Enige om ny lærernorm på skolenivå

Klasserom

De borgerlige partiene enige om å innføre en ny grense for hvor mange elever det kan være per lærer i grunnskolen. – Dette er i tråd med SLs skolepolitikk og en god avtale for norsk skole og ikke minst elevene, sier nestleder Terje Moen.

 

Den såkalte lærernormen har vært et stridstema under budsjettforhandlingene, og KrF har kjempet hardt for å få innført en slik grense.

I budsjettavtalen som de fire borgerlige partiene ble enige om onsdag, legges det inn krav om at det maksimalt skal være 16 elever per lærer i 1. til 4. trinn og maksimalt 21 elever per lærer i 5. til 10. trinn.

Fra 2019 strammes dette ytterligere inn til 15 per lærer i 1. til 4. trinn og 20 elever per lærer i 5. til 10. trinn.

 

– Skaper forutsigbarhet

Skolenes landsforbund har argumentert sterkt for at det må innføres en gjennomsnittlig maksimalgrense for antall elever per lærer på skolenivå.

– En norm på skolenivå betyr at store skoler i kommuner med blandet skolestruktur vil nye godt av ordningen og garanterer at ressursene kommer fram dit de skal – uavhengig av skolestruktur i kommunen. En ordning på skolenivå skaper dessuten forutsigbarhet for både lærere og skoleledelse og motvirker sentralisering. Takk til KrF som har fått ordningen i havn, sier nestleder Terje Moen.

 

Medaljens bakside: Kompetansekravene består

I budsjettforhandlingene, fikk Høyre gjennomslag for at kompetansekravene for lærerne i matematikk, engelsk og norsk består. I tillegg er det enighet om at karakterkravet i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene ligger fast, skriver Høyre på sin hjemmeside.

– Forliket betyr at det fortsatt blir vanskelig å få nok kvalifiserte lærere fremover. Det ser ut som at den norske allmennlæreren med dette er død og begravet. Selv om det er enighet om en lærernorm, må vi bare konstatere at vi beveger oss nok et skritt i feil retning i norsk skolepolitikk. Skolenes landsforbund har kjempet hardt for å reversere kompetansekravene, sier Terje Moen.  

– Nå ser det ut som om både avskiltingen og opptakskravet er fredet, i hvert fall fram til evalueringen, fortsetter Moen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

– Fantastisk gave

KrF satte i sitt alternative budsjett av 350 millioner kroner neste år til innføringen av en lærernorm på skolenivå fra og med neste høst. Tiltakets helårseffekt er beregnet til 850 millioner. Men i budsjettavtalen er det kun satt av 200 millioner kroner. Forklaringen er at avtalen legger opp til en trinnvis innføring av lærernormen, skriver NTB.

KrFs utdanningspolitiske talsperson beskriver lærernormen som en fantastisk gave til alle som har barn i grunnskolen.

– Dette betyr at vi får flere lærere som ser den enkelte elev. Vi har bevilget mange penger til nye lærerstillinger tidligere, men vi har dessverre sett at disse midlene er blitt brukt til andre formål. Nå rammer vi inn disse bevilgningene og sikrer oss at de brukes til flere lærere, sier Grøvan til NTB.

Statsminister Erna Solberg (H) sier at Knut Arild Hareide (KrF) har innkassert en blank seier når det gjelder innføring av lærernorm.

–  Jeg synes det er helt greit at vi er ærlige på at KrF har fått en seier for sin modell for hvordan vi skal sikre flere lærere i skolen. Vi har akseptert et tiltak vi ikke synes er det beste, sa statsminister Erna Solberg (H) om innføringen av KrFs lærernorm i Politisk kvarter på NRK P2 torsdag.

 

Skolenes landsforbund gjør oppmerksom på at en lærernorm ikke er det samme som klassedelingstall. En lærernorm fører ikke automatisk til færre elever i klassene, men den sikrer at lærerdekningen blir bedre i store klasser.

 

 

Relevante lenker
SL:
Ap må sikre økt lærertetthet på skolenivå!
SL: Uklarheter rundt ny kompetansereform
SL: Krever minstenorm for antall lærere på skolenivå
SL: – SL sier JA til økt lærertetthet
SL: Skal forske på lærertetthet
SL: Lærertetthet og læretretthet
SL: SL støtter kampanjen for høyere lærertetthet

 

Skolenes landsforbund på Facebook!

 

 

Print Friendly, PDF & Email
Av | 2018-02-12T11:01:29+00:00 23. november 2017|