Lønn 2018-01-17T10:16:43+00:00

 

LØNN

Hva er pensjonistlønn når man underviser?

[Oktober 2017] Jeg er 67 år og har gått av med alderspensjon. Jeg kan tenke meg å fortsette å undervise litt, og skolen trenger også min kompetanse. Jeg vet at jeg må jobbe for pensjonistlønn for å unngå trekk i pensjonen, men hvordan regnes timelønnen? Er det 12.4 i HTA som brukes og at 1687,5 erstattes av framforhandlet pensjonisttimelønn (196,00 kroner)? Og så brukes resten av formelen slik som den står?

Glad pensjonist

SVAR: Nei, den formelen gjelder ikke for pensjonister. Formelen for pensjonister som tar vikartimer, er mye enklere:

timesats (i år 196,00 kroner) x 1400/årsramme

En undervisningstime på 45 minutter på barnetrinnet gir med denne formelen 278,00 kroner i timelønn:

196,00 kroner x 1400/988 = 278,00 kroner

Dersom timen er på 60 minutter blir timebetalingen 370,00 kroner. Da erstatter du årsramme 988 med 741.

Hvis du jobber på ungdomsskolen eller videregående skole, setter du inn den riktige årsrammen for faget. Da ser du at timelønnen blir høyere enn på barnetrinnet. Denne bestemmelsen gjelder bare for alderspensjonister og ikke for AFP-pensjonister, bare så det er klart.

Gunnvor Sen

 

Lønn som vikar

[September 2017] Jeg har tatt en bachelor i musikk og et årsstudium i norsk som til sammen kvalifiserer meg som adjunkt. Jeg underviser i flere fag på barneskolen. Har jeg rett på adjunktlønn i alle undervisningstimer? Jeg har nå to kontrakter med forskjellig lønnstrinn, og får lønn som ufaglært i de fagene jeg ikke har. Er dette riktig med tanke på at det er jeg som lager det pedagogiske opplegget for alle timene mine? En bekjent av meg gikk til advokat som sa at alle med pedagogisk bakgrunn som lager undervisningsopplegget skal lønnes etter utdanningen de har (her adjunkt). Advokaten sa også at en lærer med pedagogisk bakgrunn skal lønnes som ufaglært kun hvis noen andre har laget opplegget for timen.

Ny på skolen

SVAR: Den siste påstanden er slett ikke riktig. Og heller ikke din situasjon med to kontrakter, slik du beskriver i begynnelsen, er riktig. Enhver person med godkjent lærerutdanning skal lønnes etter den utdanningen hun eller han har, uansett hvilke fag vedkommende underviser i og uansett om «noen har forberedt» timen. Man skiller ikke en lærers stilling på den måten. Enten underviser du og skal ha betalt etter bestemmelsene i hovedtariffavtalen, eller så underviser du ikke. Dersom du ikke er godkjent som lærer ennå (ser ut som du mangler PPU?), så skal du likevel ha betalt som adjunkt. Det følger av vedlegg 6 i hovedtariffavtalen KS. Det betyr at du skal ha full adjunktlønn for alle dine undervisningstimer, uansett om du har faget og uansett om noen andre har forberedt timen. Du bør ta dette opp med rektor, for han skal ha kjennskap til dette. Ta gjerne med hovedtariffavtalen og vis rektor hva som står der i vedlegg 6. Du kan kreve etterbetalt i inntil tre år.

Gunnvor Sen

 

Hva er årslønn og årsramme?

[Juni 2017] Det gjelder avlønning av vikar og formelen § 12.4. i hovedtariffavtalen. Hva skal stå som årslønn og hva skal stå som årsramme? Det gjelder en assistent som tar vikartimer på barnetrinnet. Timene er 45-minutters økter.

Tillitsvalgt

SVAR: Hvis vedkommende er fagarbeider, så skal hennes vanlige årslønn stå under «årslønn». Dersom vedkommende ikke er fagarbeider, så skal hun likevel ha fagarbeiderlønn som årslønn (se side 106 i hovedtariffavtalen under stillingskode 7960).

Under årsramme, skal det stå 988. Det er årsrammen for alle fag på barneskolen når timen varer i 45 minutter. Du finner årsrammene for alle skoleslag bakerst i hovedtariffavtalen.

Gunnvor Sen

 

Regler for lønnsansiennitet

[Juni 2017] Hva er reglene for ansiennitet i forhold til stillingsprosent og det å være fast ansatt? Jeg har jobbet seks måneder i vikariat ved en skole og fire år i en 20 prosent stilling ved en omsorgsbolig. Får jeg ansiennitet for dette?

Nyutdannet lærer

SVAR: Ja det gjør du. All offentlig tjeneste gir deg lønnsansiennitet, uansett om du er fast ansatt eller vikar. Du får seks måneders ansiennitet for vikariatet og fire år for din 20 prosent stilling på en omsorgsbolig. Stillingsstørrelsen har faktisk ingen betydning. Det foreligger en dom fra Arbeidsretten i 2011, som sier at deltidsarbeid gir full ansiennitet. I tillegg får du ansiennitet for omsorgsarbeid i heimen i inntil tre år (pass av barn eller stell av syke, gamle), verneplikt, pluss relevant arbeid i det private næringsliv.

Gunnvor Sen

 

Pensjonistlønn

[Juni 2017] Jeg har nettopp gått av med alderspensjon, men er ønsket på skolen til å ta noen timer. Jeg er kjent med at dersom jeg jobber i det offentlige, blir jeg trukket tilsvarende i pensjon, med mindre jeg jobber for det som heter «pensjonistlønn». I år er pensjonistlønnen 196 kroner per time. Gjelder det for undervisning også?

Glad pensjonist

SVAR: Nei, for undervisningsarbeid skal en egen «pensjonistformel» brukes. Den er enkel og ser slik ut:

Timesats (i år 196 kroner) x 1400/Årsramme

En undervisningstime på 45 minutter på barnetrinnet gir med denne formelen 278 kroner.

196 x 1400/988 = 278

Dersom timen er på 60 minutter, blir timebetalingen 370 kroner. For å finne den summen, erstatter du årsramme 988 med 741. Barnetrinnet har bare disse årsrammene, mens ungdomsskolen og videregående har mange forskjellige årsrammer. De finner du bakerst i hovedtariffavtalen.

Gunnvor Sen

 

Lønn for assistent som tar vikartimer?

[April 2017] Jeg ble ansatt som assistent i skolen i oktober. Jeg går som ufaglært assistent i 60 prosent. Jeg har nå trådt inn som vikar i 1. og 2. klasse for faglæreren, og jeg har hatt vanlige skoletimer i denne klassen. Har jeg krav på lønn som ufaglært lærer og ikke bare vanlig assistentlønn? Jeg ser på lønnsslippen min at jeg ikke har fått noe mer betalt. Jeg får ikke dette til å stemme. Den siste måneden har jeg jobbet hver torsdag og fredag fulle dager som lærer i 1. og 2. klasse. Burde ikke jeg da fått mye mer utbetalt?

Assistent

SVAR: Som lærer uten godkjent utdanning skal du lønnes etter en spesiell formell som gir høyere timepris for de timene du har som lærer enn som assistent. Jeg vet ikke hvor lang hver skoletime er på din skole, men det vanlige er jo 45 minutter eller 60 minutter. Formelen for betaling av vikartimer i undervisning ser slik ut:

Årslønn x 1400 x 100/Årsramme x 1697,5 x 112

Årsrammen på barneskolen (1.–7. klasse) er den samme for alle fag: 741 når det er 60 minutters timer og 988 når det er 45 minutters enheter. (På ungdomstrinnet og vgs er det mange forskjellige årsrammer i forhold til hvilket fag man underviser.)

Du skal minimum ha lønn som fagarbeider når du jobber som vikarlærer. Jeg vet jo ikke om du har noen lønnsansiennitet, men la oss gå ut ifra at du ikke har noen som helst ansiennitet. Da er begynnerlønn for fagarbeider kroner 326.300 i KS-området. (KS er hele landet, unntatt Oslo, som har egen tariffavtale. Bestemmelsene er likevel omtrent de samme.)

Da blir utregningen for en time undervisning, når timen er 60 minutter:

326.300 x 1400 x 100/741 x 1687,5 x 112 = 326,19 kroner

Hvis timen er på 45 minutter, blir timelønnen slik:

326.300 x 1400 x 100/988 x 1687,5 x 112 = 244,64 kroner

Du må finne ut hva som er din betaling per time som assistent. Det finner du ut ved å dele din nåværende årslønn på 1950. La oss si du har ingen ansiennitet, og ingen utdanning (fagbrev). Da er antakelig årslønnen din kroner 282.000. Pr. time blir det 144,64.

Du skal da ha utbetalt differansen mellom timelønn som lærer uten godkjent utdanning og din assistentlønn. Det betales, med andre ord, mye bedre for en undervisningstime enn for en assistenttime. Det er blant annet fordi det implisitt ligger at man har både for- og etterarbeid til en undervisningstime. Men for å unngå konflikter av typen «det er ikke forarbeid/etterarbeid til denne timen, derfor får du ikke ekstra betalt», så er det enighet mellom KS og lærerorganisasjonene om at alle vikartimer skal betales etter formelen, uavhengig om vikarlæreren har noe for- og etterarbeid. Dette gjelder uansett om læreren er godkjent lærer eller uten godkjenning. Hvis du har vært feil avlønnet, så kan du kreve etterbetaling i inntil tre år, så det gjør ingenting om du har fått feil lønn fram til nå.

Gunnvor Sen

 

Foreldremøte på kveldstid

[April 2017] Jeg har et spørsmål angående foreldremøte avviklet klokka 18.00 og utover. Har kontaktlærere rett på overtidsbetaling, eller regnes det som pålagt arbeidsoppgave som kontaktlærer?

Kontaktlærer

SVAR: Jeg kan ikke svare eksakt, da jeg ikke kjenner din arbeidsplan. Men jeg kan svare litt generelt: Dersom det i din arbeidsplan er ført opp x antall timer til foreldremøte og disse timene inngår i din årlige tilstedeværelsesplikt på 1150 timer, så er det i utgangspunktet ikke overtid. Men du har likevel krav på ekstra betaling, etter § 5 i hovedtariffavtalen, kap.1:

  1. Etter klokka 17.00: 26 kroner ekstra per time.
  2. Delt dagsverk, men bare dersom du har et opphold mellom din vanlige tilstedeværelse og møtet om kvelden (typisk: du er ferdig klokka 16.00 og møtet begynner klokka 18.00) og at arbeidsdagen på den måten strekker seg over ni timer eller mer. Da får du en timebetaling ekstra.

Med andre ord: delt dagsverk (en timelønn) + 26 kroner per time.

Eller: Du skal ha overtidstillegg, dersom arbeidsdagen blir ni timer eller mer. Overtidstillegget er 50 prosent i tillegg for hver time.

Dersom disse timene ikke står i din arbeidsplan, så taler mye for at det er det overtid. Timebetaling for overtidstimer som ikke er undervisning, regnes ut slik: Årslønn delt på 1850, pluss 50 prosent. Overtid kan pålegges når det er nødvendig.

Gunnvor Sen

 

Lønn under eksamen?

[April 2017] Eg er tilsett som lærar på vilkår og skal ta PPU-eksamen til våren. Har eg rett på permisjon med full lønn då? Har spurt rektor om dette, men han seier at dei utan PPU ikkje har rett på lønna eksamensdagar. Stemmer det?

Snart ferdig lærar

SVAR: Dette stemmer ikkje. Alle som er tilsett i KS-området, uavhengig av stilling eller tilsettingsform, er omfatta av avtaleverket. Det betyr at du har same rett som andre lærarar til permisjon med lønn under eksamen, slik det står i hovudtariffavtalen KS, kap. 1, § 14.4.

Gunnvor Sen

 

Underdekning av timer

[Mars 2017] Jeg har et medlem som er ansatt i 100 prosent stilling, men som kun har fått dekket stillingen opp med undervisning i 93 prosent av dette, populært kalt underdekning. Hun får nå vite at hun skal ta en vikartime timen før, og dette er helt vanlig prosedyre. Det er ikke snakk om noen 14 dagers frist med hensyn til å ta vikartimer. Dette er svært frustrerende for medlemmet mitt og jeg etterspør konkret hvilke regler som gjelder for dette. Kan arbeidsgiver pålegge en ansatt vikartime en time før timen? Når skal medlemmet ha ekstra betalt?

Tillitsvalgt

SVAR: Her må du slå opp i SFS 2213 (arbeidstidsavtalen) og se hva som står der. I punkt 5.2 (side 143 i den nyeste hovedtariffavtalen KS) står det i andre avsnitt, første setning at «oversikten skal også vise når undervisningstiden er lagt og regelmessige møter». Det betyr at alle lærere skal ha alle sine undervisningstimer på sin arbeidsplan.

Partene (KS og lærerorganisasjonene) er enige i at undertid (som du kaller underdekning) er greit, fordi det er vanskelig å treffe 100 prosent med undervisning. Men undertiden skal helst være under en time i gjennomsnitt per uke, det vil si under 38 timer per år. (Vi har 38 skoleuker med elevene.) Partene er også innforstått med at slik undertid kan regnes sammen på årsbasis, slik at man vet hvor mange timer det utgjør. Denne læreren her vil jo få svært mye undertid, og det er egentlig ansett for å være dårlig timeplanlegging. Det er ikke hjemmel for å la undertiden «flyte». Det betyr at hver eneste undertime skal ligge på arbeidsplanen, for eksempel hver onsdag i tredje time. Dersom man ikke trenger vikar akkurat den timen, er den timen likevel ferdig, som om hun har tatt den.

Med andre ord: Nei, det er ikke akseptabelt at hun er nødt til å ta vikartimer på sparket, med henvisning til hennes undertid. Hun skal ha en like forutsigbar arbeidsplan som alle andre, det vil si alle lærere skal ha en forutsigbar arbeidsplan. Det var jo en av grunnene til at arbeidstidsavtalen i sin tid ble innført. Arbeidsplanen skal vise hva læreren gjør hele dagen, hver dag. Ingen av hennes timer, innenfor hennes 100 prosent stilling, skal «flyte.»

Det finnes ellers ingen frister på 14 dager når det gjelder vikartimer. Her blander du nok med at det daglige start- og sluttidspunkt kan endres med 14 dagers varsel (står også i punkt 5.2). Men det gjelder bare start og slutt, og har ingenting med vikartimer å gjøre.

Når det gjelder vanlige vikartimer, så kan alle lærere pålegges overtid, dersom det er nødvendig. Det betyr at du kan pålegges en vikartime på sparket, men da skal du betales for den timen etter formelen side 30 i hovedtariffavtalen, pluss 50 prosent overtid. Se ellers arbeidsrettsdom avsagt 1. november 2016 om overtidsgodtgjøring for undervisningspersonale.

Gunnvor Sen

 

Hvordan finne timelønn?

[Februar 2017] Du har flere ganger skrevet at timelønnen finner man ved å dele årslønn på 1950. Hvorfor skal man ikke dele på 1687,5 timer, som jo er årsverket til en lærer?

Lærer

SVAR: 1950 er brutto årsverk, mens 1687,5 er netto årsverk. Det er en uskreven regel at man regner timelønn etter brutto årslønn, også for lærere. Men timelønn for undervisning regnes, som kjent, på en annen måte, nemlig etter formelen side 30 i hovedtariffavtalen for KS. Hvis du trekker fem uker ferie og de ti røde dagene fra 1950, så ender du på 1687,5 timer. De ti røde dagene er 1. og 17.mai, Kristi himmelfartsdag, 1. og 2. juledag, 2. påskedag og pinsedag, skjærtorsdag og langfredag, samt 1. nyttårsdag.

Gunnvor Sen

 

Lønn i seniorferien

[Februar 2017] Jeg har krav på en ekstra ferieuke med lønn hvert år etter fylte 60 år. Spørsmålet er om jeg har krav på en slik uke hvis jeg bare jobber i januar og februar, eller om jeg må jobbe ut skoleåret for å oppnå denne fordelen.

Snart pensjonist

SVAR: Det er en utbredt misforståelse at man har krav på en ukes ferie med lønn etter fylte 60 år. Det oppfattes nok slik, for hvis du tar den uken for eksempel i november, så blir du ikke trukket i lønn, men får full månedslønn. Men faktum er at du allerede er trukket for denne ferieuken. Du ble trukket i juni, sammen med de andre feriedagene dine. Du ble trukket for seks ferieuker. Til gjengjeld får du mer i feriepenger enn dem som bare har 5 ukers ferie. Du får 14,3 prosent av fjorårets opptjening, mens de med fem ukers ferie får 12 prosent. Du kan selvsagt ta ut den uken i januar eller februar, men siden det ikke er foretatt noe ferietrekk for 2017 ennå, så trekkes du i lønn.

Gunnvor Sen

 

Kan rektor pålegge funksjonsoppgaver?

[Februar 2017] Er det slik at rektor kan pålegge en arbeidstaker ekstra oppgaver, som for eksempel funksjon som fagansvarlig, når man står i 100 prosent stilling? Rektors begrunnelse er at det kan pålegges på lik linje som kontaktlæreransvar.

Lærer

SVAR: Nei, det finnes ingen hjemmel som pålegger en lærer å ta på seg et funksjonsansvar. Funksjonen som kontaktlærer er et unntak, fordi det er lovpålagt (opplæringsloven) at elevene skal ha kontaktlærer. Jeg kjenner ikke til at det foreligger et lovpålegg om å ha fagansvarlig. Jeg går også ut fra at du ikke ble tillagt denne oppgaven i din arbeidskontrakt, da du ble ansatt. Du bør derfor spørre rektor om hvilken hjemmel hun eller han har for å si at denne funksjonen kommer på lik linje med kontaktlæreransvaret. Det vanlige er at slike funksjoner lyses ut blant personalet. Melder ingen seg, kan det jo tyde på at lærerne enten ikke mener dette er nødvendig å ha, eller at tilbudet er for dårlig (når det gjelder lønn eller tidsbruk). Dersom rektor likevel mener at det er viktig å ha denne funksjonen, så må hun eller han forbedre tilbudet, slik at noen biter på.

Gunnvor Sen

 

Kan rektor pålegge oss vikartimar?

[September 2016] Eg og fleire med meg har nedsett ein time for veka grunna alder. Kan leiinga be deg om, eller pålegge deg, å vera vikar i denne timen? Eller kan du nekta? Me får lønn med overtid, men dei fleste ønskjer ikkje å måtta ta desse vikartimane.

Trøtt lærar

SVAR: Arbeidsgjevar kan diverre pålegge overtid, dersom det er nødvendig. Du og dei andre lærarane kan difor ikkje nekte å ta overtidstimar, utan at det er helsemessige eller vektige sosiale grunnar, jfr. arbeidsmiljølova § 10-6, punkt 10. Noko anna er det at det strir mot intensjonen i seniortiltaket å pålegge ein senior overtid. Dei får jo redusert undervisning nettopp fordi dei skal halde ut i jobben og då er ein jo like langt dersom rektor pålegg deg vikartime.

Ein smidig rektor/inspektør/avdelingsleiar gir berre vikartimar til dei lærarane som er interesserte i vikartimar (ofte unge, som treng litt ekstra pengar). Det kan vera eit passande tema på eit medbestemmelsesmøte å ta opp dette.

Eg veit ikkje kor stor skole du jobbar på, så kanskje det ikkje er unge lærarar eller andre som er interesserte i vikartimar? Dersom det verkeleg er eit problem, så må rektor og dei tillitsvalte finne ei løysing. Det er utriveleg for arbeidsmiljøet, dersom rektor stadig må pålegge nokon vikartime mot deira vilje. I mi tid som lærar (i ungdomsskule), sa vi nei med lidande uttrykk (og vi var ikkje senior, men «vanleg» lærar), «har ikkje tid, kan du ikkje spørja ein annan?» Så gjorde inspektøren det, og fiksa det som oftast. Eller han kom tilbake og sa mildt fortvila: «Det er ikkje nokon andre som kan ta timen, og det er heilt krise». Jaja, då måtte vi jo berre ta timen. Men då eg var heilt fersk lærar, så spurde faktisk inspektøren ved byrjinga av skuleåret om kven som var interessert i vikartimar, for då skulle dei få spørsmålet først. Så han hadde oversikt og visste kven han skulle spørja. Kanskje den beste metoden i dag også?

Gunnvor Sen

 

Lønn fra 1. august?

[August 2016] Jeg har fått et vikariat som lærer i videregående fra 1. august, men jeg begynte ikke å jobbe før mandag den 15. august med planleggingsdag. Noen sier at jeg likevel skal ha lønn for hele august måned. Lønningsdag var den 12. august og da fikk jeg ingenting. Jeg tenkte det var fordi jeg ikke har krav på lønn før jeg har begynt å jobbe. Hvordan er reglene for dette?

Ny som lærer

SVAR: Når man er tilsatt som lærer (fast eller vikar) fra 1. august, skal man faktisk ha lønn for hele august måned. Dagene før du begynte å arbeide er rett og slett arbeidsfrie dager og alle lærere får full lønn for hele måneden, også nyansatte. Jeg kjenner ikke grunnen til at du ikke fikk utbetalt lønn den 12. august, men jeg antar at det bare er lønningskontoret som ikke fikk plottet deg inn i systemet tidsnok. Hvis du ikke kan vente til neste lønningsdag i september så er det helt kurant å be rektor om forskudd.

Gunnvor Sen

 

Når kommer ny lønn?

[Juni 2016] Jeg har fått spørsmål fra medlemmer om når man kan regne med å få det sentrale lønnstillegget som er foreslått pr 01.05.16 utbetalt. Uravstemningen er jo nettopp ferdig, så er det rimelig å tro at de vil få det utbetalt i august?

Tillitsvalgt

SVAR: Det er ingen fast regel for når den nye lønnen blir effektuert. Det kommer blant annet an på rutinene på lønnskontoret i din kommune eller fylkeskommune. Svaret på uravstemningen ble levert KS 1. juni. Først da visste arbeidsgiver om dette egentlig ble resultatet eller ikke. De begynte neppe å jobbe med de nye lønningene før den tid. Så kommer det vel an på hvor mye kapasitet lønnskontoret har, ferieavvikling og den slags. Noen lønnskontor rekker det nok til augustlønningen. Det er likevel ikke uvanlig at noen må vente til september. Til syvende og sist er det bare arbeidsgiver som kan gi deg et godt og presist svar på dette.

Gunnvor Sen

 

Overtid for vikartimer i bunden tid?

[Juni 2016] Er det riktig at skolen kan la være å utbetale overtidslønn på våre vikartimer når det er i bunden arbeidstid? Er dette en avtale som gjelder for alle fylker og kommuner? Ekstra jobb er uansett en belastning og planlegging må gjøres på annen tid på døgnet. Jeg er klar over at vi kan takke nei, men en ønsker jo å hjelpe til for å få til det beste for elever og skolen.

Plasstillitsvalgt

SVAR: Nei, dette er i strid med både avtaleverket og rettspraksis. Det finnes ingen hjemmel som sier at man ikke skal ha overtid, dersom man settes til å ta en vikartime i sin tilstedeværelsestid (bunden tid). Som du sier, det man skulle gjort i den tida, må du ta igjen etter arbeidsdagen er over, så du må faktisk jobbe reell overtid i etterkant.

Dessuten sier SFS 2213 (punkt 5.2, siste avsnitt) klart ifra om at timer som pålegges utenom oppsatt plan, utløser overtid. Det har ingen betydning om det er frivillig overtid. Det finnes rettspraksis (Furuseth-dommen) som sier at dersom arbeidsgiver vet at det utføres overtid, så skal det betales ut overtid. Det spiller ingen rolle om overtiden er frivillig eller utføres på initiativ fra arbeidstaker. Så strengt er det. Det betyr at du skal ha vanlig timebetaling for en undervisningstime, regnet etter den berømte formelen i § 12.4, Kap. 1 side 30 i Hovedtariffavtalen KS, pluss 50 prosent overtid. Timene kan avspaseres etter avtale mellom lærer og rektor, time for time (det vil si en time undervisning mot en time undervisning), mens overtidstillegget alltid skal utbetales. Det siste i henhold til arbeidsmiljøloven.

Gunnvor Sen

 

Krav på ferie og avspasering?

[Juni 2016] Hva har jeg krav på av ferie og avspasering når jeg slutter? Jeg fyller 65 år i desember 2016 og har tenkt å si opp da, med siste arbeidsdag 31. desember 2016. Jeg har ikke tatt ut noe ferie av opptjeningsåret 2016. Jeg regner med at opptjent ferie på seks uker skal tas i slutten av 2016, og at opptjent avspasering som lærer også kan bli tatt ut da.

Kommende pensjonist

SVAR: Jeg må først oppklare en utbredt misforståelse. Ferie er ikke noe man opparbeider seg. Ferie er faktisk en rettighet som alle har, uansett. Og såfremt man begynner i jobb før 30. september, har man faktisk rett på full ferie det året. Begynner man etter den tid, har man krav på en uke. Men man får jo ikke lønn når man tar ut ferie, og må derfor leve på opparbeidede feriepenger. Og der kommer «opparbeidet» inn. Man «opparbeider» seg feriepenger, ikke ferie.

Alle ansatte i kommunen/fylkeskommunen har fem uker ferie i løpet av et kalenderår, pluss eventuell senioruke, slik du har. Som lærer er du pålagt å avvikle dine fem uker med ferie fra slutten av juni til ut juli. Du kan kun bestemme selv over senioruken din. Da har du ikke mer ferie å avvikle før nyttår. Din avspasering er også tvunget. Den er tvunget til slutten av juni (før ferien begynner) og til begynnelsen av august, samt en uke i løpet av høsten (elevens høstferie), cirka ti dager i julen og så videre. Du har derfor heller ikke noen avspasering til gode når du slutter ved nyttår. Derimot har du feriepenger til gode. Når du slutter, får du utbetalt alle feriepengene dine som du har opparbeidet deg i 2016.

Gunnvor Sen

 

Hvorfor får jeg ikke lønn når jeg er syk?

[Mai 2016] Jeg leste svaret ditt i februarnummeret om sykmelding etter sykepengeåret. Du skrev at man får ikke sykepenger av Nav før etter 26 uker, men man får sykepenger med en gang av arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden, de første 16 dagene. Jeg har vært sykmeldt ett år og er tilbake i 40 prosent jobb, resten har jeg arbeidsavklaringspenger. Jeg var syk en uke, men ble trukket i lønn for alle dagene. Jeg gikk på lønningskontoret og viste dem svaret ditt, men de sa at det ikke gjelder meg. Jeg skjønte ikke helt hvorfor. Kan du svare på det?

Fortvilet

SVAR: Det burde stått i det forrige svaret mitt at det bare gjelder dem som går tilbake i full jobb. Dersom du bare går tilbake i delvis jobb og får AAP for resten av stillingen, så er det helt riktig at arbeidsgiver trekker deg i lønn ved sykdom. Du skal da føre opp på meldekortet til Nav at du ikke klarte å jobbe i det hele tatt, for da får du full AAP for den uken du var syk. Det vil iallfall delvis kompensere for bortfall av din inntekt.

Gunnvor Sen

 

Skal jeg ha ekstra betaling når jeg trer inn som lærer?

[Mai 2016] Jeg har jobbet som assistent i mange år. I løpet av disse årene har jeg måttet ta mange vikartimer hvor jeg har undervist i ulike klasser. Vikartimene har jeg som regel fått når jeg har kontortid. Jeg har spurt ledelsen om jeg har krav på ekstra betaling når jeg trer inn som lærer i min kontortid. Da har jeg fått nei. Så mitt spørsmål er: Har jeg krav på ekstra betaling når jeg har vikartimer i min kontortid? Og skal jeg ha ekstra betalt når jeg har vikartimer hvor jeg underviser, selv om det ikke er i min kontortid? (Jeg blir tatt ut av en klasse og satt inn i en annen for å undervise). Har dessverre ikke tatt vare på vikarlappene eller notert meg hvilke timer jeg har vært vikar i kontortida.

Assistent

SVAR: Svaret er ja! Du skal ha betalt som lærer uten godkjent utdanning, både når du gjør dette i din kontortid og når du blir tatt ut av en klasse og satt til å undervise i en annen klasse. Kontortid: Du har kontortid, fordi du har oppgaver å gjøre i den tiden. Når du blir tatt ut av kontortiden, betyr det at du må gjøre disse oppgavene etter arbeidstid. Du skal derfor ha full betaling som lærer uten godkjent utdanning i disse timene. Dersom du jobber som assistent i 100 prosent stilling, skal du ha overtid i tillegg. Assistenttime: Når du blir tatt ut av en assistenttime og sendt inn for å ta undervisning i en annen klasse, så skal du også ha betalt som lærer uten godkjent utdanning, men med fratrekk for din assistentlønn. Lønn: Lønnen skal beregnes etter formelen i hovedtariffavtalen kap. 1, punkt 12.4. Timelønnen etter denne formelen blir mye høyere enn timelønnen for en «vanlig» assistenttime. Du har vært gratis vikar for skolen i årevis, og spart dem for mye penger. Men dette er faktisk et alvorlig tariffbrudd og du kan kreve etterbetaling for minst tre år tilbake. Du bør snarest levere inn krav om rett betaling for dine undervisningstimer, med henvisning til hovedtariffavtalen. Be skolen regne ut hva de skylder deg, så sjekker du mot vikarlappene du har. Selv om du ikke har notert når du var vikar i kontortiden, så må nødvendigvis skolen ha notert hvem som var vikar for fraværende lærere?

Gunnvor Sen

 

Tilbake i jobb etter sykdom

[April 2016] Jeg har et medlem som har vært sykmeldt i noen måneder, men som så kom tilbake i 40 prosent stilling for å prøve seg. Vedkommende ønsker nå å gå opp i full stilling så fort som mulig, men de han har snakket med i kommunen sier at de ikke har jobb til ham. Det er ingen ledig stilling. Han føler seg uønsket. Hvordan skal jeg gripe denne saken an?

Tillitsvalgt

SVAR: Slik jeg forstår dette, er han tilsatt i 100 prosent stilling som lærer i kommunen, men er for tiden sykmeldt i 60 prosent. Hvis han blir friskmeldt av legen, så har han selvsagt rett til å komme tilbake i 100 prosent stilling. Det er ikke hans sak om det er noe ledig eller ikke. Det er utelukkende kommunens ansvar. I utgangspunktet har man vel vikar for ham? Og ved sykmelding vet man jo aldri når den syke vender tilbake i jobb. Han har, med andre ord, rett til å vende tilbake i full stilling så snart han er friskmeldt. Han må bare melde fra (skriftlig på mail) til sin arbeidsgiver at han fra en angitt dato er tilbake i 100 prosent jobb. Da har han gjort sitt. Han har krav på full lønn fra den dagen han er tilbake, uansett om de gir ham timer eller ikke. Det er, som sagt, helt opp til kommunen å ordne opp i den biten. Så enkelt, men kanskje også så vanskelig er det!

Gunnvor Sen

 

Sykmelding etter sykepengeåret

[Mars 2016] Jeg var sykmeldt i ett år, men har nå vært tilbake i jobb i tre måneder. I forrige måned var jeg syk i tre dager og leverte egenmelding. Jeg ble likevel trukket i lønn for disse tre dagene. Min arbeidsgiver sier at etter jeg har vært syk i ett år, så må jeg være i jobb i seks måneder før jeg har opparbeidet meg nye sykepengerettigheter. Er dette korrekt?

Frustrert barnehagelærer

SVAR: Dette er nok en utbredt misforståelse, fordi man blander sammen arbeidsgiverperioden og folketrygdbestemmelser. For å få nye sykepengerettigheter i folketrygden, må man arbeide i seks måneder uten sykmeldinger lengre enn 16 dager. De 16 dagene er nemlig arbeidsgiverperioden, noe som betyr at arbeidsgiver må betale sykepengene. Etter 16 dager overtar folketrygden. Man trenger ingen ny opptjening for arbeidsgiverperioden. Det er derfor ikke korrekt at du skal trekkes for disse tre dagene. Det er vanskelig å lese dette i folketrygdloven, så jeg anbefaler deg heller å gå inn på Helsedirektoratets sider og finne en litt lettere tekst.

Gunnvor Sen

 

Lærerlønn eller ikke?

[Mars 2016] På min skole brukes assistenter til å ta undervisningstimer når lærere har fravær. Det viser seg at det ikke er klare retningslinjer for når assistentene får utbetalt lærerlønn og når de omdisponeres eller styres til andre oppgaver innenfor assistentstillingen. Assistentene får lærerlønn hvis merkantilt personale eller rektor synes assistenten har hatt en lærertime. Finnes det noe klart regelverk for når lærertimene slår inn for assistentene? Jeg tenker at når assistenten blir satt inn for lærer som har fravær, så skal personen ha lærerlønn. Så enkelt, og for noen, så vanskelig.

Plasstillitsvalgt

20160510_Lønn_Vikarer

Hovedtariffavtalen, side 30.

SVAR: Du har helt rett, så enkelt er det! Man kan ikke skille noen timer ut som «ikke lærertimer», mens andre, etter vurdering, er «lærertimer». Det ville i sin ytterste konsekvens føre til at du og andre lærere, i en time dere ikke hadde verken undervisning eller pålagt møte, kunne bli satt til å gå i en klasse som mangler lærer, men «det er ikke undervisning, altså», så du får ikke betalt noe i det hele tatt. For du har jo allerede lønn for å være til stede. Det kunne bli mange billige vikartimer, det, utført av lærere! Samme prinsipp gjelder for assistenter. Enten er det undervisning, eller så har elevene friminutt. At undervisningen utføres av en assistent, er jo helt lovlig. Men da skal de ha betalt etter den berømte formelen på side 30 i hovedtariffavtalen. Det betyr at dersom en assistent må gå inn til en klasse, fordi de mangler sin lærer, så skal de ha betalt som «lærer uten godkjent utdanning», (og etter formelen).

Gunnvor Sen

 

Lønn som vikar for lærer uten godkjent utdanning

[Mars 2016] Skal assistenter, ungdomsarbeidere og ufaglærte lærere lønnes likt (når de er alene i undervisningen) etter stillingskoden fagarbeider?

Plasstillitsvalgt

SVAR: Ja, du kan slå opp i vedlegg 6 i hovedtariffavtalen KS og se under kode 7960, «lærer uten godkjent utdanning» (side 107). Siste setning lyder slik: «Andre uten godkjent utdanning som tilsettes i undervisningsstilling, innplasseres i kode 7960 og avlønnes minimum som fagarbeider.» Husk at når de tar vikartimer, skal de avlønnes etter formelen for vikarer som står i kap. 1 punkt 12.4, slik at betaling for en undervisningstime vil bli mye høyere enn en vanlig assistenttime. Her syndes det mye, men du som er tillitsvalgt må passe på at de får rett betaling. Man kan ikke forvente at folk som tar vikartimer er kjent med tariffavtalen.

Gunnvor Sen

 

Skal vikaren delta på møter?

[Februar 2016] Jeg har et spørsmål. Et medlem har gått som vikar på timelønn. Skal da fellesmøte og teammøte være en del av denne timelønna? Hun fikk beskjed om at dette var en del av jobben og at det var lagt inn i vikarlønna. Kan dette stemme?

Tillitsvalgt i tvil

SVAR: Nei, vikaren skal definitivt ikke gjøre noe mer arbeid enn det som er vanlig i forbindelse med timen hun skal ha, det vil si for- og etterarbeid. Hvis man går på timelønn, så skal man bare ta de aktuelle undervisningstimene. Dersom rektor ønsker at læreren også deltar på møter, så må vedkommende vikar lønnes for de timene, i tillegg til undervisningstimene. Men da blir det selvsagt ikke «undervisningslønn», men vanlig timelønn, det vil si årslønn delt på 1950. Merk også at en vikar som har gått på timelønn i en måned, skal over på månedslønn etter den tid. Da vil han jo være til stede på en annen måte, få vanlig bindingstid til skolen og deltar derfor på alle møter. Denne bestemmelsen (om at man går over til månedslønn etter en måned), finner du i SFS 2213, punkt 9.2 (side 132 i din hovedtariffavtale)

Gunnvor Sen

 

Betaling for undervisning når man ikke har kompetanse i faget

[Februar 2016] Får man betalt etter utdanning, uansett fag man er vikar i? Jeg har hatt vikartimer i fag som KRLE og norsk. Jeg har ikke undervisningskompetanse i noen av de fagene. Skal jeg da lønnes som ufaglært?

Lektor i engelsk

SVAR: Som godkjent lærer skal du ha lønn etter din utdanning, uavhengig av hva du underviser i. Selv om Stortinget har innført nye krav til kompetanse for å få lov til å undervise i et fag, så har det ingen betydning for lønnen. Lønn er en forhandlingssak mellom partene (her: KS og organisasjonene) og er heldigvis ikke politisk styrt. Lærerne har fremdeles sitt kompetanselønnssystem, noe som betyr at en lærer skal lønnes etter den utdanning han eller hun har, uavhengig hva han eller hun underviser i.

Gunnvor Sen

 

Kan vi ha tillitsvalgt på skolen?

[Desember 2015] Jeg jobber på en skole der vi bare er tre medlemmer i SL, resten er medlemmer av Utdanningsforbundet. Hvilke rettigheter har vi med tanke på tillitsvalgt? Skal vi ha det? Har i så fall hovedtillitsvalgt rett på nedsatt undervisningstid, lønnstillegg og møter med rektor sammen med hovedtillitsvalgte fra Utdanningsforbundet? Eller er det slik at kun den tillitsvalgte fra det største forbundet har krav på dette?

Hilsen ny i SL

SVAR: Reglene i hovedavtalen er slik at for å bli anerkjent som arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) på en skole, må man ha minimum to medlemmer. Det kravet fyller dere på din skole. Når dere har bestemt hvem av dere som vil være tillitsvalgt, så leverer dere inn skriftlig melding til rektor om hvem det er. En tillitsvalgt fra SL har akkurat de samme rettigheter som den tillitsvalgte for Utdanningsforbundet, og det bør rektor vite. Men dessverre er det mange rektorer som nok ikke har særlig kunnskap om det, så for sikkerhets skyld kan dere legge det til i meldingen.

Jeg foreslår at dere kan skrive noe slikt som: Til rektor ved x skole. NN er fra nå av plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund på x skole. Etter hovedavtalen i KS medfører det samme rettigheter for henne som for den tillitsvalgte fra Utdanningsforbundet. Med hilsen NN, ATV for Skolenes landsforbund ved x skole.

Når det gjelder hovedtillitsvalgt (HTV), så har dere ikke krav på det, før det er minst en skole til i kommunen som har en arbeidsplasstillitsvalgt. Hvis dere klarer å få det, så velger dere bare en til å være HTV. Den hovedtillitsvalgte jobber i forhold til kommunen og deltar på møter der. Siden SL ikke har en hovedtillitsvalgt i din kommune, kan dere kontakte kommunen og spørre om SLs ATV kan få lov til å delta på møtene som omhandler skolesaker likevel, som observatør. Det er nemlig fullt tillatt for kommunen å si ja til en slik forespørsel, men SL kan ikke kreve det. Uansett vil dere ha krav på å få egen informasjon om alt som angår skolen i kommunen, inkludert sakspapirer til slike møter på kommunenivå. Etter hovedavtalen er det bare den som er hovedtillitsvalgt som har rett på fast frikjøp for å være tillitsvalgt, mens det er kommunen selv som bestemmer om de tillitsvalgte på skolene også skal få litt fast frikjøp. Du må derfor forhøre deg om hvilken ordning for de plasstillitsvalgte som finnes i din kommune. Hvis det finnes en ordning overhodet, så skal selvsagt SL likebehandles. Tillitsvalgte har ellers rett til permisjon med lønn for alt arbeid som må utføres i rollen som tillitsvalgt. Se hovedavtalen del B § 3−4.

Når det gjelder lønnstillegg for tillitsvalgte, er det noe man kan forhandle fram i lokale lønnsforhandlinger.

Gunnvor Sen

 

Faller lokalt tillegg vekk ved opprykk?

[November 2015] Jeg har tatt 60 studiepoeng i engelsk, og har rykket opp til adjunkt med tilleggsutdanning. I min adjunktstilling hadde jeg et personlig tillegg på 6500 kroner. Dette er nå fjernet i min nye stillingsbeskrivelse. Er det riktig?

Medlem

SVAR: Nei, det er ikke riktig. Det er riktig at det sto som egen bestemmelse i den forrige hovedtariffavtalen (at ved endring av stillingskode, faller lokale tillegg vekk), og jeg kan tenke meg at det er den bestemmelsen de fremdeles bruker. Men den avtalen gikk ut i fjor og i det nye lønnssystemet og den nye avtalen, er ikke denne bestemmelsen med lenger. Det nye lønnssystemet skulle jo ta høyde for at lokale tillegg skulle følge med når man rykket opp i lønn. Man rykker opp i lønn ved endring av stillingskode også, og det er ikke tatt noen forbehold om at i slike tilfeller faller lokale tillegg vekk.

Tvert imot står det faktisk eksplisitt i Vedlegg 6 til hovedtariffavtalen KS, side 109, under overskriften videreutdanning, at «Ved innplassering i ny kode beholdes tjenesteansienniteten og lokale lønnstillegg gitt i tillegg til tidligere minstelønn, dog slik at man ikke beholder lokale lønnstillegg som dokumentert er gitt for den samme tilleggsutdanning som inngår i grunnlaget for innplassering i ny stillingskode». Det betyr at, med mindre du har fått det lokale tillegget på grunn av studiepoeng i engelsk, så skal du ha det. Du bør ta med deg hovedtariffavtalen KS inn til rektor og ta en prat med ham. Da ordner det seg sikkert.

Gunnvor Sen

 

Hvilken lærerlønn får jeg?

[Oktober 2015] Jeg er medlem og har et par spørsmål om lærerlønn, som jeg håper du kan svare på. Jeg har fireårig universitetsutdanning fra Polen i skandinavisk språk og litteratur, godkjent av NOKUT som likestilt med 240 poeng i Norge. Dessuten tar jeg siste semesteret i master i nordisk språk og har cirka fire års undervisningserfaring fra Norge. I det siste har jeg hørt masse skrekkhistorier om at jeg faktisk kommer til å få lønn som ufaglært hvis jeg begynner å jobbe rett etter master og uten PPU, til tross for flere års erfaring. Stemmer dette? Er kravene de samme både for lærere som jobber på grunn- og videregående skole, og de som jobber i voksenopplæringen?

Snart lærer

SVAR: Dersom du ikke tar PPU, så er det helt riktig at stillingskoden din blir «lærer uten godkjent utdanning». Du må ha PPU for å bli godkjent, og bare godkjente lærere kan tilsettes fast. Det er tariffbestemt at «tilsatte i undervisningsstilling uten pedagogisk utdanning, men som fyller de faglige kravene til utdanning og har fag som er med i læreplanen i vedkommende skoleslag … får minstelønn som om vedkommende hadde fullført utdanningen i sin helhet.» Det betyr at du med ferdig masterutdanning og norsk som fag, får lønn som lektor. Dette gjelder i KS-området. KS omfatter alle kommuner i Norge, unntatt Oslo, men Oslo har lignende bestemmelser i sin tariffavtale.

Dersom du søker jobb i voksenopplæringen, så trenger du ikke PPU for å få fast stilling, da det i opplæringslovens forskrifter er gjort et unntak som lyder slik: «Til opplæring av vaksne etter opplæringslova kapittel 4A kan det også tilsetjast personar utan formell pedagogisk kompetanse etter første ledd. Føresetnaden er at vedkommande har vesentleg erfaring med opplæring av vaksne og er eigna til undervisning av vaksne.»

Jeg vil likevel råde deg til å ta det ekstra året med PPU, så slipper du mye krøll. Du vil også få høyere lønn når du har fullført PPU, fordi du da blir lektor med tilleggsutdanning. Begynnerlønnen i KS for lektor med tilleggsutdanning er i øyeblikket, uten ansiennitet av noe slag, kroner 484.200. Med fire års ansiennitet som du i all fall har (du nevner bare undervisningserfaring, men du kan jo ha annet som også gir deg lønnsansiennitet), vil begynnerlønnen din være kroner 499.300. Dette er et minimum, kontaktlærertillegg og slikt kommer i tillegg. Lønn som lektor ligger cirka kroner 15.000 lavere.

Gunnvor Sen

 

Lønn ved deltakelse i Heimevernet

[September 2015] Jeg søkte rektor om permisjon angående deltakelse på et møte i Heimevernet og spurte om jeg fikk fri med lønn. Rektor var usikker på om jeg er berettiget permisjon med lønn. Må eventuell avtale forhandles lokalt med arbeidsgiver eller finnes det en bestemmelse som er lovfestet i en arbeidsavtale med KS eller andre? Vet at jeg må tilbakebetale opptjent lønn fra forsvaret til min arbeidsgiver i forbindelse med øvelser.

Lærer og soldat

SVAR: Dette har jeg liten erfaring med, men i Hovedtariffavtalen KS kap 1, § 9 står det noe om dette. Slik jeg forstår det, så får du full lønn med fradrag av en eventuell godtgjørelse, dersom du har barn (forsørgeransvar). Hvis du ikke har forsørgeransvar, får du 1/3 av full lønn, med fradrag av en eventuell godtgjørelse. Ifølge personalhåndboka til KS, gjelder dette bare tvungen vernetjeneste, ikke stillinger man søker på, som for eksempel områdesjef.

Gunnvor Sen

 

Krav på ferie før jeg slutter?

[Juni 2015] Jeg har sagt opp min stilling fra 30. juni 2015, for å gå over i pensjonistens rekker. Har jeg krav på ferie? I tilfelle hvor mye? Hvis jeg har krav på ferie, har jeg da også krav på å få den utbetalt dersom ferien ikke er avholdt?

Snart pensjonist

SVAR: Nå er det slik at du aldri har fått lønn i ferien din. Ingen får lønn når man tar ferie. Hvert år har du blitt trukket i lønn for fem uker (seks, etter fylte 60), fordi du skal ha fem (seks) ukers ferie. Dette trekket skjer alltid i junilønna. Teoretisk ville du da ikke fått noen penger å leve av i juni. Men siden vi har den ordningen her i landet at man har rett på feriepenger, basert på det du tjente året før, så får du likevel utbetalt nok til å leve av i juni også. Når du da tar ferie i juli, får du full lønn, fordi du allerede er trukket for dine feriedager.

Du slutter 30. juni. Fra i år (2015) er lærernes ferie tidfestet til fem uker, hele juli, pluss noen dager i juni. Det betyr at din ferie begynner mandag 29. juni. Du får da to dagers ferie før du slutter, mandag 29. og tirsdag 30., og skal i junilønna bare trekkes for de to dagene. Det betyr at i år får du nesten hele junilønna utbetalt, pluss alle feriepengene du opparbeidet deg i 2014. Dessuten får du utbetalt de feriepengene du har opparbeidet deg hittil i år. (Alle som slutter i en jobb, har krav på det.) Det betyr en ganske god utbetaling i juni!

Så begynner pensjonen å løpe fra 1. juli. Du kunne nok kreve, med ferieloven i hånd, å få ta ut ferie før du slutter, men du ville tape penger på det. Hvis du vil ta ut alle dine fem uker før du slutter, så ville du bli trukket i lønn for de fem ukene, og bare fått feriepenger å leve av. La oss si du tok ut ferien i mai og hele juni. Da ville ferien begynt onsdag 27. mai. Du ville bli trukket i lønn for tre dager i mai og hele juni, men fikk feriepenger å leve av. Reint tap i forhold til forrige avsnitt. Som du sikkert også skjønner, så har ikke ferie og feriepenger egentlig noe med hverandre å gjøre. Man kan kreve å få sin rettmessige ferie, men hvis man ikke har opparbeidet seg feriepenger fra året før, så har man intet å leve av i ferien.

Gunnvor Sen

 

Gå av med AFP

[Mars 2015] Jeg har søkt AFP fra 62 år med virkning fra 1.juli 2015. Er korrekt prosedyre at jeg nå leverer melding til arbeidsgiver v/rektor om at jeg sier opp min stilling (leverer oppsigelse) fra og med 1. juli 2015? Har det å si opp min stilling juridiske implikasjoner i forhold til andre formuleringer? Jeg har forstått det som gunstig å starte AFP den 1. juli framfor 1. august (feriepenger + pensjon ved fratreden 1. juli). Jeg har ikke misforstått dette?

Snart pensjonist

SVAR: Jeg kan ikke helt skjønne at du har søkt AFP uten at arbeidsgiver har vært involvert? Arbeidsgiver skal jo også fylle ut noe på søknadsskjemaet før du sender det inn, og du må, i tillegg, be ham sende inn melding om pensjon. Utover det behøver du ikke gjøre noe. Du trenger ikke si opp eller noe slikt. Du sier jo ikke opp, du går bare av med pensjon. Dette er rutine og arbeidsgiver gjør det helt sikkert riktig, dersom du har involvert ham. På ditt andre spørsmål, så er det helt riktig at det økonomisk lønner seg å gå av 30. juni i stedet for 31. juli. Dette under forutsetning av at du har full opptjening i Statens pensjonskasse på 30 år.

Gunnvor Sen

 

Etteroppgjør for AFP-pensjonist

[Mars 2015] Jeg gikk inn i året 2013 som 65-åring med 100 prosent AFP, og har levd et lykkelig pensjonistliv etter det. Lykken ble brått slutt da jeg fikk brev fra Statens pensjonskasse med krav om å betale tilbake en større sum av pensjonen min. De hadde foretatt noe de kalte «etteroppgjør» og funnet ut at jeg hadde tjent cirka kroner 35.000 i 2013. Jeg har ikke arbeidet i 2013, og disse pengene fikk jeg som feriepenger fra 2012. Jeg kan anke, men hva kan jeg vise til? Hvordan er reglene?

Frustrert pensjonist

SVAR: Etter § 2 i forskriften til lov om AFP for medlemmer i Statens pensjonskasse, skal ikke inntekt som er opptjent før du ble AFP-pensjonist regnes med i etteroppgjøret. Du må derfor sende inn en anke med en gang, med dokumentasjon på at feriepengene du mottok i 2013, var opptjent i 2012. Godkjent dokumentasjon er kopi av lønnsslipp fra arbeidsgiver som viser hva som faktisk er utbetalt av feriepenger, og når de er tjent opp.

Gunnvor Sen

 

Pensjonistlønn?

[Januar 2015] Jeg har passert 67 år og har gått av med vanlig alderspensjon fra Statens pensjonskasse. Hvis jeg fortsetter å jobbe i skoleverket til vanlig lærerlønn, så blir jeg trukket i pensjon. Men man kan, som kjent, jobbe så mye man vil, dersom man mottar «pensjonistlønn». Den er for tiden kroner 180 per time, men litt mer dersom man underviser. Dette følger min skole. Forleden fikk skolen telefon fra den lønnsansvarlige i kommunen om at betalingen for undervisning skal også være kroner 180 per time for pensjonistlærere. Kan du bekrefte at dette ikke stemmer?

Pensjonist

SVAR: Ja, det kan jeg bekrefte. Det er helt riktig at timebetalingen i skrivende stund er kroner 180 per time. Men for pensjonister som underviser, skal betalingen være etter følgende formel: Timesats x 1400 delt på Årsramme

Det betyr at for en time (45 minutter) på barnetrinnet, der årsrammen er 988, blir timebetalingen: kroner 256 (kroner 341 hvis timen er 60 minutter). For en norsktime (45 minutter) på ungdomstrinnet, som har årsramme 808, blir timebetalingen kroner 312. Hvis timen er på 60 minutter blir timebetalingen kroner 416. Du får be kommunen ta en sjekk i B-rundskriv 6/2005. Der står det helt klart formulert. Det er også lagt ut på vår hjemmeside.

Gunnvor Sen

 

Hemmelig pott til rektorene i lokale forhandlinger?

[Desember 2014] Det har oppstått en situasjon i årets lokale lønnsoppgjør i vår kommune. Vi har nå, bare få dager før vi leverer kravene våre, fått vite at rektorene har fått en «hemmelig» pott til fordeling i oppgjøret (cirka 50 000 kroner på skoler med cirka 200 elever). Kan kommunen gjøre dette uten å ha drøftet det med oss hovedtillitsvalgte? Det gjør i alle fall det vanskelig for meg å fremme krav for medlemmer når jeg ikke har oversikt over tillegg gitt av rektor. Jeg har skrevet en merknad i kravene der jeg sa ifra om min frustrasjon over dette. Bør jeg gjøre noe mer?

Frustrert hovedtillitsvalgt

SVAR: Nei, kommunen kan selvsagt ikke gjøre dette uten å ha diskutert det med dere tillitsvalgte. Her må du samrå med de andre tillitsvalgte og ta det opp med kommunen. Pengene skal fordeles etter forhandlinger med de tillitsvalgte. Da kan ikke bare en del av potten løftes ut og deles ut til rektorer som så skal dele dem ut etter eget forgodtbefinnende. Noe annet er det at kommunen kan be sine rektorer komme med innspill, samtidig som de setter et økonomisk tak for innspillene. Og så bruker kommunen det i sine forhandlinger. Det er greit. Men det skal ikke være slik at dere kommer til forhandlingsbordet, og så er en viss del av pengene alt fordelt på den måten du beskriver. Dere skal forhandle ut fra at hele potten er i spill og skal brukes. Husk også at du som tillitsvalgt har rett til å se fordelingen av alle pengene. Jeg velger å tro at dette er en misforståelse og at det er innspill til forhandlingene kommunen har bedt sine rektorer om!

Gunnvor Sen

 

Må vi vente på rett lønn?

[Desember 2014] I min kommune har ikke vi som skal ha planfestet lønnshopp grunnet ansiennitet fått dette ennå. Kommunen bruker konflikt og manglende årslønn som årsak. Jeg vil anta de mener lokale forhandlinger som ikke er ferdige ennå. Som tillitsvalgt har jeg fått en del spørsmål om dette er riktig praksis. Er det greit at de gjør det slik?

Tillitsvalgt

SVAR: Det er selvsagt ikke god praksis å drøye med rett utbetaling av lønn. Imidlertid må vi vise forståelse for at lønnskontoret er hardt presset, og at man kanskje ikke får alt på plass så fort som man burde. Dere går likevel ikke glipp av lønnsforhøyelsen. Den vil gjelde fra den dagen dere skulle hatt den, men dere vil få etterbetalt. Det er selvsagt irriterende at det ikke kommer på plass i rett tid, men det er neppe så mye annet å gjøre med det enn å anmode kommunen om å tilsette flere folk på lønnskontoret slik at riktig lønn kan utbetales fortløpende.

Gunnvor Sen

 

Adjunkt med opprykk?

[Desember 2014] Jeg er lektorstudent, og er ferdig med fire av fem år på utdannelsen min. Jeg har fullført tre år med nordiskstudier og ppu-årsstudium. Jeg er derfor adjunkt. Jeg har tidligere studert administrasjon (60 studiepoeng). Har jeg da rett på lønnstrinnet adjunkt med opprykk? Jeg jobber på en ungdomsskole. Jeg blir innmari glad for svar, ettersom lønna utgjør grunnlaget for foreldrepenger i forbindelse med mammapermisjon.

Snart mor

SVAR: Dersom du har en avsluttet adjunktutdanning med 60 studiepoeng i tillegg, så er du selvsagt adjunkt med opprykk (i Oslo) eller med tillegg (i resten av landet). Når du blir ferdig med din lektorutdanning, så blir du lektor med opprykk/tillegg. Vær oppmerksom på at du kan ha krav på etterbetaling som adjunkt med opprykk/tillegg. Jeg vet jo ikke når du begynte å jobbe i ungdomsskolen, men hvis du leverte inn alle dine papirer da du begynte, så skulle du ha lønn som adjunkt med opprykk/tillegg fra begynnelsen. Det er tre års foreldelsesfrist på slike krav.

Gunnvor Sen

 

Hvordan skal lørdagsarbeid godtgjøres?

[November 2014] Min skole skal avvikle en planleggingsdag på en lørdag med en kursholder som bare kan komme i helgen. Vi er blitt enig om dette på medbestemmelsesmøtet. Er det slik at det kan føres på helgetillegg på timelisten på 7,5 timer? Det er pålagt for lærere å delta, og frivillig for pedagogiske medarbeidere. Hvordan skal de, (pedagogiske medarbeidere), føre dette, slik at det blir riktig? Hvordan skal de som har en 100 prosent stilling føre de ekstra timene?

Arbeidsplasstillitsvalgt

SVAR: Her er det mange forhold å tenke på. Hvis det blir overtid, så får man ikke helgetilleggene etter kap. 1, §5 i HTA, se § 5.1.1. Man kan ikke få begge deler, altså overtid pluss godtgjøring for særskilt arbeidstid. Men det blir jo ikke overtid med mindre dere kommer opp i over 37,5 timer pr uke, så det kommer an på hvor mange timer tilstedeværelsesplikt dere har i uken. Har dere 31 timer (eller mer) tilstedeværelsesplikt fra mandag til fredag, ja, da blir det en time (eller to eller tre) overtid. Overtid på en lørdag er 100 prosent. Planleggingsdagen er lagt inn i årsplanen, så dere har betalt for den, men overtidstillegget på 100 prosent skal utbetales. Dersom det ikke blir overtid, så skal dere ha helgetillegg på kroner 50 per arbeidet time (§ 5.2). Etter klokken 1700 kommer kroner 21 i tillegg (§ 5.4.2).

Oppsummering: Dere skal ha overtid for tiden som overskrider 37,5 timer per uke. De timene som ikke er overtid, skal godtgjøres etter § 5.2 med kroner 50 per arbeidet time (+ kroner 21 etter klokken 1700). Dette vil også gjelde pedagogiske assistenter. Dersom de deltar på lørdagen, følger de samme regler. Det betyr ingenting at det er gjort frivillig. Dersom arbeidsgiver har samtykket i at de deltar, så gjelder samme regler, jf. Furusethdommen. Med andre ord, pedagogiske assistenter skal også ha overtidsbetaling og ekstrabetaling etter samme regler som lærerne, men med forbehold om at de pleier å delta på planleggingsdagene og dermed har det i sin arbeidsplan. Hvis de ikke har det, skal de ha vanlig timebetaling, pluss overtid og/eller ekstrabetaling.

Gunnvor Sen

 

Ansiennitet som assistent

[Oktober 2014] Jeg jobber i barnehage som assistent, men har nå tatt førskolelærerutdanning på deltid. Det jeg lurer på er hvordan man da beregner ansiennitet? Får man med seg de årene man har jobbet i barnehagen som ansiennitet? Og hva med de årene man har annen arbeidserfaring?

Nyutdannet

SVAR: Alle år som barnehageassistent teller som ansiennitet, uansett om du har jobbet i det offentlige eller i det private. All annen yrkespraksis hos en offentlig arbeidsgiver vil også gi ansiennitet, samt all relevant arbeidserfaring fra det private. I tillegg får du ansiennitet for omsorgsarbeid i inntil tre år og for verneplikt. Dette gjelder hvis du skal jobbe i det offentlige (kommune, fylkeskommune og stat).

Hvis du skal jobbe i en privat barnehage, kommer det an på hvilken tariffavtale som følges i vedkommende barnehage. De fleste private barnehager har bestemmelser som gir deg ansiennitet for alt arbeid som barnehageassistent, men om det gjelder der du skal arbeide, vet jeg selvsagt ikke.

Gunnvor Sen

 

Krav på ansiennitet?

[Oktober 2014] Jeg er nyutdannet yrkesfaglærer med ett års ansiennitet i fylket. Jeg har fått vite at flere av mine medstudenter får ansiennitet regnet ut fra når de startet det yrket de har hatt tidligere. Jeg begynte å jobbe som kokk i 1999. Yrkesfaglærerstillingen er basert på det yrket vi har hatt før, og det er svært relevant for den jobben jeg nå gjør. Jeg underviser i hotell- og restaurantfaget på videregående skole. Har jeg krav på ansiennitet fra 1999?

Yrkesfaglærer

SVAR: Etter Hovedtariffavtalen i KS, kap. 1 § 12, har du krav på ansiennitet for alt arbeid utført i det offentlige, uansett hva. Det betyr at hvis du jobbet som kokk i det offentlige, skal du ha ansiennitet for det. Hvis du jobbet i det private, så får du ansiennitet for relevant arbeid. For en lærer i hotell- og restaurantfag er det selvsagt relevant å ha jobbet som kokk. Da du begynte å jobbe for et år siden, skulle du ha blitt bedt om å oppgi all jobberfaring. Hvis du oppga jobberfaring ved tilsetting, så har arbeidsgiver gjort en feil dersom de ikke har tatt hensyn til det. Du har i så fall krav på etterbetaling. Jeg foreslår at du tar det opp med din rektor. Dersom du ikke har oppgitt din jobberfaring før, så må du snarest gjøre det. Da får du bare beregnet ansienniteten fra du leverte inn papirene. Du får også ansiennitet for omsorgsarbeid i inntil tre år i heimen, og for all verneplikt.

Gunnvor Sen

 

Lønn som lærer i hele stillingen?

[September 2014] Hei! Jeg har et medlem som har blitt overtallig ved en skole og havnet i stillingsbanken. Nå har hun fått åtti prosent stilling som miljøarbeider hvor seksti prosent blir betalt etter tariffen for lærer og tjue prosent etter tariffen som miljøarbeider. Hun var ansatt i seksti prosent før hun ble overtallig. Har de anledning til å dele opp stillingen slik som dette. Hun har krav på lønn som lærer i henhold til regler i stillingsbanken. Jeg tror du har sagt eller skrevet noe om dette tidligere, men kan ikke finne det.

Tillitsvalgt

SVAR: Hvis hun var lærer i seksti prosent stilling tidligere, og de absolutt ikke kunne finne ny lærerstilling, så skal hun ha lærerlønn når hun blir omplassert til ny stilling. Men arbeidsgiver har plikt til å gi henne seksti prosent stilling og tilsvarende lærerlønn. Hvis hun har fått økt sin nye stilling til åtti prosent, så er det ikke krav om lærerlønn i det overskyende. Jeg antar det er det som er skjedd her? Du tenker antakelig på en lærerstilling, der en godkjent lærer kanskje ikke har utdanning i et av faga han skal undervise i. Da kan man ikke dele opp lønna hans eller stillingen slik at han er godkjent lærer i en del av stillingen og ikke-godkjent lærer (med tilsvarende dårligere lønn), i en annen del. Det er kanskje det du tenker på?

Gunnvor Sen

 

Lønn når man permitteres?

[Juni 2014] Gis det kompensasjon for tap av arbeidsinntekt for medlemmer som permitteres på grunn av streik? Min kommune har sendt ut permitteringsvarsel til oss lærere.

Arbeidsplasstillitsvalgt

SVAR: Arbeidsgiver har lønnsplikt i tjue dager etter at permittering er iverksatt. Hvis man blir permittert lenger enn det, så vil de permitterte bli omfattet av samme stønad fra forbundet som de som streiker.

Gunnvor Sen

 

Gjelder permisjon med lønn i ett kalenderår eller skoleår?

[Mai 2014] Jeg er styremedlem i den lokale foreningen og i fylkeslaget. Nå sier min rektor at jeg har brukt opp mine tolv dager i dette skoleåret. Gjelder reglene for permisjon med lønn for styremøter og lignende kalenderår eller skoleår?

Styremedlem

SVAR: KS Hovedavtalen (HA) Del B § 3-5 c) om 12 dager permisjon i året til diverse møter man er valgt som medlem til, gjelder for et kalenderår.

Gunnvor Sen

 

Lønnskompetanse

[Mai 2014] Har et lite spørsmål fra et av våre medlemmer som jeg lurer på om noen av dere kan hjelpe meg med. Ut fra denne kompetansen lurer jeg på om ikke hun skal være plassert som adjunkt med tillegg. Hun er ansatt som lærer i ungdomsskolen og er i dag lønnet som adjunkt. Vårt medlem har vanlig allmennlærerutdanning med 240 studiepoeng, i tillegg til to fag på til sammen 90 studiepoeng. Skolen mener at siden de to fagene ikke er undervisningsfag, skal de ikke telle med. Hun har også et svennebrev i frisørfaget. Kan det telle i forhold til undervisning i kunst og håndverk og redesign? På forhånd takk for hjelpen.

Hovedtillitsvalgt

SVAR: Hvis hun har allmenn lærerutdanning, pluss 90 studiepoeng, så er hun adjunkt med tillegg. Det er ikke et krav om at det må være skolefag. Det kan være «hva som helst», bare det har godkjente studiepoeng. Hun skal derfor øyeblikkelig flyttes opp til koden adjunkt med tilleggsutdanning. Dersom hun opplyste om dette da hun ble tilsatt, skal hun etterbetales fra tilsetting, men maks tre år tilbake, juridisk. Moralsk burde arbeidsgiver betale enda lenger tilbake, da det er dem som har plassert henne i feil kode. Du kan jo prøve å hevde det. Som allmennlærer kan hun settes til å undervise i hva som helst, inkludert kunst og håndverk. Det er ikke noen begrensninger der, etter tilsetting. Hvis rektor mener hun kan ta faget, ja, da kan han bare sette henne til det. Lykke til!

Gunnvor Sen

 

Gode råd når jeg skal gå av med avtalefesta pensjon?

[Mars 2014] Jeg skal ta ut hel AFP fra 1. juli. Har du noen tips om hvordan jeg sikrer meg for å få det jeg har krav på.

Snart AFP-lærer

SVAR: Du skal gå av med AFP og jeg ser av medlemsregisteret at du nettopp er fylt 62 år. Det betyr at du skal gå av med AFP fra NAV, ikke fra Statens Pensjonskasse. Du trenger ikke ha noe møte med NAV om dette. Det er helt kurant å ta ut 100 prosent AFP. Du må bare fylle ut søknadsskjema.

Her er framgangsmåten: AFP for lærere mellom 62 og 65 år: Minst tre måneder før pensjonsdato skal du: 1. Fylle ut søknadsskjema om AFP og gi skjemaet til arbeidsgiveren din. Arbeidsgiver skal fylle ut på samme skjema og sende det til Statens pensjonskasse. 2. Be arbeidsgiveren din sende Statens pensjonskasse melding om pensjon. Begge meldingene må sendes til Statens pensjonskasse minst tre måneder før du har tenkt å slutte. Det er viktig at denne fristen blir overholdt, og at alle opplysningene er fullstendig og korrekt slik at det ikke blir feil og forsinkelser. Statens pensjonskasse registrerer søknaden og sender den videre til NAV som regner ut og utbetaler pensjonen.

Gunnvor Sen

 

Arbeidstøy i PBL-barnehager?

[Februar 2014] Hei! Arbeidstøy på jobb, finnes det noen «regel» på dette i private barnehager som er medlem av PBL?

Medlem

SVAR: Takk for forespørselen! Det finnes ingen sentral bestemmelse for PBL-barnehagene om arbeidstøy, bortsett fra at man bør avtale slikt lokalt. Bestemmelsen i hovedtariffavtalen for PBL lyder slik:

«16. ARBEIDSTØY: Partene bør lokalt gjøre avtale om at arbeidsgiver skal dekke kostnader til arbeidstøy, herunder om slik godtgjørelse skal utbetales som tillegg til ordinær lønn, eller om arbeidsgiver skal dekke kostnader etter regning.»

Du må derfor forhøre deg i barnehagen om det foreligger en slik avtale. Hvis ikke, bør du foreslå det.

Gunnvor Sen

 

Pensjonsgivende kontaktlærertillegg?

[Januar 2014] Hei! Vil kontaktlærere få mer i pensjon grunnet kontaktlærertillegg i sitt siste arbeidsår?

Tillitsvalgt

SVAR: Ja, kontaktlærertillegget er pensjonsgivende, så det regnes med i sluttlønna til en lærer når hun går av med pensjon. Så nå ser jeg for meg at alle på din skole vil være kontaktlærer det siste året før de går av med pensjon! Dette spørsmålet sto på trykk i desembernummeret. Svaret kan misforstås, så her kommer en liten presisering:

Dette gjelder dem som går av med AFP (fra 65 år) eller tjenestepensjon (ved 67 år) fra Statens pensjonskasse, ikke dem som går av med AFP fra 62 år. Den pensjonen beregnes av Nav, og de tar vanligvis ikke det siste året i betraktning. Statens pensjonskasse beregner pensjonen av sluttlønn, derfor vil kontaktlærertillegget også regnes med.

Gunnvor Sen

 

Avtalefesta pensjon eller uføretrygd?

[Desember 2013] Jeg er snart 62 år og har gått på arbeidsavklaringspenger og tilleggstrygd fra Statens pensjonskasse i vel et år. Har mer enn tretti års opptjeningstid til pensjon og har jobba mer enn hundre prosent fram til jeg ble sjuk januar 2012. Etter dette har jeg vært hundre prosent sjukmeldt. Har nettopp starta prosessen med å søke om uføretrygd gjennom min veileder i Nav. Nylig var jeg på et kurs angående min sykdom, der en representant fra Nav la fram at på grunn av skatteprosenten og muligheten for å jobbe litt, kunne det være like så gunstig å søke om avtalefesta pensjon (AFP) som det å søke om uføretrygd og betale vanlig skatteprosent, der du ikke kan ha noe inntekt i tillegg første året. Hun mente hva som var mest gunstig også bør vurderes ut fra hva en fikk utbetalt i pensjon den dagen en fylte 67 år, og hvilken opptjening en fikk alt etter hva en valgte av de to mulighetene nevnt over. Dette er et veldig omfattende spørsmål, men jeg ble i stuss på hva som vil lønne seg for meg. Jeg hadde i forkant av kurset nettopp avsluttet mitt ansettelsesforhold, så det er ikke naturlig å spørre kommunens personalsjef om dette. Blir derfor veldig takknemlig om jeg kan få et godt råd på hva jeg bør gjøre!

Medlem

SVAR: Takk for forespørselen. Det er leit å høre at du har vært syk så lenge, og kommet litt i uføre. Det er et omfattende spørsmål du stiller, men siden du har avsluttet ditt arbeidsforhold, noe du dessverre ikke skulle ha gjort under noen omstendighet, så har du faktisk ikke rett til AFP!

For å ha rett til AFP i det offentlige, må du være i jobb fram til du søker AFP. Det kan gjerne være en deltidsjobb, men poenget er at du må ha et ansettelsesforhold, og det har jo ikke du lenger. Det har derfor ingen hensikt å regne ut om hva som vil lønne seg for deg, for toget har egentlig gått. Dette er veldig beklagelig. Det beste rådet jeg kan gi deg, er å ringe til Statens pensjonskasse (SPK) og snakke med dem, selv om jeg sier at toget for AFP er gått.

Kommunens personalsjef ville antakelig ikke vært i stand til å si deg så mye, for pensjon er dessverre blitt så innviklet at de færreste har helt oversikt. Men i SPK er de vanligvis meget imøtekommende, kunnskapsrike og flinke til å informere. De jobber med dette til daglig og er derfor de egentlige ekspertene på pensjon for lærere. Intet vondt om dem som jobber i Nav, men de skal ha oversikt og innsikt i alt mulig, både i det private og det offentlige næringslivet. Da sier det seg selv at de aller fleste ikke kan ha ekspertinnsikt. Jeg vet ikke om dette var så mye til hjelp, men håper det ble litt klarere! God bedring og lykke til!

Gunnvor Sen

 

Lønn og avspasering for leder

[September 2013] Hvis en leder er ansatt i en stilling der leder skal ha 30 prosent undervisning, hvor mange avspaseringsdager vil dette da normalt gi? Skal leder da betales 70 prosent som leder og 30 prosent som adjunkt eller lektor, hvis det er det utdanningsnivået leder har? Kan man akseptere at lærere som blir ledere skal ha mer betalt enn den best betalte læreren, uansett tidligere utdanning? Ser at det står i avtaleverket at dette ikke nødvendigvis må være tilfelle.

Hilsen tillitsvalgt

SVAR: En leder er ansatt som leder og skal ha lønn som leder for hele stillingen. At det ligger undervisning inne i stillingen betyr ingenting. Når det gjelder avspasering, derimot, så skal han ha samme avspasering som lærerne i den delen av stillingen som han underviser i. Det er arbeidsgiver som bestemmer lønn til ledere. Hvis den er så høy at den ligger over den best betalte lærer, (som vil være en lektor på topp med kontaktlærertillegg, pluss eventuelle andre lokale tillegg), så er det bare slik. Det har med andre ord ingen betydning hvilken lærerutdanning som ligger i bunn for lederen. Men det er riktig at det ikke er noen bestemmelse som sier at en leder i skoleverket skal ha høyere lønn enn den best betalte læreren. Derfor finnes det mange skoler her i landet med ledere som er lavere lønnet enn noen av sine ansatte.

Gunnvor Sen

 

Tidspunkt for avgang som pensjonist?

[Juni 2013] Jeg har et spørsmål fra et medlem som fyller 67 år 10. august i år. Det sies at det er gunstig å gå av med pensjon 30. juni grunnet ferieavvikling, men siden vårt medlem fyller i august gjelder kanskje ikke dette ham? Han har planer om å ta ut seniordager og gå av 1. september. Høres det greit ut?

Tillitsvalgt

SVAR: Han kan gå av 30. juni, men da vil det være AFP (66 prosent av sluttlønn) de første to månedene fram til han fyller 67 år. Da vil han også, i vanlig alderspensjon, få 66 prosent, men litt i tillegg pga noen samordningsfordeler som man får etter 67 år. Det vil derfor bli et regnestykke for ham om det lønner seg å gå av 30. juni, eller jobbe fullt fram til 31. aug.

Hvis han går av 31. august: Lønn juni + feriepenger ÷ trekk for ferien 36/26 + 1 månedslønn juli + 1 månedslønn august.

Hvis han går av 30. juni: Lønn juni + fulle feriepenger + 66 prosent pensjon juli + 66 prosent pensjon august.

Feriepengene er de samme, men feriepengene pluss litt til blir jo faktisk trukket i junilønnen, med 36/26. (En månedslønn er 26 dager. Ferie for en som er over 60 år er 36 dager. Derfor trekkes han 36/26.)

Han må derfor regne ut om det kanskje er like greit å gå av 30. juni. Jeg tror ikke han økonomisk vil tape på det, tvert imot, men som sagt, det blir et regnestykke. Jeg har forutsatt at han har full opptjening i Statens pensjonskasse på 30 år.

Gunnvor Sen

 

Lærerlønn i ungdomsskolen

[Mai 2013] Kan dere hjelpe meg med å avklare hva som kreves for å få lærerlønn i ungdomsskolen? Min kommune holder hardt på at den som mangler pedagogisk utdanning, er lærer uten godkjent utdanning. Jeg er enig med arbeidsgiver i at dette er riktig når det gjelder fast tilsetting, men hvis vi snakker om vikariater, trodde jeg det holdt med minimum grunnfag (60 studiepoeng) i for eksempel norsk for å ha undervisningskompetanse i norsk. Og at man da skal ha lærerlønn i faget. Håper jeg har rett, så vi får rettet opp lønna til noen av våre medlemmer. Og hvis jeg har rett, hvor langt tilbake kan jeg kreve etterbetaling for dem?

Hovedtillitsvalgt

SVAR: Det er riktig at alle lærere uten godkjent utdanning skal plasseres i stillingskode «7960 Lærer uten godkjent utdanning». Imidlertid skal vikarene ha lønn som om de er ferdig med utdanningen hvis det bare er PPU de mangler. (Vedlegg 6 i Hovedtariffavtalen side 101.) Det gjelder uansett hvilket fag de underviser i, så lenge de har fag som er med i læreplanen på skolen. Det må ikke sammenblandes med kravet i Opplæringsloven om 60 studiepoeng i norsk, engelsk og matte. Dette er utelukkende et krav som gjelder ved tilsetting i ungdomsskolen for å undervise i disse fagene og må ikke blandes med lønn. Dersom dine medlemmer har levert inn alle papirer ved tilsettingen, så skal de ha etterbetalt fra da de begynte. Det er en generell juridisk foreldelsesfrist på tre år, men her bør du som HTV kunne forvente at kommunen viser moralsk forpliktelse, og kreve at den etterbetaler lenger tilbake, da det er kommunen som har gjort feil.

Gunnvor Sen

 

Lønn for funksjoner

[Mars 2013] Om en lærer har flere funksjonsstillinger, skal vedkommende da ha lønn for hver av disse eller bare for én (B-regulativet)?

Lærer

SVAR: Jeg ser at du jobber i en kommune som følger Hovedtariffavtalen KS. Der finnes det ikke noe B-regulativ. B-regulativ er en statlig tariffbestemmelse, men vi ble som kjent overført fra stat til kommune i 2004. Nå følger vi Særavtalen som heter SFS 2213, bedre kjent som Arbeidstidsavtalen. Der er det bare to sentralt bestemte funksjoner for lærere og det er kontaktlærer og rådgiver. Dersom man er begge deler, skal man selvsagt ha funksjonstillegget for begge funksjonene. Det kan opprettes andre lokalt bestemte funksjoner, men hvordan de lønnes, er opp til de lokale partene. Håper dette ble litt klarere nå, men hvis du lurer på noe mer, så bare kontakt meg igjen!

Gunnvor Sen

 

Pensjon for sliten lærer

[Mars 2013] Jeg blir 64 år i april og begynner å føle meg sliten. Jeg står fremdeles i full jobb og har tenkt å gå av med pensjon fra 1. august 2013. Jeg har full opptjeningstid i Statens pensjonskasse. Hva blir min pensjon da? 66 prosent av sluttlønn? Alternativet for meg er antakelig avklaringspenger fra 1. august 2013 i påvente av eventuell uførepensjon, men jeg liker ikke dette alternativet.

Lærer

SVAR: Hvis du tenker på å gå av med AFP, så får du ikke 66 prosent av lønn før du fyller 65 år. Før det er det Nav som betaler AFP og den er lavere. Imidlertid har Statens pensjonskasse en annen ordning som er mye enklere enn først å måtte søke arbeidsavklaringspenger (AAP) og så gå over på uførepensjon. Da trenger du en attest fra legen på at du er fysisk eller psykisk utslitt på grunn av alder. Enkelt og greit. Fra Statens pensjonskasses side om pensjon: «Dersom du må slutte i stillingen din på grunn av alderssvekkelse, kan du ha rett til uførepensjon fra Statens pensjonskasse. Med alderssvekkelse mener vi at du er fysisk eller psykisk utslitt på grunn av alderen. Dette må dokumenteres av lege. Du må ha fylt 64 år før du kan søke om pensjon på grunn av alderssvekkelse. I tillegg må du ha jobbet sammenhengende i minst fem år.» Så vidt jeg har oppfattet, fyller du disse enkle kravene og du har dessuten jobbet sammenhengende i minst fem år. Du blir snart 64 år og da er det bare å søke. Du bør søke om å få pensjonen fra 1. juli. Grunnen til at jeg anbefaler det i stedet for 1. august, er at da blir du ikke trukket for ferien i juli, slik at du får full, ubeskåret lønn i juni, pluss feriepengene, og så begynner pensjonen å løpe fra 1. juli. Hvis du søker om å få pensjon fra 1. august, så blir du jo i lønnsutbetalingen i juni trukket for ferien i juli og sitter bare tilbake med feriepengene. Selv om du da får full lønn i juli, så lønner det seg ikke økonomisk.

Gunnvor Sen

 

Lønnsansiennitet for å ta utdanning?

[Mars 2013] I Hovedtariffavtalen (HTA) Kap. 1 § 12.1.2 står det: «Fravær uten lønn i forbindelse med foreldrepermisjon eller videreutdanning medregnes med inntil 2 års lønnsansiennitet.» Jeg har et medlem som sluttet i det private og hadde to år uten lønn hvor hun tok norsk og pedagogikk. Hun gikk dermed fra å være cand. mag. til å bli adjunkt med tillegg. Arbeidsgiver mener disse to årene ikke skal telle når man regner ut ansiennitet. Stemmer dette? Hun har fått godskrevet tre år hjemme med barn, åtte måneder for stilling i det offentlige før utdannelse, og all praksis etter utført lærerutdanning. Hun har ikke fått godskrevet arbeid i det private før pedagogisk utdannelse, da ikke arbeidsgiver anser dette som av betydning for stillingen. Er det riktig?

Plasstillitsvalgt

SVAR: Her har nok arbeidsgiver helt rett. Den bestemmelsen du refererer til, relaterer seg til noen som er hjemme med barn etter vanlig foreldrepermisjon eller tar videreutdanning, men uten lønn, hos samme arbeidsgiver. Hun hadde avsluttet sitt arbeidsforhold i det private og hadde ingen arbeidsgiver i den perioden, slik jeg har forstått det. De andre vurderingene ser også riktig ut. Hvis ikke arbeidsgiver mener at de jobbene hun hadde i det private var relevante for lærerjobben, så er det dessverre arbeidsgivers rett å vurdere det slik. Kun i åpenbare feilvurderinger tar tillitsvalgte det opp med rektor og sier «Hør her…». Med andre ord, hvis du som tillitsvalgt mener at rektors vurdering er feilaktige, så tar du en prat med ham om det. Det pleier vanligvis å gå greit. Det er småpenger for skolen, men betyr mye for den enkelte. Jeg vet ikke hva hun jobbet med i det private, men for eksempel jobb i barnehage vil jeg hevde er relevant. Jeg tror egentlig at rektorer flest har en fornuftig holdning til dette.

Gunnvor Sen

 

Tjene noe ved siden av AFP?

[Februar 2013] Jeg fylte 62 år i november, og kommer til å søke 100 prosent AFP fra april eller mai neste år. Jeg er ansatt i en fylkeskommune som leder. Jeg har forsøkt å sette meg inn i en del detaljer i forbindelse med dette, men jeg synes det er vanskelig. Jeg trenger nok eksperthjelp. Jeg trenger hjelp til svar på følgende:

1) Hvis jeg velger å søke 100 prosent AFP, har jeg da lov til å jobbe ved siden av i privat virksomhet, eventuelt i enkeltpersonsforetak eller eget aksjeselskap? Jeg leser at det er en grense på 15.000 kroner per år, men gjelder dette taket bare hvis jeg fortsetter i offentlig virksomhet?

2) Hvis svaret på det første spørsmålet er at det uansett er en grense på 15.000 kroner, hvor mye blir jeg straffet i form av tilleggsskatt? Hvis det er mulig å gi meg et par eksempler, for eksempel hvis inntekten utover 100 prosent AFP utgjør 100.000 kroner per år, eller 200.000 kroner per år? Jeg er veldig takknemlig hvis det går an å konkretisere svarene. Det har litt sammenheng med hva jeg kommer til å velge å gjøre.

Snart pensjonist

SVAR: Du kan ikke ha inntekt over 15.000 kroner ved siden av AFP. Hvis du tjener mer, blir du trukket i pensjonen, det vil si at du får endret din pensjonsgrad. Jeg skal prøve å gi deg et eksempel på hva som skjer: Tidligere inntekt (før du gikk ut i AFP) er 425.000 kroner. Du oppgir at du vil tjene 75.000 kroner.

Regnestykket blir da slik: (75 000/425 000) x 100 = 17,64 (avrunder til 17), 100 – 17= 83.

Din pensjonsgrad blir da 83, det vil si at du bare får 83 prosent pensjon. I stedet for AFP, kan du kanskje heller tenke på å ta ut alderspensjon fra Folketrygden? Da kan du fortsette i full jobb ved siden av, eller i en ny jobb, det vil si at du kan tjene så mye du vil. Økonomisk vil alderstrygden fra Folketrygden være litt lavere enn AFP, fordi AFP er alderpensjon fra Folketrygden + 1700 kroner per måned. Til gjengjeld kan du altså jobbe så mye du vil ved siden av med bare alderstrygden! Men når du blir 65 år eller 67 år og skal gå av med tjenestepensjon, så skal alderstrygden samordnes med tjenestepensjonen og da vil du få litt lavere utbetaling enn om du venter med å ta ut alderstrygd til du går av med tjenestepensjonen. Dette fordi alderstrygden er en bestemt opptjent sum som skal fordeles utover antatt framtidige leveår, og når du tar den ut tidligere, blir det flere år å fordele den på. Jeg håper dette var noenlunde forståelig forklart! Men pensjon er ikke lett, så bare kontakt meg igjen, hvis du lurer på noe mer!

Gunnvor Sen

 

Velferdspermisjon

[Februar 2013] Vår rektor har fått brev fra rådmannen om innskjerping av praksis ved behandling av permisjonssaker. Her framgår det at undersøkelse eller behandling hos lege, tannlege, fysioterapeut og så videre må foretas i fritiden. Slik vi bor, vil slike konsultasjoner ta en hel arbeidsdag ettersom man må reise cirka 12 mil hver vei for behandling. For folk som har full jobb, er det ikke mulig å få behandling eller undersøkelse i fritiden ettersom det er helgestengt hos tannlege, fysioterapeut og så videre. Kan rådmannen komme med et slikt pålegg?

Medlem

SVAR: I Hovedtariffavtalens § 14.1 omtales velferdspermisjon med lønn. Her er avgrensingen «når viktige velferdsgrunner foreligger». I Kommunenes personalhåndbok 2012 (KS) omtales dette i punkt 12.3.2. Her står det «Hva som defineres som viktige velferdsgrunner, vil det være opp til kommunen som arbeidsgiver å avgjøre.» Det er sannsynligvis dette rådmannen deres har lest, og så har han sett en innsparingsmulighet. Fullt så enkelt er det imidlertid ikke. Fram til 1992 hadde vi i tariffavtalen vår en opplisting av hvilke velferdsgrunner som skulle gi rett til permisjon med lønn. Dette året ble det fremmet krav om flere nye eksempler inn på listen. Resultatet ble at listen ble fjernet, og at det kom en ny formulering: «…den enkelte virksomhet selv må vurdere hvorvidt det er grunnlag for å tilstå velferdspermisjon med lønn. Ved avgjørelsen bør det tas hensyn både til de anførte permisjonsgrunner og arbeidstakerens individuelle behov for slik permisjon.» Det var en klar forutsetning ved denne endringen at det ikke skulle bli strammere vilkår for velferdspermisjon med lønn.

Et annet viktig punkt å ha med seg er at det i Standardoverenskomsten mellom LO og NHO er tatt inn en avtale om korte velferdspermisjoner som bilag 10 til overenskomsten. Her er de permisjoner du etterlyser tatt inn som punkt nummer to. Det vil være svært oppsiktsvekkende dersom en kommune skal ha et personalreglement med dårligere velferdspermisjonsordninger enn det de har i frontfaget i privat sektor. Jeg vil anta at også det politiske miljøet i kommunen vil reagere på dette. Altså: Her har vi en rådmann som har blitt litt for ivrig i sin sparegjerning, og det bør absolutt ikke aksepteres. Dersom et av våre medlemmer opplever å bli nektet velferdspermisjon til legebesøk vil vi gjerne ha den konkrete saken oversendt. Vedkommende bør sørge for å få avslaget skriftlig. Da vil vi ha grunnlag for å ta opp saken med kommunen, og i neste omgang KS. Det kunne bli en interessant runde!

Gunnvor Sen

 

Tilvenning til barnehage

[Januar 2013] Har jeg krav på permisjon når barnet skal tilvennes barnehage, selv om min mann er hjemme i permisjon? Eller lønner det seg for meg å vente med tilvenning til han har begynt å jobbe igjen, slik at jeg kan få være med på dette jeg også?

Medlem

SVAR: Fri med lønn for å tilvenne barn til barnehage eller skole er en rett som er hjemlet i det lokale arbeidsreglementet, ikke sentralt. Du må derfor forhøre deg med arbeidsgiver om hvordan de praktiserer den regelen!

Gunnvor Sen

 

Pensjonsalder for gymlærere

[Januar 2013] Jeg har fått et spørsmål angående pensjonsalder på kroppsøvingslærere. Stemmer det at de har tidligere «avgang», ved 62 år, uten noe AFP eller noe annet?

Tillitsvalgt

SVAR: Ja, det stemmer. Dersom læreren overveiende underviser i kroppsøving, eller bare har kompetanse i det faget, så er aldersgrensen 65 år (mens den er 70 år for oss «vanlige» lærere, med rett til å gå av 3 år før). Det betyr at vedkommende kan gå av med full pensjon (66 prosent) allerede fra han er 62 år, dersom lærerens alder pluss antall år i jobb (som medlem av Statens pensjonskasse) til sammen er 85 år. For å få full pensjon må han selvsagt ha minimum 30 år i pensjonskassen ellers blir pensjonen avkortet forholdsvis, for eksempel 29/30 dersom han bare har jobbet i 29 år. 66 prosent betyr 66 prosent av sluttlønn.

Gunnvor Sen

 

Spørsmålene – og svarene – er kategorisert under følgende temaer: