Pensjon/pensjonister 2017-11-24T04:47:25+00:00

 

PENSJON/PENSJONISTER

Hva er pensjonistlønn når man underviser?

[Oktober 2017] Jeg er 67 år og har gått av med alderspensjon. Jeg kan tenke meg å fortsette å undervise litt, og skolen trenger også min kompetanse. Jeg vet at jeg må jobbe for pensjonistlønn for å unngå trekk i pensjonen, men hvordan regnes timelønnen? Er det 12.4 i HTA som brukes og at 1687,5 erstattes av framforhandlet pensjonisttimelønn (196,00 kroner)? Og så brukes resten av formelen slik som den står?

Glad pensjonist

SVAR: Nei, den formelen gjelder ikke for pensjonister. Formelen for pensjonister som tar vikartimer, er mye enklere:

timesats (i år 196,00 kroner) x 1400/årsramme

En undervisningstime på 45 minutter på barnetrinnet gir med denne formelen 278,00 kroner i timelønn:

196,00 kroner x 1400/988 = 278,00 kroner

Dersom timen er på 60 minutter blir timebetalingen 370,00 kroner. Da erstatter du årsramme 988 med 741.

Hvis du jobber på ungdomsskolen eller videregående skole, setter du inn den riktige årsrammen for faget. Da ser du at timelønnen blir høyere enn på barnetrinnet. Denne bestemmelsen gjelder bare for alderspensjonister og ikke for AFP-pensjonister, bare så det er klart.

Gunnvor Sen

 

Pensjonistlønn

[Juni 2017] Jeg har nettopp gått av med alderspensjon, men er ønsket på skolen til å ta noen timer. Jeg er kjent med at dersom jeg jobber i det offentlige, blir jeg trukket tilsvarende i pensjon, med mindre jeg jobber for det som heter «pensjonistlønn». I år er pensjonistlønnen 196 kroner per time. Gjelder det for undervisning også?

Glad pensjonist

SVAR: Nei, for undervisningsarbeid skal en egen «pensjonistformel» brukes. Den er enkel og ser slik ut:

Timesats (i år 196 kroner) x 1400/Årsramme

En undervisningstime på 45 minutter på barnetrinnet gir med denne formelen 278 kroner.

196 x 1400/988 = 278

Dersom timen er på 60 minutter, blir timebetalingen 370 kroner. For å finne den summen, erstatter du årsramme 988 med 741. Barnetrinnet har bare disse årsrammene, mens ungdomsskolen og videregående har mange forskjellige årsrammer. De finner du bakerst i hovedtariffavtalen.

Gunnvor Sen

 

Si opp når man blir pensjonist?

[April 2017] Jeg har akkurat fylt 62 år og har fått innvilget førtidspensjon uten AFP. Det jeg lurer på, er om man pleier å si opp jobben for å bli pensjonist, eller om det er automatikk i dette? Nå er det slik at jeg nok kommer til å jobbe litt innimellom for å spe på pensjonen, men da mer på en frivillig måte, ved å velge de jobbene som passer meg best hos samme arbeidsgiver. Hva for eksempel om jeg fikk forespørsel om jobb fra en annen arbeidsgiver. Står jeg da fritt til å ta den?

Pensjonist i arbeid

SVAR: Jeg vet ikke helt hva du mener med førtidspensjon, men antar du mener pensjon fra folketrygden, som man kan ta ut når man er 62 år? Hvis det er slik, så er du fremdeles fast tilsatt hos din arbeidsgiver, og da kan du selvsagt ikke slutte på dagen, med mindre din arbeidsgiver synes det er greit. Du må derfor si opp jobben på vanlig måte. Arbeidsgiver er nemlig ikke involvert i innvilgelsen av folketrygdpensjonen fra 62 år, i motsetning til AFP eller vanlig alderspensjon, så han vil ikke ha kjennskap til at du har dette, hvis ikke du har fortalt ham noe.

Ellers kan den som tar ut alderspensjon fra Folketrygden, fritt jobbe så mye man vil, både hos sin nåværende arbeidsgiver og hos andre arbeidsgivere.

Gunnvor Sen

 

Seniorlærere

[Mars 2017] Jeg fyller 55 år i april i år. Gjelder reduksjonen i undervisning fra 1. januar? Skal reduksjonen brukes til annet pedagogisk arbeid for skolen? Har jeg noen innflytelse på hva tiden skal brukes til?

Snart seniorlærer

SVAR: Reduksjonen gjelder fra skoleårets begynnelse. Det betyr fra 1. august. Siden du tar ut reduksjonen etter gammel avtale, gjelder det som sto før: «Årsrammereduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære årsverket. Den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon.»

Siden det står at det forutsettes at det skal lette lærerens arbeidssituasjon, så kan du vel på en måte si at du har innflytelse på hva tiden skal brukes til. Det er nemlig bare du som kan definere hva som oppleves som en lettelse i din arbeidssituasjon.

Jeg vet jo ikke hvordan dette ble praktisert på din skole tidligere, men de fleste skolene lot læreren i fred, slik at hun eller han rett og slett bare hadde bedre tid til sitt for- og etterarbeid. Intensjonen bak avtalen er jo at seniorlærere skal holde ut lengre i skolen. Men så begynte det å komme flere og flere ambisiøse rektorer som fant ut at her må man benytte vedkommende til noe pedagogisk arbeid, som for eksempel å rydde bøker på biblioteket, lage tursti utendørs, forberede turnering og så videre. Dette opplevde mange lærere som en byrde og unnlot derfor å ta ut den reduserte tiden. Det er en av grunnene til at vi fikk den nye ordningen som sier at lærere over 60 år skal bruke tiden til for- og etterarbeid og faglig oppdatering, omtrent slik det ble praktisert de fleste steder. (For lærere mellom 57–60 år sies ingenting, men intensjonen ligger fremdeles der.)

Du bør vente og se om rektor bryr seg med å foreslå noe annet enn at du skal få bruke tiden selv. Da må du vurdere om du synes det er en lettelse. Opplever du det ikke som det, så må du si ifra. Rektor er pliktig til å foreslå noe som er en reell lettelse. Alternativet er at du sier nei til reduksjonen og fortsetter full undervisning, men da er intensjonen i avtalen rett og slett brutt.

Gunnvor Sen

 

Lønn i seniorferien

[Februar 2017] Jeg har krav på en ekstra ferieuke med lønn hvert år etter fylte 60 år. Spørsmålet er om jeg har krav på en slik uke hvis jeg bare jobber i januar og februar, eller om jeg må jobbe ut skoleåret for å oppnå denne fordelen.

Snart pensjonist

SVAR: Det er en utbredt misforståelse at man har krav på en ukes ferie med lønn etter fylte 60 år. Det oppfattes nok slik, for hvis du tar den uken for eksempel i november, så blir du ikke trukket i lønn, men får full månedslønn. Men faktum er at du allerede er trukket for denne ferieuken. Du ble trukket i juni, sammen med de andre feriedagene dine. Du ble trukket for seks ferieuker. Til gjengjeld får du mer i feriepenger enn dem som bare har 5 ukers ferie. Du får 14,3 prosent av fjorårets opptjening, mens de med fem ukers ferie får 12 prosent. Du kan selvsagt ta ut den uken i januar eller februar, men siden det ikke er foretatt noe ferietrekk for 2017 ennå, så trekkes du i lønn.

Gunnvor Sen

 

Dele seniorferien?

[Desember 2016] Jeg er 40 prosent sykmeldt og jobber tre dager i uken. Jeg har fått beskjed om at seniorferie (og annen ferie) i slike tilfeller ikke kan tas ut som enkeltdager, men må tas ut som hele uker. Er dette riktig?

Over 60 og delvis sykmeldt

SVAR: Dette er nok ikke helt riktig. Ferieloven er helt klar: «2) (Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år) Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.» (Min utheving)

Du jobber jo tre dager i uken og det betyr at du da har mulighet til å ta ut seniorferien som enkeltdager tre ganger. Derfor er det ikke riktig det som arbeidsgiver hevder. Har du derimot krevd å få ta ut ferien som 6 enkeltdager, så kan du ikke det.

Gunnvor Sen

 

Valg av seniorordning og vikartimer

[November 2016] Jeg er født i 1961. Det betyr vel at jeg kan velge seniortiltak etter gammel SFS 2213, det vil si reduksjon i undervisning med 5,8 prosent det året jeg fyller 55 år? Jeg må innrømme at dette ikke har vært i mine tanker. Er det skolens oppgave å informere meg om dette? Dersom jeg velger gammel ordning hva da med tiden frem til sommeren som jeg jo jobbet 100 prosent. Blir dette kompensert for? Er det andre forhold ved ny eller gammel ordning som jeg ikke tenker på? På papiret ser vel den gamle bedre ut. Den starter jo ved 55 år. Prosenten på 5,8 mot 6 prosent ved 57 år er jo ikke stor. Har hørt noe om at skolen kan disponere meg til annet arbeide med den gamle ordningen og ikke den nye. Stemmer det? Hva med vikartimer ved seniortiltak eller livsfasetiltak. Jeg tenker da på overtidsgodtgjørelsen. Er det slik at man ikke får utbetalt overtid før de 6 prosentene/5,8 prosentene er dekket inn?

Arbeidsplasstillitsvalgt

SVAR: Du får dessverre ikke kompensasjon for tid du ikke har brukt på «livsfasetiltak» (som det nå heter). Det står dessverre heller ikke noen steder at skolen er pliktig til å opplyse om denne ordningen, selv om jeg mener at en god arbeidsgiver ville ha spurt de aktuelle ansatte om hva de ønsket. Men det er dessverre ikke forbudt å være en dårlig arbeidsgiver, for å si det sånn.

Når det gjelder hva du skal velge, gammel versus ny ordning, så kommer det an på hvordan din skole praktiserer dette. I den gamle ordningen stod det at «den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkeltes lærers arbeidssituasjon.» Dette tolket de fleste arbeidsgivere slik at læreren fikk denne tiden til egen disposisjon og dermed fikk bedre tid til eget for- og etterarbeid. Med andre ord, det «lettet» hans arbeidssituasjon. Dessverre var det flere og flere rektorer som fikk ideer om at læreren kunne settes til annet pedagogisk arbeid, som for eksempel jobbe på biblioteket, lage rebusløyper, rydde bøker på arbeidsrommet og så videre. Noen lærere valgte da heller å ha undervisning. Selv om det ble uttrykkelig påpekt at tiltaket skulle lette lærerens arbeidssituasjon og at den definisjonen var det bare læreren selv som kunne gjøre, så førte det noen steder til mye bråk og konflikter.

Det er bakgrunnen for at bestemmelsen fikk en ny ordlyd. Den sier at «lærere over 60 år disponerer den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig à jour-føring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet.». Det står ingenting om hva tiden for de over 57 år skal brukes til. Men intensjonen i hele ordningen er jo å gjøre det lettere for læreren å stå i full jobb, så det vil være mot intensjonen å finne på alskens tøysete oppgaver i den nedsatte tiden. Med andre ord, hvordan behandlet din skole sine seniorlærere i den gamle ordningen?

Når det gjelder overtid, så er lærerorganisasjonenes holdning at en lærer med nedsatt undervisningstid pga. livsfasetiltak, kontaktlærerfunksjon, tillitsvalgt eller annet, har full stilling. Dersom han da blir pålagt å ta vikartimer, blir det overtid. Noen arbeidsgivere har vært uenige i dette. De sammenligner med dem som har deltidsjobb. De får jo ikke overtidsbetalt for vikartimer før de bikker 100 prosent undervisning. Det er helt riktig for deltidsarbeidende, men ikke for lærere i full stilling, mener vi. Disse «noen arbeidsgivere» har stort sett holdt hus i Østfold fylkeskommune, men det er klart at slikt sprer seg, så kanskje det har vært praktisert slik i din fylkeskommune også? I alle fall, organisasjonene har sett seg nødt til å gå til rettssak pga. dette, og den foregår i skrivende stund. Det er Utdanningsforbundet som fører den, mens de andre organisasjonene har «erklært partshjelp», som det heter. Da får vi se hva retten sier, så får vi rette oss etter det.

SL mener forøvrig at lærere som har fått nedsatt undervisningstid for å holde ut i jobben, bør være forsiktig med å ta vikartimer. Det strider jo mot hele intensjonen bak ordningen og man møter, på en måte, seg selv i døren. KS kan hevde at det ikke ser ut som at lærerne trenger den nedsatte tiden. «De tar jo bare vikartimer likevel». Men blir senioren pålagt å ta en vikartime, så skulle det bare mangle at det ikke betales ut overtid, mener SL.

Gunnvor Sen

 

Må jeg tegne egen ulykkesforsikring?

[August 2016] Jeg har fylt 76 år og lurer på om det er noen vits i å ha Topp reiseforsikring. Det står at jeg ikke får erstatning ved ulykke eller død, så hvilke forbedringer får jeg da med Topp reise? Må jeg tegne egen ulykkesforsikring når jeg skal ut og reise?

Pensjonist

SVAR: Alt i Topp reiseforsikring gjelder for deg, unntatt erstatningen på kr. 500.000 ved invaliditet eller død. Den gjelder bare for folk inntil fylte 70 år. I standardforsikringen er det en erstatning ved invaliditet og død på kr. 100.000 for alle opp til fylte 75 år. Den gjelder fremdeles. Dersom man har fylt 75 år, vil man, med andre ord, ikke få noen erstatning ved invaliditet og død. Men alt annet i forsikringen vil gjelde. Forsikringsselskapet har ikke (egen) ulykkesforsikring for folk over 75 år. Ingen forsikringsselskaper tilbyr det, ifølge Sparebank1.

Gunnvor Sen

 

Krav på ferie og avspasering?

[Juni 2016] Hva har jeg krav på av ferie og avspasering når jeg slutter? Jeg fyller 65 år i desember 2016 og har tenkt å si opp da, med siste arbeidsdag 31. desember 2016. Jeg har ikke tatt ut noe ferie av opptjeningsåret 2016. Jeg regner med at opptjent ferie på seks uker skal tas i slutten av 2016, og at opptjent avspasering som lærer også kan bli tatt ut da.

Kommende pensjonist

SVAR: Jeg må først oppklare en utbredt misforståelse. Ferie er ikke noe man opparbeider seg. Ferie er faktisk en rettighet som alle har, uansett. Og såfremt man begynner i jobb før 30. september, har man faktisk rett på full ferie det året. Begynner man etter den tid, har man krav på en uke. Men man får jo ikke lønn når man tar ut ferie, og må derfor leve på opparbeidede feriepenger. Og der kommer «opparbeidet» inn. Man «opparbeider» seg feriepenger, ikke ferie.

Alle ansatte i kommunen/fylkeskommunen har fem uker ferie i løpet av et kalenderår, pluss eventuell senioruke, slik du har. Som lærer er du pålagt å avvikle dine fem uker med ferie fra slutten av juni til ut juli. Du kan kun bestemme selv over senioruken din. Da har du ikke mer ferie å avvikle før nyttår. Din avspasering er også tvunget. Den er tvunget til slutten av juni (før ferien begynner) og til begynnelsen av august, samt en uke i løpet av høsten (elevens høstferie), cirka ti dager i julen og så videre. Du har derfor heller ikke noen avspasering til gode når du slutter ved nyttår. Derimot har du feriepenger til gode. Når du slutter, får du utbetalt alle feriepengene dine som du har opparbeidet deg i 2016.

Gunnvor Sen

 

Særaldersgrense?

[April 2016] Hvor finner jeg opplysningene om særaldersgrense for gymlærere?

Snart pensjonist

SVAR: Det finner du i heftet om særaldergrensene i staten, du kan google det eller gå inn på regjeringens sider. På side 22 finner du følgende: «Lærer som i det vesentlige har kroppsøving som fag eller bare har kompetanse i dette fag har 65 års aldersgrense.» Det betyr at dersom du oppfyller dette kravet, og samtidig har jobbet så lenge at din alder pluss tjenestetid utgjør 85 år, så kan du gå av tre år før du fyller 65 år. Alle med særaldersgrense kan gjøre det.

Gunnvor Sen

 

Riktig pris på forsikring?

[April 2016] Jeg er pensjonist og betaler fortsatt kontingent til forbundet. I forbindelse med å utvide reiseforsikringen til 90 dager, har jeg fra Sparebank1 fått beskjed om at det vil koste meg Kr 4.319 kroner i året. Er dette riktig?

Medlem

SVAR: SL har dessverre ingen kollektive avtaler om reiseforsikring for mer enn 70 dager, som er det som ligger i standard reiseforsikring. Forbundet har derfor ingen oversikt over priser for andre forsikringer, så dette kan jeg faktisk ikke svare på. Hvis et medlem vil inngå private avtaler med forsikringsselskapet utover vår standard reiseforsikring, så er det helt og holdent en sak mellom medlemmet og forsikringsselskapet. Jeg foreslår derfor at du henvender deg til Sparebank 1 og spør dem om dette virkelig er riktig pris.

Gunnvor Sen

 

Ferie for 60-åringer

[Oktober 2015] Hva har en 60-åring krav på av ferie? Jeg vet vi kan ta ut en ekstra uke ferie. Hvordan går jeg fram for å få den, og på hvilke premisser gis den? Jeg vet også at jeg kan ta denne uken som enkeltdager. På hvilke premisser gis disse?

Lærer

SVAR: Svaret finner du i ferieloven. Der står det, i § 5, punkt 2, følgende om ekstraferie for arbeidstakere over 60 år:

«Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.»

I § 6, punkt 1, finner vi følgende: «Arbeidstaker over 60 år bestemmer selv tiden for avvikling av ekstraferien, med mindre annet er avtalt. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen.»

I samme paragraf, punkt to finner vi: «Arbeidstaker over 60 år skal gi arbeidsgiver minst 2 ukers varsel før avvikling av ekstraferie.»

Det betyr at du helt og holdent selv bestemmer når du vil ta ferien, og om du vil ta den som en og en dag fri, eller om du vil ta en hel uke. Hvis du deler ferien, så har du bare rett til å ta ut fem dager, selv om det står «6 virkedager» i loven. Det er fordi lørdag også regnes som virkedag, men det er jo ikke vanlig arbeidsdag. Det eneste du må passe på, er å gi beskjed til arbeidsgiver senest 14 dager før ferien. Arbeidsgiver kan, med andre ord, ikke bestemme når du skal ta ut ferien.

Gunnvor Sen

 

Særaldersgrense for gymlærere?

[September 2015] Jeg har hørt at gymlærere kan gå av med full pensjon tidligere enn andre lærere. Stemmer dette?

Gymlærer

SVAR: Ja, dersom man «i det vesentlige» underviser i kroppsøving eller bare har kompetanse i dette faget, har man rett til å gå av med full pensjon som 65-åring. Det betyr også at dersom din alder og opptjeningstid i Statens pensjonskasse (SPK) til sammen blir minst 85 år, kan du gå av med full pensjon allerede som 62-åring. For flere opplysninger, vil jeg anbefale deg å kontakte SPK, tlf. 02775.

Gunnvor Sen

 

Pensjon og ferie

[August 2015] Jeg går av som pensjonist den 1. september. I den forbindelse lurer jeg på om opptjente feriepenger for inneværende arbeidsår utbetales når jeg slutter eller blir utbetaling neste år? Videre lurer jeg på om opptjent ferietid inneværende arbeidsår kan avvikles i tiden før 01.09.15?

Snart pensjonist

SVAR: Feriepenger som er opptjent i inneværende år, 2015, skal utbetales når man slutter i jobben i løpet av året, uansett når. Når det gjelder ditt neste spørsmål, så blander du nok sammen feriepenger (som du «tjener opp») med retten til ferie. Du «tjener» nemlig ikke opp ferie. Du har rett til ferie, og begynner du i jobb før 30. september har du faktisk rett til full ferie samme år.

Problemet, for å si det sånn, er at du blir trukket i lønn når du har ferie. Så hvis du ikke har opparbeidet deg feriepenger forutgående år, så har du ingenting å leve av i ferien, og da kan arbeidstaker faktisk velge å ikke ta ut sin ferie. I dette tilfellet så har du, når du går av 1. september, avviklet dine fulle fem ukers ferie fra 29. juni til 31. juli. Den sjette uken (for dem over seksti) kjenner jeg ikke til om du har avviklet. Det vil i så fall bare være den uken du har rett å ta ut før du slutter. Vi blir jo trukket for ferien i junilønnen, så du ble trukket for seks ukers ferie da. Derfor kan du ta den uken før du slutter, men likevel få full lønn i august. Dersom du ikke tar den uken, og heller ikke tok den i vårhalvåret, skal du ha betalt tilbake for en ukes ferietrekk.

PS! Lærernes ferie på fem uker er, fra i år, tidfestet for alle fem ukene. Det ble bestemt ved tariffoppgjøret i 2014. Det betyr at de fem ukene i år ble avviklet sammenhengende med avslutning siste virkedag i juli måned. Ferien startet mandag 29. juni og var ferdig fredag 31. juli.

Gunnvor Sen

 

Krav på ferie før jeg slutter?

[Juni 2015] Jeg har sagt opp min stilling fra 30. juni 2015, for å gå over i pensjonistens rekker. Har jeg krav på ferie? I tilfelle hvor mye? Hvis jeg har krav på ferie, har jeg da også krav på å få den utbetalt dersom ferien ikke er avholdt?

Snart pensjonist

SVAR: Nå er det slik at du aldri har fått lønn i ferien din. Ingen får lønn når man tar ferie. Hvert år har du blitt trukket i lønn for fem uker (seks, etter fylte 60), fordi du skal ha fem (seks) ukers ferie. Dette trekket skjer alltid i junilønna. Teoretisk ville du da ikke fått noen penger å leve av i juni. Men siden vi har den ordningen her i landet at man har rett på feriepenger, basert på det du tjente året før, så får du likevel utbetalt nok til å leve av i juni også. Når du da tar ferie i juli, får du full lønn, fordi du allerede er trukket for dine feriedager.

Du slutter 30. juni. Fra i år (2015) er lærernes ferie tidfestet til fem uker, hele juli, pluss noen dager i juni. Det betyr at din ferie begynner mandag 29. juni. Du får da to dagers ferie før du slutter, mandag 29. og tirsdag 30., og skal i junilønna bare trekkes for de to dagene. Det betyr at i år får du nesten hele junilønna utbetalt, pluss alle feriepengene du opparbeidet deg i 2014. Dessuten får du utbetalt de feriepengene du har opparbeidet deg hittil i år. (Alle som slutter i en jobb, har krav på det.) Det betyr en ganske god utbetaling i juni!

Så begynner pensjonen å løpe fra 1. juli. Du kunne nok kreve, med ferieloven i hånd, å få ta ut ferie før du slutter, men du ville tape penger på det. Hvis du vil ta ut alle dine fem uker før du slutter, så ville du bli trukket i lønn for de fem ukene, og bare fått feriepenger å leve av. La oss si du tok ut ferien i mai og hele juni. Da ville ferien begynt onsdag 27. mai. Du ville bli trukket i lønn for tre dager i mai og hele juni, men fikk feriepenger å leve av. Reint tap i forhold til forrige avsnitt. Som du sikkert også skjønner, så har ikke ferie og feriepenger egentlig noe med hverandre å gjøre. Man kan kreve å få sin rettmessige ferie, men hvis man ikke har opparbeidet seg feriepenger fra året før, så har man intet å leve av i ferien.

Gunnvor Sen

 

Gå av med AFP

[Mars 2015] Jeg har søkt AFP fra 62 år med virkning fra 1.juli 2015. Er korrekt prosedyre at jeg nå leverer melding til arbeidsgiver v/rektor om at jeg sier opp min stilling (leverer oppsigelse) fra og med 1. juli 2015? Har det å si opp min stilling juridiske implikasjoner i forhold til andre formuleringer? Jeg har forstått det som gunstig å starte AFP den 1. juli framfor 1. august (feriepenger + pensjon ved fratreden 1. juli). Jeg har ikke misforstått dette?

Snart pensjonist

SVAR: Jeg kan ikke helt skjønne at du har søkt AFP uten at arbeidsgiver har vært involvert? Arbeidsgiver skal jo også fylle ut noe på søknadsskjemaet før du sender det inn, og du må, i tillegg, be ham sende inn melding om pensjon. Utover det behøver du ikke gjøre noe. Du trenger ikke si opp eller noe slikt. Du sier jo ikke opp, du går bare av med pensjon. Dette er rutine og arbeidsgiver gjør det helt sikkert riktig, dersom du har involvert ham. På ditt andre spørsmål, så er det helt riktig at det økonomisk lønner seg å gå av 30. juni i stedet for 31. juli. Dette under forutsetning av at du har full opptjening i Statens pensjonskasse på 30 år.

Gunnvor Sen

 

Etteroppgjør for AFP-pensjonist

[Mars 2015] Jeg gikk inn i året 2013 som 65-åring med 100 prosent AFP, og har levd et lykkelig pensjonistliv etter det. Lykken ble brått slutt da jeg fikk brev fra Statens pensjonskasse med krav om å betale tilbake en større sum av pensjonen min. De hadde foretatt noe de kalte «etteroppgjør» og funnet ut at jeg hadde tjent cirka kroner 35.000 i 2013. Jeg har ikke arbeidet i 2013, og disse pengene fikk jeg som feriepenger fra 2012. Jeg kan anke, men hva kan jeg vise til? Hvordan er reglene?

Frustrert pensjonist

SVAR: Etter § 2 i forskriften til lov om AFP for medlemmer i Statens pensjonskasse, skal ikke inntekt som er opptjent før du ble AFP-pensjonist regnes med i etteroppgjøret. Du må derfor sende inn en anke med en gang, med dokumentasjon på at feriepengene du mottok i 2013, var opptjent i 2012. Godkjent dokumentasjon er kopi av lønnsslipp fra arbeidsgiver som viser hva som faktisk er utbetalt av feriepenger, og når de er tjent opp.

Gunnvor Sen

 

Støtte ved begravelse

[Februar 2015] På 1980–1990-tallet var det en ordning i SL hvor etterlatte av medlemmer fikk et kronebeløp ved medlemmers bortgang. Eksisterer nevnte ordning fremdeles?

Medlem

SVAR: Denne ordningen eksisterer fremdeles, men kun for dem som var medlem i SL før 1982, altså da SL var underlagt NTL. Grunnen er at det den gangen var gravferdsstøtte i NTL, mens SL ikke innførte det da forbundet ble stiftet 1. januar 1982. Den støtten som medlemmene hadde opparbeidet seg på overgangstidspunktet ble frosset, og utbetales ved medlemmets død. I årenes løp har kroneverdien sunket, så i dag er det kanskje bare snakk om noen hundrelapper. De etterlatte vil få slik støtte utbetalt ved å sende skifteattest til forbundet.

Gunnvor Sen

 

Pensjonistlønn?

[Januar 2015] Jeg har passert 67 år og har gått av med vanlig alderspensjon fra Statens pensjonskasse. Hvis jeg fortsetter å jobbe i skoleverket til vanlig lærerlønn, så blir jeg trukket i pensjon. Men man kan, som kjent, jobbe så mye man vil, dersom man mottar «pensjonistlønn». Den er for tiden kroner 180 per time, men litt mer dersom man underviser. Dette følger min skole. Forleden fikk skolen telefon fra den lønnsansvarlige i kommunen om at betalingen for undervisning skal også være kroner 180 per time for pensjonistlærere. Kan du bekrefte at dette ikke stemmer?

Pensjonist

SVAR: Ja, det kan jeg bekrefte. Det er helt riktig at timebetalingen i skrivende stund er kroner 180 per time. Men for pensjonister som underviser, skal betalingen være etter følgende formel: Timesats x 1400 delt på Årsramme

Det betyr at for en time (45 minutter) på barnetrinnet, der årsrammen er 988, blir timebetalingen: kroner 256 (kroner 341 hvis timen er 60 minutter). For en norsktime (45 minutter) på ungdomstrinnet, som har årsramme 808, blir timebetalingen kroner 312. Hvis timen er på 60 minutter blir timebetalingen kroner 416. Du får be kommunen ta en sjekk i B-rundskriv 6/2005. Der står det helt klart formulert. Det er også lagt ut på vår hjemmeside.

Gunnvor Sen

 

Gode råd når jeg skal gå av med avtalefesta pensjon?

[Mars 2014] Jeg skal ta ut hel AFP fra 1. juli. Har du noen tips om hvordan jeg sikrer meg for å få det jeg har krav på.

Snart AFP-lærer

SVAR: Du skal gå av med AFP og jeg ser av medlemsregisteret at du nettopp er fylt 62 år. Det betyr at du skal gå av med AFP fra NAV, ikke fra Statens Pensjonskasse. Du trenger ikke ha noe møte med NAV om dette. Det er helt kurant å ta ut 100 prosent AFP. Du må bare fylle ut søknadsskjema.

Her er framgangsmåten: AFP for lærere mellom 62 og 65 år: Minst tre måneder før pensjonsdato skal du: 1. Fylle ut søknadsskjema om AFP og gi skjemaet til arbeidsgiveren din. Arbeidsgiver skal fylle ut på samme skjema og sende det til Statens pensjonskasse. 2. Be arbeidsgiveren din sende Statens pensjonskasse melding om pensjon. Begge meldingene må sendes til Statens pensjonskasse minst tre måneder før du har tenkt å slutte. Det er viktig at denne fristen blir overholdt, og at alle opplysningene er fullstendig og korrekt slik at det ikke blir feil og forsinkelser. Statens pensjonskasse registrerer søknaden og sender den videre til NAV som regner ut og utbetaler pensjonen.

Gunnvor Sen

 

Pensjonsgivende kontaktlærertillegg?

[Januar 2014] Hei! Vil kontaktlærere få mer i pensjon grunnet kontaktlærertillegg i sitt siste arbeidsår?

Tillitsvalgt

SVAR: Ja, kontaktlærertillegget er pensjonsgivende, så det regnes med i sluttlønna til en lærer når hun går av med pensjon. Så nå ser jeg for meg at alle på din skole vil være kontaktlærer det siste året før de går av med pensjon! Dette spørsmålet sto på trykk i desembernummeret. Svaret kan misforstås, så her kommer en liten presisering:

Dette gjelder dem som går av med AFP (fra 65 år) eller tjenestepensjon (ved 67 år) fra Statens pensjonskasse, ikke dem som går av med AFP fra 62 år. Den pensjonen beregnes av Nav, og de tar vanligvis ikke det siste året i betraktning. Statens pensjonskasse beregner pensjonen av sluttlønn, derfor vil kontaktlærertillegget også regnes med.

Gunnvor Sen

 

Avtalefesta pensjon eller uføretrygd?

[Desember 2013] Jeg er snart 62 år og har gått på arbeidsavklaringspenger og tilleggstrygd fra Statens pensjonskasse i vel et år. Har mer enn tretti års opptjeningstid til pensjon og har jobba mer enn hundre prosent fram til jeg ble sjuk januar 2012. Etter dette har jeg vært hundre prosent sjukmeldt. Har nettopp starta prosessen med å søke om uføretrygd gjennom min veileder i Nav. Nylig var jeg på et kurs angående min sykdom, der en representant fra Nav la fram at på grunn av skatteprosenten og muligheten for å jobbe litt, kunne det være like så gunstig å søke om avtalefesta pensjon (AFP) som det å søke om uføretrygd og betale vanlig skatteprosent, der du ikke kan ha noe inntekt i tillegg første året. Hun mente hva som var mest gunstig også bør vurderes ut fra hva en fikk utbetalt i pensjon den dagen en fylte 67 år, og hvilken opptjening en fikk alt etter hva en valgte av de to mulighetene nevnt over. Dette er et veldig omfattende spørsmål, men jeg ble i stuss på hva som vil lønne seg for meg. Jeg hadde i forkant av kurset nettopp avsluttet mitt ansettelsesforhold, så det er ikke naturlig å spørre kommunens personalsjef om dette. Blir derfor veldig takknemlig om jeg kan få et godt råd på hva jeg bør gjøre!

Medlem

SVAR: Takk for forespørselen. Det er leit å høre at du har vært syk så lenge, og kommet litt i uføre. Det er et omfattende spørsmål du stiller, men siden du har avsluttet ditt arbeidsforhold, noe du dessverre ikke skulle ha gjort under noen omstendighet, så har du faktisk ikke rett til AFP!

For å ha rett til AFP i det offentlige, må du være i jobb fram til du søker AFP. Det kan gjerne være en deltidsjobb, men poenget er at du må ha et ansettelsesforhold, og det har jo ikke du lenger. Det har derfor ingen hensikt å regne ut om hva som vil lønne seg for deg, for toget har egentlig gått. Dette er veldig beklagelig. Det beste rådet jeg kan gi deg, er å ringe til Statens pensjonskasse (SPK) og snakke med dem, selv om jeg sier at toget for AFP er gått.

Kommunens personalsjef ville antakelig ikke vært i stand til å si deg så mye, for pensjon er dessverre blitt så innviklet at de færreste har helt oversikt. Men i SPK er de vanligvis meget imøtekommende, kunnskapsrike og flinke til å informere. De jobber med dette til daglig og er derfor de egentlige ekspertene på pensjon for lærere. Intet vondt om dem som jobber i Nav, men de skal ha oversikt og innsikt i alt mulig, både i det private og det offentlige næringslivet. Da sier det seg selv at de aller fleste ikke kan ha ekspertinnsikt. Jeg vet ikke om dette var så mye til hjelp, men håper det ble litt klarere! God bedring og lykke til!

Gunnvor Sen

 

Forsikringer ved dødsfall

[Oktober 2013] Jeg har to spørsmål jeg gjerne skulle hatt svar på: Da jeg var kasserer i lokalforeningen hadde vi en ordning med utbetaling av et lite beløp, ved dødsfall, avhengig av medlemstid. Eksisterer den fremdeles? Jeg har gjennom medlemskapet i Skolenes landsforbund kollektiv hjemforsikring og reiseforsikring. Får min kone beholde denne ordningen, ved min død, selv om hun ikke er LO-medlem? Hva må hun eventuelt foreta seg for at dette skal gå i orden?

Medlem

SVAR: Ordningen eksisterer fremdeles for dem som var medlem i NTL før SL ble dannet. Ordningen ble imidlertid frosset i 1982, slik at det er daværende beløp som gjelder. Beløpet utbetales til dødsboet når SL mottar kopi av skifteattesten. Når et medlem dør, fortsetter forsikringene å virke i noen måneder inntil banken sender forespørsel til den etterlatte om han eller hun vil fortsette med forsikringene. Man får ikke like billig forsikring som medlemmet hadde, men må betale litt mer, dog ikke full pris. Med andre ord, din kone behøver ikke å foreta seg noe. Hun vil motta et brev fra banken.

Gunnvor Sen

 

Senioravtalen for lærere

[Oktober 2013] Kan noen hjelpe meg med regelverk og avtale om ansatte som er 55 år og mer? Følger man kalenderåret, skoleåret eller hva gjelder?

Tillitsvalgt

SVAR: Dette står meget klart i Arbeidstidsavtalen (se under). Det betyr at en som fyller 60 år i januar ikke får redusert undervisning før til høsten når skolen begynner, mens den som fyller 60 år i desember, får reduksjonen allerede i august når skolen begynner.

Arbeidstidsavtalen sier: 4. Seniortiltak,

«Lærere har rett til å få redusert årsrammen for undervisning med inntil 5,8 % og 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller henholdsvis 55 og 60 år. Årsrammereduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære årsverket. Den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon.»

Gunnvor Sen

 

Tidspunkt for avgang som pensjonist?

[Juni 2013] Jeg har et spørsmål fra et medlem som fyller 67 år 10. august i år. Det sies at det er gunstig å gå av med pensjon 30. juni grunnet ferieavvikling, men siden vårt medlem fyller i august gjelder kanskje ikke dette ham? Han har planer om å ta ut seniordager og gå av 1. september. Høres det greit ut?

Tillitsvalgt

SVAR: Han kan gå av 30. juni, men da vil det være AFP (66 prosent av sluttlønn) de første to månedene fram til han fyller 67 år. Da vil han også, i vanlig alderspensjon, få 66 prosent, men litt i tillegg pga noen samordningsfordeler som man får etter 67 år. Det vil derfor bli et regnestykke for ham om det lønner seg å gå av 30. juni, eller jobbe fullt fram til 31. aug.

Hvis han går av 31. august: Lønn juni + feriepenger ÷ trekk for ferien 36/26 + 1 månedslønn juli + 1 månedslønn august.

Hvis han går av 30. juni: Lønn juni + fulle feriepenger + 66 prosent pensjon juli + 66 prosent pensjon august.

Feriepengene er de samme, men feriepengene pluss litt til blir jo faktisk trukket i junilønnen, med 36/26. (En månedslønn er 26 dager. Ferie for en som er over 60 år er 36 dager. Derfor trekkes han 36/26.)

Han må derfor regne ut om det kanskje er like greit å gå av 30. juni. Jeg tror ikke han økonomisk vil tape på det, tvert imot, men som sagt, det blir et regnestykke. Jeg har forutsatt at han har full opptjening i Statens pensjonskasse på 30 år.

Gunnvor Sen

 

Jobbe som pensjonist?

[Mai 2013] Et av mine medlemmer skal gå av med pensjon til høsten. Det er stort behov for vikarer ved avdelingen han jobber i. Har han mulighet til å ta vikartimer uten avkortning i pensjon?

Tillitsvalgt

SVAR: Hvis han tar vikartimer for «pensjonistlønn» (se forklaring under) så blir han ikke trukket i pensjonen. Han kan jobbe så mange vikartimer han vil. Pensjonistlønnen justeres hvert år 1. januar og er 175 kroner per time i 2013. Hvis han underviser skal lønnen regnes ut slik:

175 x 1400/Årsramme i faget

Dette står forklart på spk.no: Pensjonister med pensjon fra Statens pensjonskasse (SPK) kan jobbe for privat arbeidsgiver og likevel beholde hele pensjonen. Jobber man for offentlig arbeidsgiver, blir man heller ikke trukket, hvis man betales med den spesielle «pensjonistavlønningen».

Der er timesatsen 175 kroner (fra 1. januar 2013) og reguleres i samsvar med reguleringen i staten. Gjelder godtgjøringen undervisningsarbeid, omregnes satsen etter formelen: Timesats x 1400/Årsramme

Gunnvor Sen

 

Pensjon for sliten lærer

[Mars 2013] Jeg blir 64 år i april og begynner å føle meg sliten. Jeg står fremdeles i full jobb og har tenkt å gå av med pensjon fra 1. august 2013. Jeg har full opptjeningstid i Statens pensjonskasse. Hva blir min pensjon da? 66 prosent av sluttlønn? Alternativet for meg er antakelig avklaringspenger fra 1. august 2013 i påvente av eventuell uførepensjon, men jeg liker ikke dette alternativet.

Lærer

SVAR: Hvis du tenker på å gå av med AFP, så får du ikke 66 prosent av lønn før du fyller 65 år. Før det er det Nav som betaler AFP og den er lavere. Imidlertid har Statens pensjonskasse en annen ordning som er mye enklere enn først å måtte søke arbeidsavklaringspenger (AAP) og så gå over på uførepensjon. Da trenger du en attest fra legen på at du er fysisk eller psykisk utslitt på grunn av alder. Enkelt og greit. Fra Statens pensjonskasses side om pensjon: «Dersom du må slutte i stillingen din på grunn av alderssvekkelse, kan du ha rett til uførepensjon fra Statens pensjonskasse. Med alderssvekkelse mener vi at du er fysisk eller psykisk utslitt på grunn av alderen. Dette må dokumenteres av lege. Du må ha fylt 64 år før du kan søke om pensjon på grunn av alderssvekkelse. I tillegg må du ha jobbet sammenhengende i minst fem år.» Så vidt jeg har oppfattet, fyller du disse enkle kravene og du har dessuten jobbet sammenhengende i minst fem år. Du blir snart 64 år og da er det bare å søke. Du bør søke om å få pensjonen fra 1. juli. Grunnen til at jeg anbefaler det i stedet for 1. august, er at da blir du ikke trukket for ferien i juli, slik at du får full, ubeskåret lønn i juni, pluss feriepengene, og så begynner pensjonen å løpe fra 1. juli. Hvis du søker om å få pensjon fra 1. august, så blir du jo i lønnsutbetalingen i juni trukket for ferien i juli og sitter bare tilbake med feriepengene. Selv om du da får full lønn i juli, så lønner det seg ikke økonomisk.

Gunnvor Sen

 

Tjene noe ved siden av AFP?

[Februar 2013] Jeg fylte 62 år i november, og kommer til å søke 100 prosent AFP fra april eller mai neste år. Jeg er ansatt i en fylkeskommune som leder. Jeg har forsøkt å sette meg inn i en del detaljer i forbindelse med dette, men jeg synes det er vanskelig. Jeg trenger nok eksperthjelp. Jeg trenger hjelp til svar på følgende:

1) Hvis jeg velger å søke 100 prosent AFP, har jeg da lov til å jobbe ved siden av i privat virksomhet, eventuelt i enkeltpersonsforetak eller eget aksjeselskap? Jeg leser at det er en grense på 15.000 kroner per år, men gjelder dette taket bare hvis jeg fortsetter i offentlig virksomhet?

2) Hvis svaret på det første spørsmålet er at det uansett er en grense på 15.000 kroner, hvor mye blir jeg straffet i form av tilleggsskatt? Hvis det er mulig å gi meg et par eksempler, for eksempel hvis inntekten utover 100 prosent AFP utgjør 100.000 kroner per år, eller 200.000 kroner per år? Jeg er veldig takknemlig hvis det går an å konkretisere svarene. Det har litt sammenheng med hva jeg kommer til å velge å gjøre.

Snart pensjonist

SVAR: Du kan ikke ha inntekt over 15.000 kroner ved siden av AFP. Hvis du tjener mer, blir du trukket i pensjonen, det vil si at du får endret din pensjonsgrad. Jeg skal prøve å gi deg et eksempel på hva som skjer: Tidligere inntekt (før du gikk ut i AFP) er 425.000 kroner. Du oppgir at du vil tjene 75.000 kroner.

Regnestykket blir da slik: (75 000/425 000) x 100 = 17,64 (avrunder til 17), 100 – 17= 83.

Din pensjonsgrad blir da 83, det vil si at du bare får 83 prosent pensjon. I stedet for AFP, kan du kanskje heller tenke på å ta ut alderspensjon fra Folketrygden? Da kan du fortsette i full jobb ved siden av, eller i en ny jobb, det vil si at du kan tjene så mye du vil. Økonomisk vil alderstrygden fra Folketrygden være litt lavere enn AFP, fordi AFP er alderpensjon fra Folketrygden + 1700 kroner per måned. Til gjengjeld kan du altså jobbe så mye du vil ved siden av med bare alderstrygden! Men når du blir 65 år eller 67 år og skal gå av med tjenestepensjon, så skal alderstrygden samordnes med tjenestepensjonen og da vil du få litt lavere utbetaling enn om du venter med å ta ut alderstrygd til du går av med tjenestepensjonen. Dette fordi alderstrygden er en bestemt opptjent sum som skal fordeles utover antatt framtidige leveår, og når du tar den ut tidligere, blir det flere år å fordele den på. Jeg håper dette var noenlunde forståelig forklart! Men pensjon er ikke lett, så bare kontakt meg igjen, hvis du lurer på noe mer!

Gunnvor Sen

 

Pensjonsalder for gymlærere

[Januar 2013] Jeg har fått et spørsmål angående pensjonsalder på kroppsøvingslærere. Stemmer det at de har tidligere «avgang», ved 62 år, uten noe AFP eller noe annet?

Tillitsvalgt

SVAR: Ja, det stemmer. Dersom læreren overveiende underviser i kroppsøving, eller bare har kompetanse i det faget, så er aldersgrensen 65 år (mens den er 70 år for oss «vanlige» lærere, med rett til å gå av 3 år før). Det betyr at vedkommende kan gå av med full pensjon (66 prosent) allerede fra han er 62 år, dersom lærerens alder pluss antall år i jobb (som medlem av Statens pensjonskasse) til sammen er 85 år. For å få full pensjon må han selvsagt ha minimum 30 år i pensjonskassen ellers blir pensjonen avkortet forholdsvis, for eksempel 29/30 dersom han bare har jobbet i 29 år. 66 prosent betyr 66 prosent av sluttlønn.

Gunnvor Sen

 

Spørsmålene – og svarene – er kategorisert under følgende temaer: