– Avskiltingen av 33.000 lærere er et angrep på grunnfjellet i skolen

33.000 lærere lever med et svekket stillingsvern, som følge av at de er avskiltet. Takk til dere politikere som forstår at dette er riv…

15. desember 2017

Runar Nørstad

Finborud. Stortinget.

33.000 lærere lever med et svekket stillingsvern, som følge av at de er avskiltet. Takk til dere politikere som forstår at dette er riv ruskende galt, sa forbundsleder Anne Finborud etter høringen i Stortinget fredag.

 

Fredag 15. desember ble det gjennomført en ny høring i Stortinget om kompetansekravene med tilbakevirkende kraft samt tre andre representantforslag, om lærernormen og karakterkravet.

I sitt høringsinnspill til Utdannings- og forskningskomiteen, har Skolenes landsforbund konsentrert seg avskiltingen av 33.000 lærere.

– Skolenes landsforbund ønsker å bruke all tid vi kan på å belyse hvorfor det er maktpåliggende å påskilte alle lærerne som har fått underkjent sin grunnutdanning. Vi har kalt avskiltingen for et angrep på grunnfjellet i skolen, nemlig de erfarne allmennlærerne, sa Anne Finborud, forbundsleder i Skolenes landsforbund, i høringen fredag.

– Drøyt 33.000 allmennlærere, mer enn 75 prosent av dem er kvinner, har tatt sin utdanning i tråd med norsk lov, fått faste stillinger og i årevis undervist i tråd med samfunnsmandatet gitt av Stortinget. Nå er grunnutdanningen til disse 33.000 lærerne underkjent når det gjelder retten til fortsatt å undervise i matematikk, norsk, engelsk og samisk. Dette er allmennlærerne som nå trasker rundt på skolen med et svekket stillingsvern. Også deres status og omdømme er svekket, fortsatte Finborud.  

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fredag 15. desember var det høring i Stortinget om kompetansekravene med tilbakevirkende kraft, som ble innført i 2015. (Foto: SL)

 

– Tap av yrkesstolthet

I sitt høringsinnspill takker Skolenes landsforbund SV, KrF og Sp, som med sine representantforslag vil rette opp en beklagelig svekking av stillingsvernet for de drøyt 33.000 allmennlærerne som er blitt avskiltet, ifølge Anne Finborud.

– Senterpartiet har beskrevet avskiltingen på en treffende måte. Partiet har uttalt at det å fratas muligheten til å undervise videre i fag som en har undervist i over mange år, fører til tap av yrkesstolthet og oppfattes som et angrep på den ansattes faglige integritet og svekker motivasjonen for å fortsette i yrket. Her har partiet rett.

– Ja, en ting er at omdømmet og statusen til lærerne blir forringet, men det fører også til at mange med lang erfaring blir tilsidesatt i fag- og timefordeling på skolen. Dertil vil en ved bytte av arbeidssted stille bakerst i søkerkøen fordi skolene prioriterer lærere med godkjent utdanning i basisfagene. Det er også grunn til å frykte at «smalere undervisningskompetanse» vil øke presset på klassestørrelser og tvinge fram en sentralisering. Dette er en utvikling vi i Skolenes landsforbund sterkt vil beklage, sa Anne Finborud i Stortinget fredag.

Skolenes landsforbund på Facebook!

 

– Uforståelig skolepolitikk

Forbundslederen kom også inn på rekrutteringskrisen i skolen.

– Det er om lag 4.000 ikke-kvalifiserte lærere i grunnskolen. Lærernormen som nylig er vedtatt vil kreve i underkant av 3.000 nye lærerårsverk. Når det først er slått fast at vi skal ha en lærernorm, er det desto mer uforståelig om et flertall på Stortinget vil tviholde på den tilbakevirkende kraften og opptakskravet i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen.

– Det er en spesielt problematisk situasjon ved opptak til samiske høyskoler. En liten gruppe potensielle studenter sammenholdt med kompetansekravet i matematikk gjør dette spesielt utfordrende, sa Anne Finborud.

Skolenes landsforbund undrer seg over hvordan Skole-Norge kan ha havnet i en situasjon der antall ikke-kvalifiserte som jobber i skolen har økt betraktelig de fire siste årene, samtidig som et flertall på Stortinget så iherdig agiterer for betydningen av at elevene får undervisning av kompetente lærere.

«Det er mildt sagt forunderlig at en har innrettet en skolepolitikk som gir som resultat at antall ufaglærte stadig øker. Lærere i utdanningspermisjon må erstattes, og det er ofte av ufaglærte. Det er tankevekkende», skriver forbundet i sitt høringsinnspill.

 

– Gi lærerne tillit

Skolenes landsforbund håper et flertall i Utdannings- og forskningskomiteen finner sammen om å gjøre grep som opphever vedtaket om å gi de nye kompetansekravene tilbakevirkende kraft samt å lempe på opptakskravet ved å endre karakterkravet i matematikk fra videregående skole til karakteren 3.

Forbundsleder Anne Finborud avsluttet med disse ordene:

– Gi tillit! Vi må ha tillit til at lærerutdanningsinstitusjonene luker ut de som ikke er kvalifiserte. Det må uansett være bedre å få en fullt utdannet lærer som «bare» hadde karakteren 3 i matte på videgående skole enn en som er ufaglært.

 

Relevante lenker:
SL: – Gi regjeringa tre på tygga
SL: Nytt Storting, nye muligheter
SL: – Ikke spor av ei krone til pålagt videreutdanning
SL: – Venstre taler med to tunger i skolepolitikken
SL: Lysbakken frir til SL i skolepolitikken
SL: – Opphev vedtaket om tilbakevirkende kraft
SL: – Uforståelig skolepolitikk
SL: Pusher Arbeiderpartiet på fullfinansiering
SL: – Arbeiderpartiet har sviktet 38.000 lærere
SL: Krever fullfinansiering av etterutdanning

 

Skolenes landsforbund på Facebook!

 

Høring i Utdannings- og forskningskomiteen fredag: Anne Finborud (f.v.), forbundsleder i Skolenes landsforbund, Solveig Hvidsten, avtroppende forbundsleder i Skolelederforbundet, Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag, Anne Folkvord, organisasjonssjef i Akademikerne og Svenning Bjørke, leder i Nasjonalt råd for lærarutdanning (NRLU). (Foto: SL)