Ansiennitet 2017-11-24T04:45:15+00:00

 

ANSIENNITET

Går lektor foran adjunkt ved tilsetting?

[Oktober 2017] Jeg har et spørsmål om utdanning versus erfaring når det gjelder tilsetting i skolen. Jeg er selv ferdigutdannet lektor med tilleggsutdanning, men jeg har ingen arbeidserfaring i skolen utover praksis gjennom lektorutdanningen. Betyr det at om jeg søker en stilling i videregående skole, så kan skolen heller ansette en adjunkt (med relevante studiepoeng), som har jobbet noen år i skolen og dermed har praktisk undervisningserfaring, enn meg som er nyutdannet med høyere utdanning og flere studiepoeng?

Lektor

SVAR: Det er ingen automatikk i at den med lengst utdanning går foran en med kortere utdanning, så lenge begge har tilstrekkelige studiepoeng. Så svaret er ja, så lenge adjunkten har det tilstrekkelige antall studiepoeng i fagene som er lyst ut og har flere års arbeidserfaring, så kan skolen ansette ham eller henne framfor en med lengre utdanning og ingen arbeidserfaring. Det gjelder i hele skoleverket, fra barnetrinn til videregående skole. Hvis ingen har arbeidserfaring, vil vanligvis den med best utdanning foretrekkes. Det er imidlertid alltid en helhetsvurdering som blir tatt av søkerne etter et intervju, så du vil helt sikkert ha gode sjanser til å bli tilsatt, uansett.

Gunnvor Sen

 

Hva blir min ansiennitet?

[Oktober 2017] Hva er reglene for ansiennitet i forhold til stillingsprosent og det å være fast ansatt? Jeg har jobbet fire måneder i vikariat ved en skole og tre år i en 20 prosent stilling ved en kommunal omsorgsbolig. Får jeg ansiennitet for dette?

Student

SVAR: Ja, det gjør du. Du får fire måneder ansiennitet for vikariatet og tre år for din 20 prosent stilling på omsorgsboligen. Stillingsstørrelsen har faktisk ingen betydning. Det foreligger en dom fra Arbeidsretten i 2011, som sier dette, at deltidsarbeid gir full ansiennitet. Om det er fast stilling eller vikararbeid, spiller heller ingen rolle. Det blir like mye i ansiennitet.

Gunnvor Sen

 

Regler for lønnsansiennitet

[Juni 2017] Hva er reglene for ansiennitet i forhold til stillingsprosent og det å være fast ansatt? Jeg har jobbet seks måneder i vikariat ved en skole og fire år i en 20 prosent stilling ved en omsorgsbolig. Får jeg ansiennitet for dette?

Nyutdannet lærer

SVAR: Ja det gjør du. All offentlig tjeneste gir deg lønnsansiennitet, uansett om du er fast ansatt eller vikar. Du får seks måneders ansiennitet for vikariatet og fire år for din 20 prosent stilling på en omsorgsbolig. Stillingsstørrelsen har faktisk ingen betydning. Det foreligger en dom fra Arbeidsretten i 2011, som sier at deltidsarbeid gir full ansiennitet. I tillegg får du ansiennitet for omsorgsarbeid i heimen i inntil tre år (pass av barn eller stell av syke, gamle), verneplikt, pluss relevant arbeid i det private næringsliv.

Gunnvor Sen

 

Hvor lenge kan jeg gå som vikar?

[Desember 2015] Jeg tar lærerutdanning, men jobber samtidig som lærer på en videregående skole. Hvor lenge kan en skole la deg som arbeidstaker gå på midlertidig ansettelse innen yrkesfag, det vil si ansette deg ett år av gangen, år etter år? Jeg er klar over fireårsregelen, men har hørt litt ulikt angående dette.

Kommende lærer

SVAR: En lærer uten godkjent utdanning har aldri rett på fast tilsetting, samme hvor mange år han eller hun jobber. Det er fordi det er lovfestet (opplæringsloven) at man må ha godkjent lærerutdanning for å tilsettes fast. Bestemmelsen i arbeidsmiljøloven om krav om fast tilsetting etter fire år som vikar (nå er det faktisk tre år) vil derfor ikke gjelde i læreryrket for en som ikke har godkjent lærerutdanning. Noe annet er det at du kan be om å få tilsetting på vilkår, det vil si på vilkår av at du fullfører utdanningen din innen en bestemt tid. Tiden avtales mellom lærer og rektor. Denne bestemmelsen er hjemlet i opplæringsloven § 10−6 a og er svært vanlig på yrkesfag. Hvis du får en slik tilsettingsform, så er du å betrakte som fast tilsatt og kan bare sies opp på samme vilkår som andre fast tilsatte. Men dersom du ikke blir ferdig med utdanningen innen den avtalte tiden, så opphører din status som fast tilsatt umiddelbart.

Gunnvor Sen

 

Avbrytes tjenesteansienniteten?

[Desember 2015] I forbindelse med nedskjæringer og kutt i min kommune har jeg følgende spørsmål: Hvordan er reglene om tjenesteansiennitet i forbindelse med at en arbeidstaker har hatt permisjon (permisjon for å prøve seg på en jobb i det private)? Vil man da beholde tjenesteansienniteten eller må man begynne fra null igjen? Dette vil ha stor betydning når det skal kuttes stillinger i kommunen. Det er mange ansatte som har lang fartstid. Jeg kan bare finne regler som omfatter lønnsansiennitet.

Bekymret tillitsvalgt

SVAR: Lovbestemte permisjoner, slik vi finner dem i arbeidsmiljøloven, avbryter ikke tjenesteansienniteten. Avtalebestemte permisjoner likeså, det vil si de vi finner omtalt som en rettighet i hovedtariffavtalen. Når det gjelder overtallighet, så pleier de fleste kommuner, i samarbeid med de tillitsvalgte, å lage sine egne regler for det, basert på lover og avtaler. De lovbestemte og avtalebestemte permisjonene kan de selvsagt ikke endre på.

Når det gjelder såkalte frivillige permisjoner av den typen du omtaler, så vil jeg tro at de fleste kommuner ikke ser på det som avbrudd, for man er jo fremdeles ansatt, selv om man har permisjon. Du bør derfor undersøke hvilke regler din kommune har utarbeidet.

Gunnvor Sen

 

Faller lokalt tillegg vekk ved opprykk?

[November 2015] Jeg har tatt 60 studiepoeng i engelsk, og har rykket opp til adjunkt med tilleggsutdanning. I min adjunktstilling hadde jeg et personlig tillegg på 6500 kroner. Dette er nå fjernet i min nye stillingsbeskrivelse. Er det riktig?

Medlem

SVAR: Nei, det er ikke riktig. Det er riktig at det sto som egen bestemmelse i den forrige hovedtariffavtalen (at ved endring av stillingskode, faller lokale tillegg vekk), og jeg kan tenke meg at det er den bestemmelsen de fremdeles bruker. Men den avtalen gikk ut i fjor og i det nye lønnssystemet og den nye avtalen, er ikke denne bestemmelsen med lenger. Det nye lønnssystemet skulle jo ta høyde for at lokale tillegg skulle følge med når man rykket opp i lønn. Man rykker opp i lønn ved endring av stillingskode også, og det er ikke tatt noen forbehold om at i slike tilfeller faller lokale tillegg vekk.

Tvert imot står det faktisk eksplisitt i Vedlegg 6 til hovedtariffavtalen KS, side 109, under overskriften videreutdanning, at «Ved innplassering i ny kode beholdes tjenesteansienniteten og lokale lønnstillegg gitt i tillegg til tidligere minstelønn, dog slik at man ikke beholder lokale lønnstillegg som dokumentert er gitt for den samme tilleggsutdanning som inngår i grunnlaget for innplassering i ny stillingskode». Det betyr at, med mindre du har fått det lokale tillegget på grunn av studiepoeng i engelsk, så skal du ha det. Du bør ta med deg hovedtariffavtalen KS inn til rektor og ta en prat med ham. Da ordner det seg sikkert.

Gunnvor Sen

 

Hvilken lærerlønn får jeg?

[Oktober 2015] Jeg er medlem og har et par spørsmål om lærerlønn, som jeg håper du kan svare på. Jeg har fireårig universitetsutdanning fra Polen i skandinavisk språk og litteratur, godkjent av NOKUT som likestilt med 240 poeng i Norge. Dessuten tar jeg siste semesteret i master i nordisk språk og har cirka fire års undervisningserfaring fra Norge. I det siste har jeg hørt masse skrekkhistorier om at jeg faktisk kommer til å få lønn som ufaglært hvis jeg begynner å jobbe rett etter master og uten PPU, til tross for flere års erfaring. Stemmer dette? Er kravene de samme både for lærere som jobber på grunn- og videregående skole, og de som jobber i voksenopplæringen?

Snart lærer

SVAR: Dersom du ikke tar PPU, så er det helt riktig at stillingskoden din blir «lærer uten godkjent utdanning». Du må ha PPU for å bli godkjent, og bare godkjente lærere kan tilsettes fast. Det er tariffbestemt at «tilsatte i undervisningsstilling uten pedagogisk utdanning, men som fyller de faglige kravene til utdanning og har fag som er med i læreplanen i vedkommende skoleslag … får minstelønn som om vedkommende hadde fullført utdanningen i sin helhet.» Det betyr at du med ferdig masterutdanning og norsk som fag, får lønn som lektor. Dette gjelder i KS-området. KS omfatter alle kommuner i Norge, unntatt Oslo, men Oslo har lignende bestemmelser i sin tariffavtale.

Dersom du søker jobb i voksenopplæringen, så trenger du ikke PPU for å få fast stilling, da det i opplæringslovens forskrifter er gjort et unntak som lyder slik: «Til opplæring av vaksne etter opplæringslova kapittel 4A kan det også tilsetjast personar utan formell pedagogisk kompetanse etter første ledd. Føresetnaden er at vedkommande har vesentleg erfaring med opplæring av vaksne og er eigna til undervisning av vaksne.»

Jeg vil likevel råde deg til å ta det ekstra året med PPU, så slipper du mye krøll. Du vil også få høyere lønn når du har fullført PPU, fordi du da blir lektor med tilleggsutdanning. Begynnerlønnen i KS for lektor med tilleggsutdanning er i øyeblikket, uten ansiennitet av noe slag, kroner 484.200. Med fire års ansiennitet som du i all fall har (du nevner bare undervisningserfaring, men du kan jo ha annet som også gir deg lønnsansiennitet), vil begynnerlønnen din være kroner 499.300. Dette er et minimum, kontaktlærertillegg og slikt kommer i tillegg. Lønn som lektor ligger cirka kroner 15.000 lavere.

Gunnvor Sen

 

Særaldersgrense for gymlærere?

[September 2015] Jeg har hørt at gymlærere kan gå av med full pensjon tidligere enn andre lærere. Stemmer dette?

Gymlærer

SVAR: Ja, dersom man «i det vesentlige» underviser i kroppsøving eller bare har kompetanse i dette faget, har man rett til å gå av med full pensjon som 65-åring. Det betyr også at dersom din alder og opptjeningstid i Statens pensjonskasse (SPK) til sammen blir minst 85 år, kan du gå av med full pensjon allerede som 62-åring. For flere opplysninger, vil jeg anbefale deg å kontakte SPK, tlf. 02775.

Gunnvor Sen

 

Må vi vente på rett lønn?

[Desember 2014] I min kommune har ikke vi som skal ha planfestet lønnshopp grunnet ansiennitet fått dette ennå. Kommunen bruker konflikt og manglende årslønn som årsak. Jeg vil anta de mener lokale forhandlinger som ikke er ferdige ennå. Som tillitsvalgt har jeg fått en del spørsmål om dette er riktig praksis. Er det greit at de gjør det slik?

Tillitsvalgt

SVAR: Det er selvsagt ikke god praksis å drøye med rett utbetaling av lønn. Imidlertid må vi vise forståelse for at lønnskontoret er hardt presset, og at man kanskje ikke får alt på plass så fort som man burde. Dere går likevel ikke glipp av lønnsforhøyelsen. Den vil gjelde fra den dagen dere skulle hatt den, men dere vil få etterbetalt. Det er selvsagt irriterende at det ikke kommer på plass i rett tid, men det er neppe så mye annet å gjøre med det enn å anmode kommunen om å tilsette flere folk på lønnskontoret slik at riktig lønn kan utbetales fortløpende.

Gunnvor Sen

 

Ansiennitet som assistent

[Oktober 2014] Jeg jobber i barnehage som assistent, men har nå tatt førskolelærerutdanning på deltid. Det jeg lurer på er hvordan man da beregner ansiennitet? Får man med seg de årene man har jobbet i barnehagen som ansiennitet? Og hva med de årene man har annen arbeidserfaring?

Nyutdannet

SVAR: Alle år som barnehageassistent teller som ansiennitet, uansett om du har jobbet i det offentlige eller i det private. All annen yrkespraksis hos en offentlig arbeidsgiver vil også gi ansiennitet, samt all relevant arbeidserfaring fra det private. I tillegg får du ansiennitet for omsorgsarbeid i inntil tre år og for verneplikt. Dette gjelder hvis du skal jobbe i det offentlige (kommune, fylkeskommune og stat).

Hvis du skal jobbe i en privat barnehage, kommer det an på hvilken tariffavtale som følges i vedkommende barnehage. De fleste private barnehager har bestemmelser som gir deg ansiennitet for alt arbeid som barnehageassistent, men om det gjelder der du skal arbeide, vet jeg selvsagt ikke.

Gunnvor Sen

 

Krav på ansiennitet?

[Oktober 2014] Jeg er nyutdannet yrkesfaglærer med ett års ansiennitet i fylket. Jeg har fått vite at flere av mine medstudenter får ansiennitet regnet ut fra når de startet det yrket de har hatt tidligere. Jeg begynte å jobbe som kokk i 1999. Yrkesfaglærerstillingen er basert på det yrket vi har hatt før, og det er svært relevant for den jobben jeg nå gjør. Jeg underviser i hotell- og restaurantfaget på videregående skole. Har jeg krav på ansiennitet fra 1999?

Yrkesfaglærer

SVAR: Etter Hovedtariffavtalen i KS, kap. 1 § 12, har du krav på ansiennitet for alt arbeid utført i det offentlige, uansett hva. Det betyr at hvis du jobbet som kokk i det offentlige, skal du ha ansiennitet for det. Hvis du jobbet i det private, så får du ansiennitet for relevant arbeid. For en lærer i hotell- og restaurantfag er det selvsagt relevant å ha jobbet som kokk. Da du begynte å jobbe for et år siden, skulle du ha blitt bedt om å oppgi all jobberfaring. Hvis du oppga jobberfaring ved tilsetting, så har arbeidsgiver gjort en feil dersom de ikke har tatt hensyn til det. Du har i så fall krav på etterbetaling. Jeg foreslår at du tar det opp med din rektor. Dersom du ikke har oppgitt din jobberfaring før, så må du snarest gjøre det. Da får du bare beregnet ansienniteten fra du leverte inn papirene. Du får også ansiennitet for omsorgsarbeid i inntil tre år i heimen, og for all verneplikt.

Gunnvor Sen

 

Pensjon for sliten lærer

[Mars 2013] Jeg blir 64 år i april og begynner å føle meg sliten. Jeg står fremdeles i full jobb og har tenkt å gå av med pensjon fra 1. august 2013. Jeg har full opptjeningstid i Statens pensjonskasse. Hva blir min pensjon da? 66 prosent av sluttlønn? Alternativet for meg er antakelig avklaringspenger fra 1. august 2013 i påvente av eventuell uførepensjon, men jeg liker ikke dette alternativet.

Lærer

SVAR: Hvis du tenker på å gå av med AFP, så får du ikke 66 prosent av lønn før du fyller 65 år. Før det er det Nav som betaler AFP og den er lavere. Imidlertid har Statens pensjonskasse en annen ordning som er mye enklere enn først å måtte søke arbeidsavklaringspenger (AAP) og så gå over på uførepensjon. Da trenger du en attest fra legen på at du er fysisk eller psykisk utslitt på grunn av alder. Enkelt og greit. Fra Statens pensjonskasses side om pensjon: «Dersom du må slutte i stillingen din på grunn av alderssvekkelse, kan du ha rett til uførepensjon fra Statens pensjonskasse. Med alderssvekkelse mener vi at du er fysisk eller psykisk utslitt på grunn av alderen. Dette må dokumenteres av lege. Du må ha fylt 64 år før du kan søke om pensjon på grunn av alderssvekkelse. I tillegg må du ha jobbet sammenhengende i minst fem år.» Så vidt jeg har oppfattet, fyller du disse enkle kravene og du har dessuten jobbet sammenhengende i minst fem år. Du blir snart 64 år og da er det bare å søke. Du bør søke om å få pensjonen fra 1. juli. Grunnen til at jeg anbefaler det i stedet for 1. august, er at da blir du ikke trukket for ferien i juli, slik at du får full, ubeskåret lønn i juni, pluss feriepengene, og så begynner pensjonen å løpe fra 1. juli. Hvis du søker om å få pensjon fra 1. august, så blir du jo i lønnsutbetalingen i juni trukket for ferien i juli og sitter bare tilbake med feriepengene. Selv om du da får full lønn i juli, så lønner det seg ikke økonomisk.

Gunnvor Sen

 

Lønnsansiennitet for å ta utdanning?

[Mars 2013] I Hovedtariffavtalen (HTA) Kap. 1 § 12.1.2 står det: «Fravær uten lønn i forbindelse med foreldrepermisjon eller videreutdanning medregnes med inntil 2 års lønnsansiennitet.» Jeg har et medlem som sluttet i det private og hadde to år uten lønn hvor hun tok norsk og pedagogikk. Hun gikk dermed fra å være cand. mag. til å bli adjunkt med tillegg. Arbeidsgiver mener disse to årene ikke skal telle når man regner ut ansiennitet. Stemmer dette? Hun har fått godskrevet tre år hjemme med barn, åtte måneder for stilling i det offentlige før utdannelse, og all praksis etter utført lærerutdanning. Hun har ikke fått godskrevet arbeid i det private før pedagogisk utdannelse, da ikke arbeidsgiver anser dette som av betydning for stillingen. Er det riktig?

Plasstillitsvalgt

SVAR: Her har nok arbeidsgiver helt rett. Den bestemmelsen du refererer til, relaterer seg til noen som er hjemme med barn etter vanlig foreldrepermisjon eller tar videreutdanning, men uten lønn, hos samme arbeidsgiver. Hun hadde avsluttet sitt arbeidsforhold i det private og hadde ingen arbeidsgiver i den perioden, slik jeg har forstått det. De andre vurderingene ser også riktig ut. Hvis ikke arbeidsgiver mener at de jobbene hun hadde i det private var relevante for lærerjobben, så er det dessverre arbeidsgivers rett å vurdere det slik. Kun i åpenbare feilvurderinger tar tillitsvalgte det opp med rektor og sier «Hør her…». Med andre ord, hvis du som tillitsvalgt mener at rektors vurdering er feilaktige, så tar du en prat med ham om det. Det pleier vanligvis å gå greit. Det er småpenger for skolen, men betyr mye for den enkelte. Jeg vet ikke hva hun jobbet med i det private, men for eksempel jobb i barnehage vil jeg hevde er relevant. Jeg tror egentlig at rektorer flest har en fornuftig holdning til dette.

Gunnvor Sen

 

Spørsmålene – og svarene – er kategorisert under følgende temaer: