spørsmål: Hvordan er reglene om tjenesteansiennitet i forbindelse med at en arbeidstaker har hatt permisjon (permisjon for å prøve seg på en jobb i det private)? Vil man da beholde tjenesteansienniteten eller må man begynne fra null igjen? Dette vil ha stor betydning når det skal kuttes stillinger i kommunen. Det er mange ansatte som har lang fartstid. Jeg kan bare finne regler som omfatter lønnsansiennitet.

Bekymret tillitsvalgt

SVAR: Lovbestemte permisjoner, slik vi finner dem i arbeidsmiljøloven, avbryter ikke tjenesteansienniteten. Avtalebestemte permisjoner likeså, det vil si de vi finner omtalt som en rettighet i hovedtariffavtalen. Når det gjelder overtallighet, så pleier de fleste kommuner, i samarbeid med de tillitsvalgte, å lage sine egne regler for det, basert på lover og avtaler. De lovbestemte og avtalebestemte permisjonene kan de selvsagt ikke endre på.

Når det gjelder såkalte frivillige permisjoner av den typen du omtaler, så vil jeg tro at de fleste kommuner ikke ser på det som avbrudd, for man er jo fremdeles ansatt, selv om man har permisjon. Du bør derfor undersøke hvilke regler din kommune har utarbeidet.

Gunnvor Sen

 

Ferie tilbake etter omsorgspermisjon?

[Oktober 2015] Jeg ble pappa i sommer, midt i ferien, og tok da omsorgspermisjon i 14 dager, slik jeg har rett til etter arbeidsmiljøloven. Min rektor sier at jeg ikke har krav på å få de feriedagene tilbake. Stemmer det?

Nybakt pappa

SVAR: Nei, det stemmer ikke. Du har fått omsorgspermisjon etter arbeidsmiljølovens § 12–3 (1) og ferieloven sier at «faller permisjonstid som nevnt i første ledd sammen med allerede fastsatt ferie, kan arbeidstaker kreve utsettelse av de virkedager ferie som er blitt omfattet av permisjonstiden». I første ledd er § 12–3 nevnt. Du skal derfor ha disse dagene tilbake.

Her er ferielovens § 9, punkt 2 i sin helhet (jeg har framhevet det som gjelder din sak spesielt):

Ferieavvikling under foreldrepermisjon mv: «Arbeidsgiver kan ikke uten arbeidstakers samtykke legge ferie til permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger etter folketrygdloven §§ 14–1 til 14-15. Det samme gjelder under permisjon som fedre og andre omsorgspersoner har i tilknytning til fødsel i medhold av arbeidsmiljøloven § 12–3 første ledd.

Arbeidstaker kan kreve å avvikle lovbestemt ferie i løpet av permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger etter folketrygdloven §§ 14–9 og 14–16.

Faller permisjonstid som nevnt i første ledd sammen med allerede fastsatt ferie, kan arbeidstaker kreve utsettelse av de virkedager ferie som er blitt omfattet av permisjonstiden.

På de vilkår som følger av §§ 6 og 7 kan arbeidsgiver legge ferie til den tid da arbeidstaker har utvidet foreldrepermisjon etter arbeidsmiljøloven § 12-5.»

Gunnvor Sen

 

Ammefri bare utenom undervisningstid?

[Oktober 2015] Et medlem på jobben har fått ammefri en time hver dag, men har likevel full timeplan, det vil si undervisningstid. Hun har, med andre ord, fått redusert sin pliktige tilstedeværelse, men ikke arbeidsmengden. Dette kan vel ikke være riktig? Hvor kan jeg finne bestemmelser om dette?

Arbeidsplasstillitsvalgt

SVAR: Nei, det er ikke riktig og bestemmelsene finner du både i arbeidsmiljøloven (AML) og i hovedtariffavtalen (HTA). Når rektor gjør det på den måten, så blir den som ammer forskjellsbehandlet i forhold til de andre lærerne fordi hun er kvinne og må ha ammefri. Hun får dermed mer å gjøre, fordi hun må ta igjen det som ellers skulle vært gjort i den tiden. Det strider mot AML § 13.1, punkt 4 som sier at likestillingsloven gjelder ved diskriminering av kjønn.

Selve loven om ammefri finner du i AML § 12–8 og den lyder slik: «Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger. Fritiden kan for eksempel tas ut i minst en halv time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag».

Min kommentar: Det er barnets behov for å bli ammet og kvinnens behov for å amme som skal avgjøre tidspunktet for ammefri i løpet av arbeidsdagen. Ammende kvinne i skoleverket kan derfor ikke pålegges å ta ut sin ammefri kun utenfor undervisningstid dersom barnets og kvinnes behov tilsier at amming skal foretas innenfor denne delen av arbeidstiden. I KS har vi forhandlet fram at man kan gis fri med lønn inntil to timer pr. arbeidsdag, dersom man er i full stilling, ikke bare en time, slik ditt medlem har.

Bestemmelsen finner du i Hovedtariffavtalen på side 24, Kap. 1, § 8.3.4: «Arbeidstaker kan gis fri med lønn i inntil to timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn.» Hun kan faktisk også ta lenger fri ifølge AML, men da blir det uten lønn, bare for å ha det klart.

Arbeidsmiljøloven eller hovedtariffavtalen legger ellers ingen begrensinger for hvor lenge ammende kvinne har krav på ammefri. Dersom kvinnen krever ammefri etter at barnet har fylt ni måneder sier KS i sin veiledning at arbeidsgiver kan be om bekreftelse fra lege eller helsestasjon på at amming rent faktisk fortsatt foregår. Det kan imidlertid ikke foretas noen prøving av om amming er til barnets fordel, eller om det av andre årsaker er nødvendig at barnet ammes. Det er, med andre ord, i slike tilfeller kvinnens amming, ikke barnets behov for amming, som skal dokumenteres.

Gunnvor Sen

 

Ledsager for ektefellen

[September 2015] Min mann skal ha en større operasjon på sykehuset, og må ha ledsager med seg. Har jeg rett til å få fri med lønn for å være med ham?

Lærer

SVAR: I KS hovedtariffavtalen §14. 1 siste avsnitt har vi en bestemmelse som lyder: «Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager pr. kalenderår. Det kan avtales fleksibelt uttak av permisjonsdagene.»

Det er arbeidsgiver som bestemmer hva som er viktige velferdsgrunner. For å få en mest mulig lik behandling, har mange kommuner laget liste over hvilke grunner som kan komme inn under denne bestemmelsen. En slik liste er nødvendigvis ikke uttømmende. Arbeidsgiver vil derfor ha mulighet til å gi velferdspermisjon av andre grunner enn de som er listet opp.

Jeg vil råde deg til å sende inn søknad om velferdspermisjon snarest og legge ved dokumentasjon på at din mann trenger ledsager. Jeg vil tro at de fleste arbeidsgivere vil synes at det ligger innenfor bestemmelsen.

Gunnvor Sen

 

Lønn ved deltakelse i Heimevernet

[September 2015] Jeg søkte rektor om permisjon angående deltakelse på et møte i Heimevernet og spurte om jeg fikk fri med lønn. Rektor var usikker på om jeg er berettiget permisjon med lønn. Må eventuell avtale forhandles lokalt med arbeidsgiver eller finnes det en bestemmelse som er lovfestet i en arbeidsavtale med KS eller andre? Vet at jeg må tilbakebetale opptjent lønn fra forsvaret til min arbeidsgiver i forbindelse med øvelser.

Lærer og soldat

SVAR: Dette har jeg liten erfaring med, men i Hovedtariffavtalen KS kap 1, § 9 står det noe om dette. Slik jeg forstår det, så får du full lønn med fradrag av en eventuell godtgjørelse, dersom du har barn (forsørgeransvar). Hvis du ikke har forsørgeransvar, får du 1/3 av full lønn, med fradrag av en eventuell godtgjørelse. Ifølge personalhåndboka til KS, gjelder dette bare tvungen vernetjeneste, ikke stillinger man søker på, som for eksempel områdesjef.

Gunnvor Sen

 

Har jeg rett på velferdspermisjon?

[August 2015] Jeg lurer på om man har rett til permisjon ved følge av barn på 13 år til utredning og møter på barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling. Ifølge avdelingsleder har jeg ikke rett til fri med lønn siden barnet er over 12 år, og det skal ikke gå inn under noen annen velferdspermisjon ifølge henne. Jeg må avspasere på forhånd, og ta igjen timene ved å ta vikartimer. Jeg vet jeg skal søke NAV om omsorgspermisjon for barn som er over 12 år, så snart diagnose foreligger, men behovet for fri har primært, så langt, vært ved utredningen. Håper du kan finne ut hvilke retningslinjer som er gjeldende per dags dato. Det synes å være dårlige rettigheter for ansatte med tyngende omsorgsbehov.

Fortvilet mor

SVAR: Her blander antakelig avdelingslederen retten til permisjon med lønn ved barns sykdom, som bare gjelder når man har barn under 12 år, og vår tariffbestemte rettighet til velferdspermisjon i inntil 12 dager (§ 14.1, siste avsnitt, i Hovedtariffavtalen). Den siste bestemmelsen legger absolutt ingen restriksjoner på hva som skal inngå der. Det er opp til arbeidsgiver. Permisjon med lønn for å følge et barn til utredning må jo i aller høyeste grad være riktig og god bruk av en slik velferdspermisjon? Barnet kan jo ikke gå aleine til en slik utredning. Det forstår selvsagt en avdelingsleder også? Det er derfor helt uhørt at du skal «ta igjen» timene for fraværet. Hvis vedkommende avdelingsleder ikke gir seg, så må den tillitsvalgte ta det opp med rektor. Han er, tross alt, den personalansvarlige på skolen, selv om han tydeligvis har delegert noe personalansvar til avdelingslederne. I verste fall, må det opp med kommunen. Jeg vil se den kommunen som nekter velferdspermisjon i en slik situasjon!

Gunnvor Sen

 

Erstatningsferie

[August 2015] Jeg er for tiden i fødselspermisjon fra min stilling som lærer. I den forbindelse er det litt uenighet om hvor mye ferie man har krav på. Før de siste forhandlingene hadde man krav på fire uker og to dager (var i alle fall det jeg fikk sist jeg hadde fødselspermisjon). Er dette endret til fem uker nå? Noen mener ja, andre nei. Hva er riktig? Hadde vært supert å få svar på dette. På forhånd tusen takk!

Lærer

SVAR: Det er riktig at du bare hadde rett til å få erstattet fire uker og en dag (ikke to) tidligere, ved sykdom og permisjoner. De resterende fire dagene av vår fem ukers ferie ble ansett som avviklet i løpet av skoleåret på de elevfrie dagene. Slik har det vært siden begynnelsen av 2000-tallet. Fra i år derimot, er alle våre fem uker fastlagt, med avslutning siste virkedag i juli. Det betyr at første feriedag i år er mandag 29. juni og siste feriedag er fredag 31. juli.

Gunnvor Sen

 

Søke jobb når jeg er gravid?

[Mars 2015] Jeg er fast ansatt i 40 prosent stilling og er gravid med termin i slutten av september. Jeg har lest at man ikke trenger å fortelle arbeidsgiver at man er gravid før en måned før man skal ut i permisjon, men det vil jo synes lenge før det. Jeg har gitt beskjed om at jeg er interessert i å øke stillingen min, og er klar over at jeg har fortrinnsrett dersom jeg er kvalifisert. Problemet mitt er med andre ord at jeg går og venter på å få tilbud om en 100 prosent stilling (et tilbud som kanskje ikke kommer i det hele tatt), samtidig som jeg må melde fra om at jeg må ut i fødselspermisjon fra høsten av. Når bør jeg snakke med arbeidsgiver om graviditeten? En annen ting jeg har lurt på er at det i denne perioden utlyses mange nye stillinger for det kommende skoleåret på andre skoler. Jeg tenker at det ikke er noen vits for meg å søke på noen av disse. Det hadde jo vært flott for meg om jeg kunne fått 100 prosent jobb, men samtidig syns jeg det blir feil å søke fordi jeg uansett skal ut i permisjon. Håper å få svar og hjelp til noe av fødselspermisjonsfrustrasjonen.

Snart mamma

SVAR: Gravide søkere skal være likestilt med andre søkere. Du kan derfor trygt søke på alle jobber som er ledige, uten å ha «dårlig» samvittighet for at du må rett ut i permisjon. Du behøver ikke oppgi i søknaden at du er gravid. Det er faktisk strenge lover for dette, og slik må det være. Det er nødvendigvis bare kvinner som kan føde. De skal ikke tape økonomisk eller karrieremessig i forhold til andre søkere, for eksempel menn. Du skal, med andre ord, vurderes på lik linje med andre søkere. Jeg vil derfor oppfordre deg til å søke alle stillinger du er kvalifisert til, og dersom du er best kvalifisert, så skal du ansettes, uansett om du er gravid og snart må ut i permisjon. Til din nåværende rektor behøver du ikke si noe, for som du selv sier, han ser det nok. Men du må selvsagt opplyse i god tid at du skal ut i fødselspermisjon. Det kan nok hende at rektor unnlater å gi deg økt stilling, fordi han ser at du er gravid. Men jeg velger å tro at de fleste rektorer er profesjonelle og ikke lar dette ha noen innvirkning. Et godt råd kan være å samrå deg med den tillitsvalgte, slik at dere sammen kan følge godt med på hvilke stillinger som blir ledig på din skole.

Gunnvor Sen

 

Adjunkt med opprykk?

[Desember 2014] Jeg er lektorstudent, og er ferdig med fire av fem år på utdannelsen min. Jeg har fullført tre år med nordiskstudier og ppu-årsstudium. Jeg er derfor adjunkt. Jeg har tidligere studert administrasjon (60 studiepoeng). Har jeg da rett på lønnstrinnet adjunkt med opprykk? Jeg jobber på en ungdomsskole. Jeg blir innmari glad for svar, ettersom lønna utgjør grunnlaget for foreldrepenger i forbindelse med mammapermisjon.

Snart mor

SVAR: Dersom du har en avsluttet adjunktutdanning med 60 studiepoeng i tillegg, så er du selvsagt adjunkt med opprykk (i Oslo) eller med tillegg (i resten av landet). Når du blir ferdig med din lektorutdanning, så blir du lektor med opprykk/tillegg. Vær oppmerksom på at du kan ha krav på etterbetaling som adjunkt med opprykk/tillegg. Jeg vet jo ikke når du begynte å jobbe i ungdomsskolen, men hvis du leverte inn alle dine papirer da du begynte, så skulle du ha lønn som adjunkt med opprykk/tillegg fra begynnelsen. Det er tre års foreldelsesfrist på slike krav.

Gunnvor Sen

 

Lønn når man permitteres?

[Juni 2014] Gis det kompensasjon for tap av arbeidsinntekt for medlemmer som permitteres på grunn av streik? Min kommune har sendt ut permitteringsvarsel til oss lærere.

Arbeidsplasstillitsvalgt

SVAR: Arbeidsgiver har lønnsplikt i tjue dager etter at permittering er iverksatt. Hvis man blir permittert lenger enn det, så vil de permitterte bli omfattet av samme stønad fra forbundet som de som streiker.

Gunnvor Sen

 

Gjelder permisjon med lønn i ett kalenderår eller skoleår?

[Mai 2014] Jeg er styremedlem i den lokale foreningen og i fylkeslaget. Nå sier min rektor at jeg har brukt opp mine tolv dager i dette skoleåret. Gjelder reglene for permisjon med lønn for styremøter og lignende kalenderår eller skoleår?

Styremedlem

SVAR: KS Hovedavtalen (HA) Del B § 3-5 c) om 12 dager permisjon i året til diverse møter man er valgt som medlem til, gjelder for et kalenderår.

Gunnvor Sen

 

Permisjon som tillitsvalgt og som styremedlem?

[Mai 2014] Jeg er både arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) og sitter i styret i den lokale SL-foreningen. Hvor mange dager kan jeg ha fri til å gå på kurs og styremøter? Rektor mener jeg har bare 12 dager til sammen og de 12 dagene har jeg i så fall for lengst brukt opp! Har rektor rett?

Tillitsvalgt

SVAR: Som styremedlem, valgt av SL, har du etter KS hovedavtale (§ 3-5 c) rett til 12 dager permisjon per kalenderår til å gå på møter. Som ATV har du etter samme hovedavtale § 3-6 rett til permisjon med lønn til all opplæring som har betydning for din funksjon som tillitsvalgt. Ved lesing av hele § 3-6 kan det virke som dette bare gjelder hovedtillitsvalgt, men i riksmeklingsmannens protokoll står det at «partene er enige om at det som hovedregel også for øvrige tillitsvalgte innvilges permisjon med full lønn for tillitsvalgtopplæring i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen evt. med tilknyttede avtaler.» Det er ikke noen begrensninger på dager etter denne paragrafen. Din rektor har derfor ikke rett. De 12 dagene gjelder bare møter som du utfører som følge av verv i organisasjonen SL og ikke til tillitsvalgtopplæring. Der er det i teorien ubegrenset rett til permisjon.

Gunnvor Sen

 

Velferdspermisjoner versus permisjon som tillitsvalgt

[Mai 2014] Jeg har dette året fått velferdspermisjon for å gå til lege og i begravelse. Jeg er også tillitsvalgt på arbeidsstedet. Kan mine private permisjonsdager blandes inn i regnskapet for mine oppgaver som tillitsvalgt?

Undrende tillitsvalgt

SVAR: Nei, velferdspermisjoner er hjemlet i KS Hovedtariffavtalen Kap. 1 § 14.1 og har ingenting med permisjoner etter hovedavtalen å gjøre. Velferdspermisjoner er permisjoner som har med deg som privatperson å gjøre, ikke som tillitsvalgt. Jeg vet ikke hva du mener med «regnskap for mine oppgaver som tillitsvalgt», for som tillitsvalgt har du nærmest ubegrenset rett til permisjon med lønn, så lenge det er oppgaver du utfører etter hovedavtalen. Du behøver ikke føre regnskap over det. Hvis du derimot er styremedlem i en forening eller lignende, har du bare 12 dager per år til å gå på møter. Men de 12 dagene har selvsagt heller ikke noe med dine velferdspermisjoner å gjøre, så de må holdes adskilt fra hverandre!

Gunnvor Sen

 

Velferdspermisjoner versus permisjon som tillitsvalgt

[Mai 2014] Jeg har dette året fått velferdspermisjon for å gå til lege og i begravelse. Jeg er også tillitsvalgt på arbeidsstedet. Kan mine private permisjonsdager blandes inn i regnskapet for mine oppgaver som tillitsvalgt?

Undrende tillitsvalgt

SVAR: Nei, velferdspermisjoner er hjemlet i KS Hovedtariffavtalen Kap. 1 § 14.1 og har ingenting med permisjoner etter hovedavtalen å gjøre. Velferdspermisjoner er permisjoner som har med deg som privatperson å gjøre, ikke som tillitsvalgt. Jeg vet ikke hva du mener med «regnskap for mine oppgaver som tillitsvalgt», for som tillitsvalgt har du nærmest ubegrenset rett til permisjon med lønn, så lenge det er oppgaver du utfører etter hovedavtalen. Du behøver ikke føre regnskap over det. Hvis du derimot er styremedlem i en forening eller lignende, har du bare 12 dager per år til å gå på møter. Men de 12 dagene har selvsagt heller ikke noe med dine velferdspermisjoner å gjøre, så de må holdes adskilt fra hverandre!

Gunnvor Sen

 

Hvor lenge kan man være tilsatt midlertidig?

[Oktober 2013] Mitt spørsmål handler om et vikariat som jeg har hatt siden 1. januar 2012, som assistent i en privat barnehage. Jeg erstatter en person som skulle være i utlandet et år. Nå forlenger hun stadig oppholdet sitt. Siden ettårsperiodens utløp, har jeg hatt tre kortvarige kontrakter. Nå skal jeg underskrive en ny kontrakt på fire måneder. Mitt spørsmål er om en person kan beholde sin stilling i to år og således blokkere meg fra å få fast stilling? Hvor lenge kan det vare?

Assistent

SVAR: Det er opp til arbeidsgiver å bestemme hvor lenge en ansatt får permisjon. Det er ikke noen maksimumsregler for det, verken i lover eller avtaler. Det er selvsagt minimumsregler for foreldrepermisjoner, sykepermisjoner og slikt, men ikke hvis man bare vil ha et friår eller ha ekstra permisjon utover de lovpålagte. Siden du er vikar for en reell person, er det lovlig å tilsette deg midlertidig. Men etter fire år, er arbeidsgiver nødt til å tilsette deg fast, selv om du fremdeles skulle være vikar for vedkommende. Det følger av Arbeidsmiljøloven § 14-9, punkt 5.

Gunnvor Sen

 

Lønn og avspasering for leder

[September 2013] Hvis en leder er ansatt i en stilling der leder skal ha 30 prosent undervisning, hvor mange avspaseringsdager vil dette da normalt gi? Skal leder da betales 70 prosent som leder og 30 prosent som adjunkt eller lektor, hvis det er det utdanningsnivået leder har? Kan man akseptere at lærere som blir ledere skal ha mer betalt enn den best betalte læreren, uansett tidligere utdanning? Ser at det står i avtaleverket at dette ikke nødvendigvis må være tilfelle.

Hilsen tillitsvalgt

SVAR: En leder er ansatt som leder og skal ha lønn som leder for hele stillingen. At det ligger undervisning inne i stillingen betyr ingenting. Når det gjelder avspasering, derimot, så skal han ha samme avspasering som lærerne i den delen av stillingen som han underviser i. Det er arbeidsgiver som bestemmer lønn til ledere. Hvis den er så høy at den ligger over den best betalte lærer, (som vil være en lektor på topp med kontaktlærertillegg, pluss eventuelle andre lokale tillegg), så er det bare slik. Det har med andre ord ingen betydning hvilken lærerutdanning som ligger i bunn for lederen. Men det er riktig at det ikke er noen bestemmelse som sier at en leder i skoleverket skal ha høyere lønn enn den best betalte læreren. Derfor finnes det mange skoler her i landet med ledere som er lavere lønnet enn noen av sine ansatte.

Gunnvor Sen

 

Uttak av permisjon

[August 2013] Et medlem hos oss skal ut i fødselspermisjon nå, og ønsker fra høsten neste år (2014) å jobbe 80 prosent med en dag fri i uken. Hvordan er det med retten til å jobbe redusert etter permisjon? Er det skolen som bestemmer hvilken dag hun skal ha fri?

Tillitsvalgt

SVAR: Når det gjelder å ta ut ekstra permisjon etter at den lovfestede permisjonen er over, så har ikke jeg funnet noe som regulerer hvem som bestemmer når det kan skje. Og da er det innenfor arbeidsgivers styringsrett å bestemme det. Men hvis ikke det er til vesentlig ulempe for arbeidsgiver, så må arbeidstakeren få sitt første ønske oppfylt, mener jeg. For skolen kan det jo ikke være viktig om de må ha en vikar om fredagen eller om tirsdagen, mens for den som søker permisjon, er det av stor betydning å få det den dagen de ønsker. Og en god arbeidsgiver må da strekke seg langt for å få dette til, mener jeg! Selve retten til å ta ut redusert arbeidstid etter den lovfestede permisjonen på ett år er over, er regulert i Arbeidsmiljøloven § 12-5 (2).

Gunnvor Sen

 

Lønnsansiennitet for å ta utdanning?

[Mars 2013] I Hovedtariffavtalen (HTA) Kap. 1 § 12.1.2 står det: «Fravær uten lønn i forbindelse med foreldrepermisjon eller videreutdanning medregnes med inntil 2 års lønnsansiennitet.» Jeg har et medlem som sluttet i det private og hadde to år uten lønn hvor hun tok norsk og pedagogikk. Hun gikk dermed fra å være cand. mag. til å bli adjunkt med tillegg. Arbeidsgiver mener disse to årene ikke skal telle når man regner ut ansiennitet. Stemmer dette? Hun har fått godskrevet tre år hjemme med barn, åtte måneder for stilling i det offentlige før utdannelse, og all praksis etter utført lærerutdanning. Hun har ikke fått godskrevet arbeid i det private før pedagogisk utdannelse, da ikke arbeidsgiver anser dette som av betydning for stillingen. Er det riktig?

Plasstillitsvalgt

SVAR: Her har nok arbeidsgiver helt rett. Den bestemmelsen du refererer til, relaterer seg til noen som er hjemme med barn etter vanlig foreldrepermisjon eller tar videreutdanning, men uten lønn, hos samme arbeidsgiver. Hun hadde avsluttet sitt arbeidsforhold i det private og hadde ingen arbeidsgiver i den perioden, slik jeg har forstått det. De andre vurderingene ser også riktig ut. Hvis ikke arbeidsgiver mener at de jobbene hun hadde i det private var relevante for lærerjobben, så er det dessverre arbeidsgivers rett å vurdere det slik. Kun i åpenbare feilvurderinger tar tillitsvalgte det opp med rektor og sier «Hør her…». Med andre ord, hvis du som tillitsvalgt mener at rektors vurdering er feilaktige, så tar du en prat med ham om det. Det pleier vanligvis å gå greit. Det er småpenger for skolen, men betyr mye for den enkelte. Jeg vet ikke hva hun jobbet med i det private, men for eksempel jobb i barnehage vil jeg hevde er relevant. Jeg tror egentlig at rektorer flest har en fornuftig holdning til dette.

Gunnvor Sen

 

Velferdspermisjon

[Februar 2013] Vår rektor har fått brev fra rådmannen om innskjerping av praksis ved behandling av permisjonssaker. Her framgår det at undersøkelse eller behandling hos lege, tannlege, fysioterapeut og så videre må foretas i fritiden. Slik vi bor, vil slike konsultasjoner ta en hel arbeidsdag ettersom man må reise cirka 12 mil hver vei for behandling. For folk som har full jobb, er det ikke mulig å få behandling eller undersøkelse i fritiden ettersom det er helgestengt hos tannlege, fysioterapeut og så videre. Kan rådmannen komme med et slikt pålegg?

Medlem

SVAR: I Hovedtariffavtalens § 14.1 omtales velferdspermisjon med lønn. Her er avgrensingen «når viktige velferdsgrunner foreligger». I Kommunenes personalhåndbok 2012 (KS) omtales dette i punkt 12.3.2. Her står det «Hva som defineres som viktige velferdsgrunner, vil det være opp til kommunen som arbeidsgiver å avgjøre.» Det er sannsynligvis dette rådmannen deres har lest, og så har han sett en innsparingsmulighet. Fullt så enkelt er det imidlertid ikke. Fram til 1992 hadde vi i tariffavtalen vår en opplisting av hvilke velferdsgrunner som skulle gi rett til permisjon med lønn. Dette året ble det fremmet krav om flere nye eksempler inn på listen. Resultatet ble at listen ble fjernet, og at det kom en ny formulering: «…den enkelte virksomhet selv må vurdere hvorvidt det er grunnlag for å tilstå velferdspermisjon med lønn. Ved avgjørelsen bør det tas hensyn både til de anførte permisjonsgrunner og arbeidstakerens individuelle behov for slik permisjon.» Det var en klar forutsetning ved denne endringen at det ikke skulle bli strammere vilkår for velferdspermisjon med lønn.

Et annet viktig punkt å ha med seg er at det i Standardoverenskomsten mellom LO og NHO er tatt inn en avtale om korte velferdspermisjoner som bilag 10 til overenskomsten. Her er de permisjoner du etterlyser tatt inn som punkt nummer to. Det vil være svært oppsiktsvekkende dersom en kommune skal ha et personalreglement med dårligere velferdspermisjonsordninger enn det de har i frontfaget i privat sektor. Jeg vil anta at også det politiske miljøet i kommunen vil reagere på dette. Altså: Her har vi en rådmann som har blitt litt for ivrig i sin sparegjerning, og det bør absolutt ikke aksepteres. Dersom et av våre medlemmer opplever å bli nektet velferdspermisjon til legebesøk vil vi gjerne ha den konkrete saken oversendt. Vedkommende bør sørge for å få avslaget skriftlig. Da vil vi ha grunnlag for å ta opp saken med kommunen, og i neste omgang KS. Det kunne bli en interessant runde!

Gunnvor Sen

 

Hjemme med sykt barn når far er hjemme i permisjon?

[Januar 2013] Kan jeg ta fri på grunn av sykt barn når min mann er hjemme i pappapermisjon? Og hvis ikke, gjelder det bare for det barnet han er hjemme i permisjon for, eller kan jeg være hjemme hvis eldstemann er syk?

Medlem

SVAR: En arbeidstaker kan ikke være hjemme med sykt barn, hvis det er en annen voksen omsorgsperson til stede, noe det jo er i dette tilfellet. Kun hvis denne personen er syk, kan man ta fri. Det gjelder uansett antall barn.

Gunnvor Sen

 

Tilvenning til barnehage

[Januar 2013] Har jeg krav på permisjon når barnet skal tilvennes barnehage, selv om min mann er hjemme i permisjon? Eller lønner det seg for meg å vente med tilvenning til han har begynt å jobbe igjen, slik at jeg kan få være med på dette jeg også?

Medlem

SVAR: Fri med lønn for å tilvenne barn til barnehage eller skole er en rett som er hjemlet i det lokale arbeidsreglementet, ikke sentralt. Du må derfor forhøre deg med arbeidsgiver om hvordan de praktiserer den regelen!

Gunnvor Sen

 

Spørsmålene – og svarene – er kategorisert under følgende temaer: