Oppsigelse 2017-11-08T09:33:48+00:00

 

OPPSIGELSE

Kva kan stå i eit referat?

[Mars 2015] Me har ei personalsak gåande på skulen, og i den samanhengen lurer eg på eit par ting når det gjeld referat. Me vil ikkje godkjenna referatet det er snakk om, og lurer på om ein kan krevje at referatet blir trekt tilbake og endra på. Ved tidlegare møter i denne saka har me skrive kommentarar til referatet, men denne gongen ynskjer me ikkje at referatet skal stå slik det er. Medlemmet vil ikkje at eit slikt misvisande referat skal liggje i mappa hennar, sjølv ikkje med kommentar frå oss liggjande ved. Kva er reglande for dette? Me lurer og på om ein kan skrive om konfidensielle ting/helseproblemer i referat der saka ikkje handlar om dette i utgangspunktet.

Arbeidsplasstillitsvalt

SVAR: Det er ingen lovreguleringar for kva eit referat skal innehalde. Det vanlege i eit arbeidsforhold, etter eit møte mellom begge partar, er at arbeidsgjevar skriv referat og spør arbeidstakar etterpå, eventuelt på neste møte, om referatet er greit. Dersom arbeidstakar har merknadar, så er det opp til arbeidsgjevar om han vil ta dei til etterretning ved å endre på referatet. Dei fleste gjer jo det, utan problem. Dersom han ikkje vil det, så kan ikkje arbeidstakar krevje det. Han kan berre krevje at eigne merknader vert lagt saman med referatet. Eit referat krev ikkje underskrift av partane, men ofte gjer ein det likevel. I dette tilfelle skal de sjølvsagt ikkje skrive under. Dersom arbeidsgjevar ikkje er villig til å endre ein tøddel, så er det beste du kan oppnå, at merknadene følgjer referatet. Eller kvifor ikkje skrive eit eige referat, identisk med arbeidsgjevar sitt referat, men med dei endringane medlemmet ditt vil ha inn? Når det gjeld sensitive opplysningar, eller opplysningar som arbeidstakaren meiner ikkje bør stå i eit referat som skal oppbevarast i personalmappa, så kan arbeidstakaren krevje dei retta eller sletta. Dersom arbeidsgjevar nektar å gjere det, så kan arbeidstakar krevje ei sakleg grunngjeving for kvifor ein ikkje vil sletta dei, og vise til personopplysningslova § 27 og 28. Personalmappa skal sjølvsagt vere oppbevart på ein trygg måte, slik at ikkje uvedkomande kan snoke i henne.

Gunnvor Sen

 

Lønn som lærer i hele stillingen?

[September 2014] Hei! Jeg har et medlem som har blitt overtallig ved en skole og havnet i stillingsbanken. Nå har hun fått åtti prosent stilling som miljøarbeider hvor seksti prosent blir betalt etter tariffen for lærer og tjue prosent etter tariffen som miljøarbeider. Hun var ansatt i seksti prosent før hun ble overtallig. Har de anledning til å dele opp stillingen slik som dette. Hun har krav på lønn som lærer i henhold til regler i stillingsbanken. Jeg tror du har sagt eller skrevet noe om dette tidligere, men kan ikke finne det.

Tillitsvalgt

SVAR: Hvis hun var lærer i seksti prosent stilling tidligere, og de absolutt ikke kunne finne ny lærerstilling, så skal hun ha lærerlønn når hun blir omplassert til ny stilling. Men arbeidsgiver har plikt til å gi henne seksti prosent stilling og tilsvarende lærerlønn. Hvis hun har fått økt sin nye stilling til åtti prosent, så er det ikke krav om lærerlønn i det overskyende. Jeg antar det er det som er skjedd her? Du tenker antakelig på en lærerstilling, der en godkjent lærer kanskje ikke har utdanning i et av faga han skal undervise i. Da kan man ikke dele opp lønna hans eller stillingen slik at han er godkjent lærer i en del av stillingen og ikke-godkjent lærer (med tilsvarende dårligere lønn), i en annen del. Det er kanskje det du tenker på?

Gunnvor Sen

 

Hva gjør jeg hvis jeg er overtallig?

[August 2014] Etter mange år som vikar og midlertidig ansatt i fylkeskommunen, fikk jeg endelig siste skoleår fast stilling ved en skole. Fylket har nå bestemt at dette tilbudet skal legges ned på denne skolen til neste år. Dermed er jeg overtallig! Hvilke plikter og rettigheter har jeg egentlig nå? Jeg var på intervju i en jobb på en annen videregående skole. I ettertid fikk jeg vite at her kunne jeg krevd retten til denne jobben fordi jeg var overtallig. Dette visste jeg ingenting om. Rektor på min skole har sagt at de ikke har jobb til meg neste skoleår. Så hva skjer nå? Hvem er det som skal og kan gjøre hva? Har jeg i det hele tatt noen rettigheter som fast ansatt?

Frustrert lærer

SVAR: Du er fast ansatt. Hvis du er overtallig, har du førsterett til alle jobber du er kvalifisert til. Men har du egentlig fått noen oppsigelse eller varsel (skriftlig) om overtallighet? Alle de fast ansatte lærerne skal jo plasseres i en stilling, før man begynner å tilsette nye. Hvis du er overtallig, er det klart du skal plasseres i en ledig stilling før man begynner å tilsette nye folk. Det er din arbeidsgiver (som er fylkeskommunen og ikke rektor) som eventuelt skal finne annet passende arbeid til deg. Passende arbeid for en lærer er vanligvis en lærerstilling. Du behøver ikke å gjøre noe selv. Du er fast ansatt og går på avspasering den 20. juni.

Uansett, hvis du får en skriftlig beskjed om at du er overtallig (IKKE muntlig), så er det den hovedtillitsvalgte i din fylkeskommune som skal ordne opp i saken. Du bør ringe ham umiddelbart. Jeg sender også denne mailen i kopi til ham, så han er orientert. Lykke til!

Gunnvor Sen

 

Mangler kompetanse?

[Mai 2013] Jeg har jobbet som lærer på videregående i fylkeskommunen siden 1990. Dessverre har søkertallene til mitt programfag gått nedover de siste årene. Dette medfører at vi fra neste høst mister et tilbud på vår avdeling, noe som igjen medfører overtallighet. Vi er fire lærere ved avdelingen og det ser ut til at det er jeg som må gå, til tross for lengst ansiennitet. Begrunnelsen for dette er at jeg mangler den yrkesteoretiske utdanningen. Har prøvd å lete på nett, men klarer ikke å finne nøyaktig hva det er jeg mangler. Jeg har fagbrev, PPU og to års høgskolestudier. Har i tillegg jobbet i sjefsstillinger i en årrekke. Hva er det jeg eventuelt mangler av kompetanse for stillingen min som faglærer?

Lærer

SVAR: Først vil jeg bare presisere at hvis du har lengst ansiennitet, så er det du som skal bli i stillingen. Du er fast ansatt og man kan ikke mange år etterpå komme og si at «uff da, din utdanning er visst ikke tilstrekkelig likevel, så vi må si deg opp». For det andre: Det er mange veier til å bli yrkesfaglærer. En av veiene er fagbrev + minimum fire års praksis + minimum to års yrkesteoretisk utdanning etter fagbrev + PPU. Du har alt dette og vel så det. Det er mulig ditt studium på høgskolen ikke tilsvarer to år (for dette studiet er å betrakte som yrkesteoretisk), men så lang tid etterpå har det ingen betydning. Din ledererfaring teller også. Du skal derfor ta det helt med ro. Det er du som skal bli værende i jobben, slik det ser ut for meg ut fra de opplysningene som foreligger. For det tredje: Hvis rektor krever at du må ta videreutdanning, så er selvsagt det helt greit, så fremt han samtidig tilbyr deg fri med lønn for å studere og alle utgifter til studiene dekket.

Gunnvor Sen

 

Spørsmålene – og svarene – er kategorisert under følgende temaer: