Lærertetthet og læretretthet

DEBATT: I Tromsø har vi nå hatt et byråd som har kuttet i skolen i fire år. Det har blitt enda lavere lærertetthet enn vi hadde.

Høyre forsvarer kuttene med at økt videreutdanning av lærere gir oss bedre lærere i framtida, og de mener det er effektiv styring av skolen.

Videreutdanninga av lærerne koster ikke kommunen økte utgifter. Budsjettramma til undervisning er ikke økt og det er der videreutdanninga er finansiert. Dermed blir det elevene som finansierer videreutdanninga ved at de får færre lærere i undervisninga. Dette vises imidlertid ikke på individnivå siden det bare har blitt litt dårligere overalt.

I motsetning til Høyre mener Skolens landsforbund (og mange med oss) at lærertetthet er en kritisk suksessfaktor i skolen. Vi har sterkt belegg for det synspunktet.

Forskning er én kilde, og der har vi selvsagt støtte, men det opplagte er kanskje heller å se hvordan andre organisasjoner ser på antallet underordnede per leder, for læreren er en leder. Jo høyere kostnad som følger av feil i arbeidet, jo flere ledere og tettere oppfølging er det. Kvalitetssikring krever oppfølging og oppfølging tar tid.

Skolen er ikke forskjellig fra resten av samfunnet når det gjelder det mellommenneskelige. Det blir lett slurv og dårlig kvalitet på elevenes læringsarbeid hvis læreren ikke rekker å kontrollere og veilede den enkelte.

Slurv og unøyaktighet er dårlige læringsstrategier. Dessverre får det altfor ofte passere fordi læreren ikke rekker. Høyres løsning er å gi lærerne kurs. Det elevene trenger er tettere oppfølging.

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

Samfunnet har endret seg de siste 60 årene. De som ikke passet inn i skolen for 60 år siden kunne dra til sjøs eller finne seg en jobb som ikke krevde utdanning. I den tiden var arbeidslivet på mange vis ungdommens skole. I arbeidslivet lærte de å arbeide, ta hensyn og så videre. I dag krever nesten alle jobber utdanning. Alternativet til utdanning er stort sett ledighet og NAV. Samfunnskostnadene som følger av frafall og manglende utdanning øker.

Det er bare én forklaring på at en lav lærertetthet fortsatt kan godtas, og det er at samfunnet har kunnet leve med et betydelig frafall fra skolen.

Ved å beholde en lav lærertetthet fortsetter skolen å skille ut de som ikke passer istedenfor å kvalifisere dem for livet. Innsats mot frafall som ikke innebærer tettere oppfølging, vil ikke lykkes over tid.

Høyre har tradisjon for omsorg for de som lykkes. I Høyres verden er det de som lykkes som skal gi arbeid til de som ikke lykkes. Det er deres syn på samfunnsdynamikken. Derfor snakker Høyre gjerne om at vi må dyrke fram enda flere nobelprisvinnere. De vil skape kultur for vinnere.

I Høyres skole er det færre lærere mens de har høyere kompetanse. Slik kan de flinkeste bli enda flinkere. Vi må se hva de gjør og ikke høre så mye på hva de sier.

Vi må innse at uten flere lærere kan ikke elevene få tettere oppfølging, fordi oppfølging tar tid. Det er ikke godt nok at de som trenger ekstra oppfølging for å klare seg i skolen ikke får det. Behovet er enormt. Alle partiene på den røde siden av streken ser at det er behov for flere lærere.

Vi må stoppe Høyres skoleutvikling. Vi må øke lærertettheten og få bort læretrettheten.

Knut Overå Fyhn

Hovedtillitsvalgt for SL i Tromsø kommune

 

Hovedbildet til saken er frigjort under denne lisensen [/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]