Glad for at Ap vil vurdere lærerkrav på ny

Skolenes landsforbund er veldig tilfreds med at Marianne Aasen (Ap) erkjenner at vedtaket om økte kompetansekrav ikke var godt nok forankret i skolen. Flere…

5. februar 2016

Runar Nørstad

Både i Skole-Norge og på Stortinget øker bekymringen etter innføringen av nye lærerkrav. – Vi overskuet ikke alle konsekvensene da vi stemte for forslaget i fjor, sier Aps Marianne Aasen til NTB. (Foto: SL)

Skolenes landsforbund er veldig tilfreds med at Marianne Aasen (Ap) erkjenner at vedtaket om økte kompetansekrav ikke var godt nok forankret i skolen. Flere av partiene på Stortinget ønsker omkamp.

 

 

 

– Vi overskuet ikke alle konsekvensene da vi stemte for forslaget i fjor. Vedtaket er ikke godt nok forankret hos partene. Det er rett og slett dårlig politisk håndverk, sier utdanningspolitisk talsperson i Ap, Marianne Aasen, til NTB.

Uttalelsen gleder Anne Finborud, leder i Skolenes landsforbund:

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

SL-leder Anne Finborud.
SL-leder Anne Finborud.

– Jeg setter stor pris på at Aasen så åpent erkjenner at vedtaket ikke var godt nok forankret i skolen og at de stemte for forslaget uten helt å forstå hvilke ulemper det ville føre til. Dette er en klok uttalelse, fordi den er egnet til å styrke troverdigheten til stortingspolitikerne. Den viser at de lytter til et samstemt lærerkorps og skoleledere. Vi har savnet å bli lyttet til i høringsrunder på Stortinget, og håper dette er en snuoperasjon slik at vi får gjenopprettet en god og konstruktiv dialog om skolens hverdag og skolens framtid.

 

Ser at forslaget gir problemer

Stortinget besluttet i juni i fjor å øke kravene til faglig fordypning for lærere som skal undervise i norsk, matematikk, engelsk, samisk og tegnspråk. Både i Skole-Norge og på Stortinget øker bekymringen etter at de nye lærerkravene ble innført 1. august 2015.

Arbeiderpartiet var blant partiene som i fjor sommer bidro til å banke gjennom kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens (H) forslag om å øke kompetansekravene for lærerne.

Nå mener altså Ap det er behov for å se på vedtaket på nytt.

– Vi stemte for det i fjor fordi vi støttet intensjonen bak forslaget. Men vi ser nå at forslaget er gjennomført på en måte som gjør lærerne veldig opprørte og som gir skolelederne store praktiske problemer, sier Marianne Aasen til NTB.

Også Sp, KrF, SV og MDG krever omkamp om de nye kravene.

 

– Må reversere vedtaket

Utdanningskomiteen på Stortinget holdt torsdag høring om de nye kravene. Både Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet og Utdanningsforbundet uttrykte bekymring etter et halvt år med det nye regelverket.

[/fusion_builder_column][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

Høring i KUF-komiteen torsdag: Representantforslag om konsekvensene av innføringen av kompetansekrav for alle lærere. (Foto: SL)
Høring i KUF-komiteen torsdag: Representantforslag om konsekvensene av innføringen av kompetansekrav for alle lærere. (Foto: SL)

Anne Finborud understreker at det gjenstår å se hva innstillingen i saken blir.

– Vi håper ikke komiteen velger å løse denne floken med et kompromiss. Realkompetansevurdering vil kunne gjøre vondt verre for mange. Det eneste ansvarlige i denne situasjonen vil være å reversere junivedtaket. Det vil kunne dempe den uroen som er skapt i skolen, og det vil unektelig også bidra til å gjenopprette noe av tilliten som vi oppfatter som svært svekket i denne stortingsperioden, sier forbundslederen.

Selv om kommunene har ti år på seg til å sørge for at alle lærere har nok kompetanse, mener lærerorganisasjonene at reglene allerede har begynt å slå uheldig ut for enkeltlærere.

Utdanningskomiteen har frist til 10. mars for avgivelse av innstilling. Foreløpig dato for behandling i Stortinget er 17. mars.

 

FAKTA: Nye kompetansekrav for lærere

  • Stortinget besluttet i juni i fjor å øke kravene til faglig fordypning for lærere som skal undervise i norsk, matematikk, engelsk, samisk og tegnspråk.
  • Lærere på barneskolen må ha minst 30 studiepoeng for å kunne undervise i ett av disse fagene. Lærere på ungdomsskolen må ha mist 60 studiepoeng.
  • Kravene ble innført fra 1. august 2015.
  • Kommunene har ti år på seg til å sørge for at alle lærerne oppfyller kravene.
  • Ifølge tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) fra desember 2015 oppfyller ikke 33.255 av lærerne som i dag underviser i disse fagene, de nye kompetansekravene.
  • Dette gjelder 48 prosent av engelsklærerne, 38 prosent av matematikklærerne og 26 prosent av norsklærerne, ifølge GSI-tallene. (Kilde: NTB)

 

Relevante lenker:
SL:
– Stortinget må reversere junivedtaket
SL: – Norske lærere fortjener å bli lyttet til
SL: Står fast på at kompetansekrav skal ha tilbakevirkende kraft
SL: – Seig kamp om lærernes kompetanse
SL: Krever at lærerne påskiltes igjen
SL: Nei til nye kompetansekrav for lærere
SL: – Krav til lærerne i strid med grunnloven
SL: – Svekker lærernes stillingsvern
SL: – Opplever at jeg ikke er god nok
SL: – Feil å «avskilte» allmennlæreren
SL: Lærer – et framtidig deltidsyrke?
SL: – Har krav på fullfinansiert videreutdanning
SL: – Statsråden skaper uro i skolen
SL: Nye krav om relevant kompetanse for å undervise[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]